Minnesmerke over skogfinnene, Røgden, Grue Finnskog, Grue kommune
Minnesmerke over skogfinnene står på en odde i innsjøen Røgden i Grue Finnskog langs riksvei 201 like over grensen fra Sverige. Bautaen, som er en ti tonn tung naturstein, ble avduket lørdag 8. august 1970 og består av en tre bronseplater med en kort presentasjon på norsk, finsk og svensk i tillegg til 9 bronseplater med 431 skogfinske slektsnavn.[1]
Minnesmerket heter formelt Rantala (finsk for «strandplassen»), men kalles i daglig tale for «Slektssteinen».[2] Minnesmerket viser 431 finske slektsnavn som frem til 1970 var dokumentert innvandret til den norsksvenske Finnskogen. Listen over slektsnavnene ble satt sammen av de tre forskerne Sigurd Bograng (1907–1976),[3] Olov Olovsson og Richard Broberg, og var resultat av mange års studier i kildemateriale. Noen av slektsnavnene er «normalisert» sammenlignet med skrivemåten i ulikt kildemateriale.[4]
Avduking
Minnesteinen ble avduket lørdag 8. august 1970 i nærvær av en rekke autoriteter fra de tre nordiske landene, i første rekke kansellisjef Heikki Hosia (1907–1997),[5] fra Finland, landshøvding Rolf Edberg (1912–1997)[6] fra Sverige og fylkesmannen i Hedmark, Erling Anger (1909–1999),[7] fra Norge. Minnehøytideligheten var viet stor oppmerksomhet av kringkasting og presse fra Norge og Sverige. Viseordføreren i Solør-Värmland Finnekulturforening, Kåre Torp (1900–1975),[8] ønsket velkommen til de oppmøtte som talte rundt tusen mennesker.
I sin velkomsttale sa Torp: «Vi står her ved rugfinnenes innfallsport til Norge. Finnene kom nok inn andre steder over grensen, men her langst Røgdestranda kom nok de fleste. De slo seg først ned i Värmland, men de trengte store arealer til sine boplasser og til jakt og fiske. Her fant de milevide skoger med blinkende sjøer og tjern. Her manglet hverken fugl eller fisk. Her kunne de bygge sin røykstue og sauna. De følte seg hjemme her fordi dette landet var likt deres eget. Skogene ble til «Finnskoger», og herfra dro de videre innover landet til nye boplasser, helt ned til Nordmarka ved Oslo, Valdres og Numedal og helt til de dype skogene i Trysil, De var pionerer i den bærende form for jordbruk. På grunn av bråtebrenningen fikk de også tilnavnet «rugfinner». De var seige og utholdende uten unntak. De beste skiløperne vi har fostret, er folk med finneblod i årene. De hadde en sisu som har gjort dem verdensberømte. De har også mange etterkommere som har gjort seg kjent både innen kunst, musikk og diktning. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Richard Nordraak hadde finneblod i årene. Kanskje deres forfedre kom vandrende inn nettopp her?»
Forfatteren Åsta Holth (Vestlien) (1904–1999), som selv hadde skogfinske aner og som hadde skrevet flere romaner om skogfinnene, leste opp en prolog for anledningen. Det finske Undervisningsdepartementets kansellisjef[9] Heikki Hosia (1907–1997),[10] uttalte ifølge referatet i Glåmdalen blant annet at «dette minnesmerket peker flere hundre år tilbake i tiden og forteller om finnenes historie om kampen for det daglige brød. Livet fikk en mening i disse uendelige skogtraktene. De fant det de søkte etter. Finland hadde det svært vanskelig i denne perioden med krig og uroligheter i landet. Det har vi hatt århundre etter århundre, og dette skapte en sterk brytningsfølelse blant folket. Vi er stolte i dag over å kunne besøke utvandrernes slekter og beskue deres livsverk. 431 slektsnavn forteller om den store utvandringen som fant sted, og disse har fått sitt navn på denne minnesteinen, som gir uttrykk for skogfinnenes kultur. Det kan stå som motto for kristendommens ord: Hedre din far og din mor, og det skal gå deg vel.»
Redaktør Bror Finneskog (1906–1976),[11] som i skrift og tale hadde vært en forkjemper for og hadde lagt ned mange dagsverk for å bevare finnekulturen, redegjorde i sin tale for arbeidet med å få reist minnesmerket over skogfinnene, blant annet takket være det gode samarbeidet i de nordiske landene. Avdukingsseremonien ble avsluttet med de tre lands nasjonalsanger.
