Margrete Tronds
Margrete Tronds (Margrete Christoffersdatter) – kjent 1565–1599, var datter av Christoffer Trondssønn og Karen Knutsdatter. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår, men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen. I hvert fall nevnes hun som nr. 2 i rekken av de gjenlevende barna ved skiftet i 1578.[1]
Forskningsstatus
Hun nevnes første gang i 1565, da hun blir forlent med kronens gård, Fitje på Stord.[2] Hvorvidt dette skal taes til inntekt for at hun nettopp har blitt enke, eller har vært gift med en person som sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i en sak mot slektningene av sin avdøde ektemann, Amund Lassessønn (Dall),[3] og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og lagmann Christoffer Nilssønn og sogneprest Staffan Erikssønn.[4] Hun omtales siste gang i live i 1599,[5] og som afgl 11. juli 1604.[6] Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun var død allerede i 1602, da arvesaken fra 1604 var oppe ved Bergen rådstue den 14. august dette året.[7] Hun skrev seg til gården Elsaker i 1578[8] og i 1599.[9] Hun skal ha vært 1. gift med Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.[10] Margrete var II.g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574).[11] Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks. likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i DAA fra 1892[12] fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med Bodil Pallesdatter Splid i 1561. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året.[13] En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter (Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. ble adlet i 1527,[14] og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505. At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak fra 1649,[15] der Bodil Jørgensdatter på Onarheim utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ikke den yngre Jørgen Pederssønn (Staur) d.y., lagmann i Trondheim 1565–1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med Gudrun Jonsdatter Teiste. De nevnes som et par i 1575 [16] der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann. At denne Jørgen Pederssønn vitterlig er lik lagmannen, fremkommer i sak fra 1604[17] der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588. Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter(Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.
Barn
Margrete Christoffersdatter(Tronds) skal ha hatt følgende barn med Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.(kjent –1525-1560-):
- Henrik Jørgenssønn (Staur), lagmann i Trondheim. (Antatt g.m. Adelus Andersdatter Benkestokk ). Etterslekt.
- Bodil Jørgensdatter G.m. Hans Jørgenssønn på Onarheim Etterslekt.
Av disse to er Bodil Jørgensdatter dokumentert som en datter av Margrete.[18] Derimot er antagelsen om at Henrik Jørgenssønn var Margretes sønn utelukkende basert på likpreken etter Maren Jørgensdatter(Staur) fra 1685.[19] Senere er denne opplysning tatt for gitt og publisert flere steder i den sekundære litteratur, f.eks. her: Samlinger til det norske folks sprog og historie V.[20]
Det er ikke kildebelagt at Henrik Jørgenssønn (Staur) var Margretes sønn, tvert i mot finnes det svært mange forhold som taler imot dette. I en publikasjon fra mai 2012[21] argumenteres det for hvorfor Henrik Jørgenssønn (Staur) ikke kan være Margretes sønn. Han må derfor, etter konklusjonen som fremkommer i denne publikasjonen, ekskluderes som en sønn av Margrete Christoffersdatter (Tronds).
Margretes eneste sikre barn med Jørgen, antagelig Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.[22] er således kun datteren Bodil Jørgensdatter Onarheim.
Margrete Christoffersdatter(Tronds) hadde følgende barn i sitt II. ekteskap med Amund Lassessønn (Dall) (kjent –1550-1574-):
- Christoffer Amundssønn Dall til Seim, kjent –1589–1604- G.m. Kristine Axelsdatter Fridag . Et barn: Karen Dall (død 1611, uten etterkommere).
- Lasse Amundssønn Dall til Sandvik og Malkenes. Nevnt i 1596. G.m. Birgitte Hansdatter Rød. Barn:
- Ove Dall til Sandvik,
- Ole Dall
- Lavina Dall til Lille Rein.
Begge disse sønnene er kildebelagt som barn av Margrete og Amund Lassessønn (Dall), dels gjennom saken fra 1599[23] og dels gjennom en sak fra Skien i 1619.[24]
Referanser
- ↑ Skiftebrev etter Christoffer Trondssønn 18. september 1578.
- ↑ Norske Rigs-Registranter (NRR) I s. 460.
- ↑ Norske Herredags-Dombøger (NHD) 1578, s. 116f.
- ↑ NHD 1578, s. 184f.
- ↑ NHD 1599, s. 77.
- ↑ NHD 1604, s. 21.
- ↑ NHD 1604, s. 21.
- ↑ NHD 1578 s. 116.
- ↑ NHD 1599, s. 77.
- ↑ Likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685
- ↑ At Margrete og Amund var et par fremkommer flere steder, bl.a. NHD 1578, s. 116 og NHD 1599, s. 77/78. (På side 78 samme sted fremkommer det også at Amund døde for 25 år siden).
- ↑ DAA 1892, s. 133.
- ↑ Se ellers Lars Løbergs artikkel «En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner», NST 36, s. 150 om dette forhold.
- ↑ NRR I s. 12.
- ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a.
- ↑ N. Stene: «Kruckow'erne i Norge», NST 3 (1932), s. 155, med DAA som kilde.
- ↑ NHD 1604 s. 32/33.
- ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a.
- ↑ Likpreken etter Maren Jørgensdatter(Staur) fra 1685.
- ↑ Samlinger til det norske folks sprog og historie V s. 282–288 (1835).
- ↑ Setsaas, Johan M. «Nye funn og betraktninger rundt Margrete Christoffersdatter (Tronds) til nå aksepterte sønn Henrik Jørgenssønn(Staur)».
- ↑ At en Jørgen er faren til Bodil Jørgensdatter Onarheim er åpenbart, men det er ingen sikre beviser for at dette var Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. annet enn påstanden om dette i den sk. likprekenen etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685.
- ↑ NHD 1599, side 77
- ↑ NHD 1619 s. 17f.
Litteratur
- Løberg, Lars. «En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner», NST 36 (1997), s. 143f.
- Meddelelser fra Det Norske Riksarchiv - Bind 2.
- Bidrag til den norske Adels Historie (Ved H. J. Huitfeldt-Kaas) I. Familien Dahl (s. 96–163).