Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger (bok)

Tittel		Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger = Norway in America. Bibliographical collections
Forfatter(e)		Andersen, Thor A.
Utgiver		Amerikansk Institutt, Universitetet i Oslo
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1982
Sideantall		89 s.
Språk		Norsk Engelsk
Noter		Inneholder bare bokstaven A
Bibliotekkatalog		Oria
Digitalt tilgjengelig		NB

Universitetet i Oslo ga ut sjefsbibliotekar Thor M. Andersens (1897–1979) Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger i 1982.

Bibliografien fikk et stort omfang, og inneholdt litteratur skrevet av og om norsk emigrasjon til Amerika og Canada, trykt 1825–1930. Den inneholdt referanser til bøker, pamfletter og artikler i aviser og tidsskrifter på norsk og engelsk, blant mye annet også nekrologer. Det utgitte heftet omfattet bokstaven A.

Etter bibliografens død ble hele materialet konvertert til en søkbar database med ca. 50 000 poster. I databasen kan man slå opp på forfatter, tittel, personnavn eller stedsnavn, enkeltvis eller i kombinasjon. Det er ikke lagt til kontrollerte emneord, og man må derfor søke på ord i tittel ut fra både gammel og ny skrivemåte. De biografiske forfatteropplysningene ble ført frem til 1978. Databasen kan være til stor nytte for forskere, lokalhistorikere og slektsgranskere.

Omtaler og anmeldelser

Professor Per Winther (1947–2012) anmeldte Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger i Genealogen 1997.

«Har man en oldefar som utvandret fra Uvdal til Minnesota mot slutten av forrige århundre og man er nysgjerrig på om karen etterlot seg tanker på prent, eller om noe ble skrevet om ham, finnes det nå et utmerket redskap for å finne ut noe om dette.

Er man historiker med den norske emigrasjonen til Nord-Amerika som emne, har man fått et uunnværlig hjelpemiddel. Kort sagt, for personer som er interessert i det norske Amerika og Canada – forskere, bygdehistorikere, slektsgranskere, medlemmer av lokale historielag – er det nå skapt adgang til et veritabelt skattkammer, nemlig Thor M. Andersens Norway in Amerika: Bibliographical Collections. Samlingen er unik i sin bredde og representerer et betydelig kulturhistorisk bidrag. Sigmund Skard rangerte den på linje med J.B. Halvorsens og Halvdan Kohts Norsk forfatterlexicon i betydning. Ingen annen etnisk gruppe i Nord-Amerika kan vise til noe lignende.

På det personlige plan utgjør bibliografien et livsverk helt utenom det vanlige. Thor M. Andersen (1897–1979) var bibliotekar av yrke. Han arbeidet ved Universitetsbiblioteket i Oslo fra 1920 til 1946, da han ble utnevnt til sjefsbibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. Som ung bibliotekar fikk han stipend for å reise til Amerika; målet for studieoppholdet var å lage en bibliografi over alt som var skrevet av og/eller om de norske i USA og Canada. I løpet av to år fant han et betydelig materiale. Tilbake i Norge fortsatte han innsamlingen ved siden av jobben som bibliotekar. Som pensjonist drev han dette arbeidet mer eller mindre på full tid. Alt i alt laget Andersen ikke mindre enn 55.000 håndskrevne kort med referanser til skriftlige nedtegninger om ulike aspekter ved de norskættedes liv i USA og Canada.

Referansene er hentet fra et vidt spekter av skriftlige kilder i USA, Canada og Norge, trykket i tidsrommet 1825–1930. Andersen mente selv at han dekket ca. 60% av det eksisterende materialet. Det materialet Andersen samlet referanser til, består av bøker, avis- og tidsskriftartikler, samt et stort antall hefter og pamfletter av forskjellige slag. Det meste er utkommet enten i Nord-Amerika eller i Norge, men det finnes også referanser til tekster som har stått på trykk i andre deler av verden. Forfatterne som er representert, er enten norskfødte nord-amerikanere, norsk-ætlinger, eller også forfattere av annen opprinnelse som skrev om ting som rørte seg i det norske Nord-Amerika i tidsrommet 1825–1930. Opplysninger om forfatterne går fram til 1978. Anvendelsesmulighetene for samlingen er nå de aller beste ved at bibliografien er gjort tilgjengelig for elektronisk søking. Dette kan man få hjelp til å gjøre ved å ta turen til Universitetsbiblioteket i Oslo, eller man kan koble seg til databasen via internett (http:// www.nbo.uio.no./baser/tma. html).