Etterpå ble det lagt ned blomster ved minnesmerket fra flere av de finske kommunene som utvandrerne stammet fra og fra Norskfinsk forening i Oslo. Etter minnestunden ved bautaen dro deltagerne til hjembygdsgården Purala, mens spesielt innbudte dro til sentralskolen i Östmark kommune der det var kommunalt arrangert middag med en rekke taler og gaveoverrekkelser. De finske gjestene hadde med seg en rekke flotte gaver i krystall og treskurd. Blant gavemottakerne var redaktør Bror Finneskog og forfatteren Åsta Holth Vestlien. Det ble også overrakt vimpler som heretter skulle pryde hjembygdsgården Purala.[12].
Inskripsjon (om minnesmerket)
Norsk:
Til de strevsomme skogsfinnenes minne / Minnestein reist av Solör-Vermlands Finnkulturforening og Niittaho-Jussis Forening i Helsingfors med stötte fra skogfinnenes hjemmetrakter i Savolaks, Tavastland og Österbotten år 1970».
Finsk:
Uuterien metsäsuomalaisten muistolle / Muistokiven pystyttivät Solör-Värmlands Finnkulturförening ja Niitahon-Jussin Seura metsäsuomalaisten esi-isien Savossa, Hämeessä ja pohjanmaalla olevien kotiseutujen tukemana vuonna 1970.
Svensk:
Till minnet av de idoga skogsfinnarna / Minnessten rest av Solör-Värmlands Finnkulturförening och Niittaho-Jussis Forening i Helsingfors med bidrag från skogsfinnarnas forna hemtrakter i Savolax, Tavstland och Österbotten år 1970.
De inskriberte slektsnavnene på bautaen, her gjengitt i samme rekkefølge som på bronseplatene:
|
|
|
|
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- Ny artikkel på Slektshistoriewiki: Minnesmerke over skogfinnene, Røgden, Grue kommune (tema opprettet i Norsk Slektshistorisk Forenings Forum (Facebook)) 6. oktober 2022.
Referanser
- ↑ «Alt klart for avduking av Finnemonumentet ved Røgden», Østlendingen 30. juli 1970 nr. 173, s. 4; «Finnskogingene ble skuffet: President Kekkonen kommer ikke likevel», Glåmdalen 6. august 1970 nr. 179, s. 6; «Nordisk forbrødring på Finnskogen: Rugfinnene har fått sin bauta», Glåmdalen 10. august 1970 nr. 182, s. 3.
- ↑ På Google Maps er minnesteinen navngitt som «Slektssteinen Rantala», jf. Google Maps, sist besøkt 5. oktober 2022.
- ↑ Jf. artikkelen «En av Finnskogenes store sønner er død», Totens Blad 28. september 1976 nr. 112, s. 5, jf. også Sveriges Dödbok 1830–2020, Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2020: Eskilstuna, Eskilstuna kn (Södermanlands län, Södermanland), Ostandardiserad födelseplats: S Finnskoga (Värmlands län). Källor: MTL 71, RTB 76. Post-ID: SDB7_02540055.
- ↑ Nesholen, Birger. «Slektssteinen Rantala på Grue Finnskog. Minnesmerke over de innvandrede skogfinske slektene», Finnkultur nr. 1, 2018, s. 18.
- ↑ Heikki Hosia (Wikipedia, finsk, versjon 1. april 2022 kl. 16.46), jf. Heikki Hosia (Wikipedia, svensk, versjon 8. mai 2022 kl. 17.32).
- ↑ Rolf Edberg (Wikipedia, svensk, versjon 21. mars 2022 kl. 02.35).
- ↑ Erling Anger (Wikipedia, norsk bokmål, versjon 1. august 2022 kl. 19.04).
- ↑ «Kåre Torp er død», Glåmdalen 14. mai 1975 nr. 108, s. 5.
- ↑ Den svenske tittelen kanclisjef, også brukt i Finland, tilsvarer departementsråd i Norge, jf. Kanslichef (Wikipedia, svensk, versjon 11. februar 2022 kl. 12.01 --> en bedre kilde for tittelen bør fremskaffes.
- ↑ Heikki Hosia (Wikipedia, finsk, versjon 1. april 2022 kl. 16.46), jf. Heikki Hosia (Wikipedia, svensk, versjon 8. mai 2022 kl. 17.32).
- ↑ «Bror Finneskogs livsgärning avslutad», Finnbygden nr. 1, 1976.
- ↑ Avsnittet om avdukingen bygger på artikkelen «Nordisk forbrødring på Finnskogen: Rugfinnene har fått sin bauta» i Glåmdalen 10. august 1970 nr. 182, s. 3.
Litteratur
- Nesholen, Birger. «Slektssteinen Rantala på Grue Finnskog. Minnesmerke over de innvandrede skogfinske slektene», Finnkultur nr. 1, 2018, s. 18–23.