Norsk biografisk leksikon. Slektstavler
Tittel | Norsk biografisk leksikon. Slektstavler | ||
Utgiver | Kunnskapsforlaget | ||
Utgivelsessted | Oslo | ||
Årstall | 2005 | ||
Format | CD-ROM | ||
Språk | Norsk | ||
Noter | Se bind 10, s. 415–417 Family TreeMaker 2006 (versjon 13.0.285). Databaseprogram for slektsgransking | ||
Bibliotekkatalog | Bind 10. Oria | ||
Kunnskapsforlaget ga ut Norsk biografisk leksikon. Slektstavler[1] i Oslo 2005.
Bind 10 av verkets utgave fra 2005 inneholder slektstavler på en optisk plate (CD-ROM). Norsk biografisk leksikon inneholdt ca. 6000 biografier av høy kvalitet, og slektstavlene skulle vise forbindelsene mellom disse. Familier med flere enn tre personer medtatt i Norsk biografisk leksikon har fått sin slektstavle. Slektstavlene er rimelig oppdatert i henhold til forskning publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Det gis ingen kildereferanser, og hypoteser presenteres som fakta. Anmelderen mente at slektstavlene ikke har noen genealogisk verdi utover å illustrere personbiografiene.
Jon Gunnar Arntzen ga et tilsvar til anmeldelsen i Genealogen 2006.[2]
Omtaler og anmeldelser
Lars Løberg anmeldte Norsk biografisk leksikon. Slektstavler i Genealogen 2005.[3]
«Norsk Biografisk Leksikon (NBL) har med sine 10 bind og ca. 6000 biografier vært et stort og viktig nasjonalt løft. Redaksjonen har knyttet til seg en mengde fagfolk, og det er kvalitet over personskildringene. Og som prikken over i-en skulle det 10. og siste bindet ledsages av tabelloversikter og slektstavler. Slektstavlene er samlet i en egen CD som følger som vedlegg, mens selve registeret over de slektene som er behandlet er trykt i selve bindet.
Valget av å utgi slektstavlene som egen CD framfor å trykke dem fortløpende i leksikonet kan sjølsagt diskuteres. En sak er omfanget, 465 slekter fordelt på 433 slektsdatafiler ville langt på vei vært et bind alene. Samtidig ville det åpenbart være mer lesevennlig om slektstavlene fulgte slektsnavnene i det enkelte bind. Fordelen med å samle dem i en separat CD er vanskeligere å se, bortsett da fra om en ønsker lettvint å bringe med seg denne type informasjon eller for enkelt å lage egne utskrifter. Likevel, digital utgivelse av slektsbøker og -tavler er kommet for å bli. Og med den prestisjen som Kunnskapsforlaget legger i NBL, var det grunn til å ha høye forventninger også til slektsdelen.
Førsteinntrykket er da heller ikke ille. Tavlene er laget i standard format ved bruk av ett og samme registreringsverktøy. Og med CD-en følger en fullverdig utgave av slektsdataprogrammet FamilyTreeMaker (FTM), versjon 2006. Dette innebærer at en på én og samme gang kan sette sammen den tavletype en selv måtte ønske, og en kan også registrere sine egne personer inn, om en da ikke skulle være blant de utvalgte som allerede er registrert på CD-en.
Utvalgskriteriene for hvilke slekter som er tatt med, er greie nok. Det gjelder familier hvor minst tre medlemmer har fått egne biografier i NBL, og oversikten for den enkelte slekt skal normalt dekke minst tre generasjoner. Tavlene skal også gi opplysninger om ektefeller, og på så sett bidra til å gi innsikt i familierelasjoner ut over rent lineært slektskap. Så langt ifølge brukerveiledningen. Selve installasjonsprosessen var en overkommelig affære, og for en som selv bruker FTM, var det bare å gni seg i hendene. Men gleden skulle vise seg å være kortvarig. Det er kanskje vel naivt å forvente omfattende slektstavler når hovedhensikten er å illustrere forbindelsene mellom de personene som omtales i leksikonet. Og vel er det ambisiøst å skulle gjennomføre den nødvendige grunnforskningen for å sette sammen slektstavler over mindre kjente og uutforskede familier. Kanskje er det til og med urettferdig å anmelde CD-en uten systematisk å samholde hver enkelt slektstavle med de opplysningene som gis om de samme personene i selve leksikonet. Men CD-en er nå engang laget som et separat produkt, og det minste en kunne forvente er da at CD-en står på egne ben. Det gjør den definitivt ikke.