«Forfatter» skal ikke forstås for snevert. Her dreier det seg om alt fra skjønnlitterære forfattere som O.E. Rølvaag og Waldemar Ager, til skribenter av ymse slag, så som prester, biologer, ingeniører, journalister, jurister, lærere osv, alle med ulike former for uttrykksbehov. Spennet i typer av tekster er også svært stort, fra noveller, dikt og romaner, til vitenskapelige artikler, religiøse skrifter, samfunnspolitiske betraktninger, nekrologer og reiseskildringer.

For å gi et lite inntrykk av bibliografiens detaljrikdom kan det nevnes at det bare under bokstaven A finnes data om 328 forfattere (nedtegnet på 2.100 kort) som har fått sine ting trykket i en eller flere av ca. 500 bøker, aviser og tidsskrifter. For hver forfatter finner man alt fra 1 til over 100 referanser, foruten 5–6 linjer med biografiske opplysninger.

Man spør seg hva som får et menneske til å legge ned så mye tid og arbeid i noe som forsåvidt ligger klart på siden av egen yrkesforpliktelse. Som bibliotekar er det klart at Andersen hadde spesielle forutsetninger for å gjennomføre et slikt prosjekt. Når det norske Nord-Amerika ble hans emne, har det saktens å gjøre med hans litt spesielle familiebakgrunn. Hans far var nemlig Magnus Andersen (1851–1938), mannen som unnfanget ideen om å lage en kopi av Gokstad-skipet og seile denne over Atlanteren i forbindelse med verdensutstillingen i Chicago i 1893, hvor den skulle utstilles side om side med tilsvarende kopier av Columbus' flåte. Magnus Andersen ønsket å gjennomføre dette for å vise at det var fullt mulig å krysse Atlanteren i små, åpne båter og for å minne amerikanerne om Columbus' nordiske forløpere. 30. april 1893 la han ut på ferden. Viking, som båten het, viste seg å være svært så sjødyktig og etter omkring en måned til havs, kom Andersen og hans lille mannskap til New York. Senere seilte han på innsjøene til Chicago. Overalt hvor båten stoppet, ble den gitt en strålende mottagelse og Magnus Andersen ble hilset og nevnt i samme åndedrag som Fridtjof Nansen.

Thor M. Andersen levde et vesentlig roligere og nok mindre farvefullt liv enn sin far, men han var etter alt å dømme vel så arbeidssom. Den som gir seg tid til å se på helheten i det arbeidet som er nedlagt i hans bibliografi, kan ikke annet enn å bli imponert, svært imponert. Den som tidligst fikk øye for viktigheten av og formatet i det Andersen holdt på med, var Sigmund Skard; som bestyrer av Amerikansk institutt ved Universitetet i Oslo hjalp han allerede fra slutten av 1940-tallet Andersen i arbeidet, skaffet økonomisk assistanse og presset på for å få bibliografien utgitt. Men Andersen må ha vært ikke så lite av en perfeksjonist. Han ville ikke gi fra seg manus mens han levde og det var først ved hans død at man til fulle fikk skue omfanget av hans innsats.

Et omfattende redigerings- og verifiseringsarbeid var nødvendig før samlingen kunne publiseres. Sigmund Skards etterfølger som bestyrer ved Amerikansk institutt, Per Seyersted, har stått hardt på for å lose dette kulturprosjektet i havn. Ved hjelp av bevilgninger fra en rekke givere og gjennom et samarbeid mellom Institutt for britiske og amerikanske studier (som det nå heter) på Blindern og Universitetsbiblioteket i Oslo ved Faith Ann Sevilä har det endelig lykkes å bringe samlingen ut til et bredt publikum. Det er nå opp til dette publikumet å ta denne helt enestående bibliografiske samlingen i bruk.»

Eksterne lenker

• Nordmenn i Amerika. Thor M. Andersens bibliografi (TMA) (Nasjonalbiblioteket/Nb.no/baser/tma/).
• Utvandring på nettet. På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930. (Apollon.uio.no/artikler).

Litteratur

• Andersen, Thor A. (1982). Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger = Norway in America. Bibliographical collections. Amerikansk Institutt, Universitetet i Oslo, Oslo –  89 s.