Selv familier som har fått store påkostede genealogier skrevet, og hvor stamtavlekompillatørene bare behøvde å egne seg til ren avskrift og registrering, har her fått minimalt med av sine familiemedlemmer. Bruksområdet reduseres dermed til å være rent illustrativt, og det har således ingenting utenfor de sidene i leksikonet som omfatter samme familie å gjøre. Den genealogiske verdien av CD-en er lik null. Dette fordi FTM, som har tilnærmet ubegrenset med lagringsplass hva personinformasjon angår, ikke brukes til å gi kildereferanser. Vi får i beste fall vite yrkestittel og viktige år i personens liv, men verken originalkilder eller litteraturreferanser gis på personkortene. Hovedparten av min ergrelse har gått utover sammenstillingene av middelalderslektene, som er det området jeg selv har arbeidet mest med. Og vel skal kompillatørene ha honnør for å være rimelig oppdaterte på sine slekter hva angår nye forskningsresultat publisert i NST, men samtidig oppdager en at alle de forbehold som tidligere genealoger har gjort greit elimineres på CD-en. Hypoteser fremstilles her som fakta, nettopp fordi det bare er selve sluttproduktet som vises og det sluttproduktet ikke har nødvendige referanser.
En kan av og til også undres over tavlelogikken. Det tok meg faktisk en god stund å oppdage at Hestbøætta[4] i slektsdelen ikke er behandlet som egen slekt, men bare oppført som en integrert del av Ståreimætta,[5] en forbindelse som i følge CD-en går gjennom en rad av kvinneledd og som viser en forbindelse jeg vil hevde det vil være helt umulig å dokumentere. Eksempelet er kanskje både grelt og enestående, men det illustrerer likevel at denne CD-en ikke kan erstatte slektsmonografiene og de genealogiske fagartiklene.
Har hensikten med å samle slektstavlene på en CD i stedet for å trykke dem vært å spare penger fra utgivers side, så har prosjektet vært mislykket. CD-en har ingen bruksverdi utover de personbiografiene den skal illustrere, og den bør følgelig aldri brukes uten samtidig å åpne leksikonbindene. Forlaget har etter min mening kastet penger ut av vinduet ved å handle på denne måten. CD-en er ikke Kunnskapsforlaget eller NBL verdig. Jeg vil i hvert fall gjøre mitt beste for å glemme at CD-en i det hele tatt eksisterer. Lars Løberg»
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Slektstavler. [CD-ROM]. Kunnskapsforlaget, Oslo, 2005.
- ↑ Arntzen, Jon Gunnar. «Om å stå på egne ben – eller skyte seg i foten. Tilsvar til Lars Løberg: «Norsk Biografisk Leksikon – slektsdelen», i Genealogen nr. 1/2006», Genealogen, hefte 2, 2006, s. 46–52.
- ↑ Løberg, Lars. «Norsk biografisk leksikon – slektsdelen», Genealogen, hefte 1, 2006, s. 51–52.
- ↑ Hestbøætten (Store norske leksikon/snl.no).
- ↑ Stovreimsætten (Store norske leksikon/snl.no).
Se også
Eksterne lenker
- Norsk biografisk leksikon (Lokalhistoriewiki.no).
- Norsk biografisk leksikon (nbl.snl.no). Søk i Norsk biografisk leksikon.
Litteratur
- Anonym (2005). Norsk biografisk leksikon. Slektstavler. Kunnskapsforlagt, Oslo – CD-ROM .