Norske Intelligenz-Seddeler

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Norske Intelligenz-Seddeler kom ut for første gang 25. mai 1763, og var Norges første ordinære avis. Avisen ble startet i Christiania av boktrykker Samuel Conrad Schwach. Samuel Conrad Schwach fikk først fullmakt til å etablere boktrykkeriet i Christiania i 1758. Avisutgivelsen var i utgangspunktet avhengig av kongelig privilegium. Men Schwach fant en nisje i privilegieordningen gjennom å unngå stoff som krevde privilegium, dvs. nyheter og beretninger om regjeringshandlinger, politikk etc. annonser. Av avisens fire små sider var to reservert for annonser, resten inneholdt økonomiske eller religiøse betraktninger samt religiøse vers. Til folk sa han «dette er et stort fremskritt, selv i disse moderne tider, Sverige og Danmark har lenge ligget før oss. Det var på tide å få en norsk avis». Den kom ut mer enn 150 år etter verdens første avis, som ble utgitt i Antwerpen. Avisen inneholdt for det meste underholdning og annonser i begynnelsen. Det var først etter 1814 at den politiske interessen ble tatt opp. I 1815 ble den solgt til Cristiania opfostringshus (Waisenhuset). Ved opprettelsen av den offisielle Norsk Kundgjørelsestidende i 1882 mistet avisen sitt vesentlige økonomiske grunnlag. I 1883 gikk bladet over til et privat interessentskap, som la det om til å bli en nyhetsavis. I 1890 ble bladet overtatt av Hjalmar Løken, som gjorde det til talerør for Venstre. Norske Intelligenz-Seddeler ble lagt opp i 1920 og gikk over i avisa Verdens Gang." [1]

Disse enkle avisene gir et innblikk i dagliglivet i Christiania fra 250 år siden og framover i tid. En kan en finne mye stoff både til sin egen slektshistorie og lokalhistorie. Nasjonalbiblioteket har skannet Norske Intelligens-sedler slik at de er tilgjengelige på nb.no. I det første nummeret kan vi på siste side lese følgende om avisen:

Disse Norske Intelligenz- seddeler kan Ugentlig avhændtes i Bogtrykkeriet, hvert No. for 2 sz. Men dersom fra andre Stæder skulde blive saadant et Antal forlangte, at man kunde see at Omkostningerne kunde erstattes, vil man give sig Umage at faae samme besørgede. Og de, som derudi vil have noget indrykket til deres Fordeel, for Exempel: Skibe, for Fragter af Passagerer, eller Stykgods at erholde. Indkomne Skibe med Ladning; Huuse og andet til Leje eller til Kiøbs; Vahres Forhandling i Huusene eller i Bogtrykkeriet; Auctioner; Tienester ledige; Tienest=søgende; Capitaler til Laans at bekomme eller at udsætte. Tabte eller fundne Sager; eller deslige, betaler for hver Bekjendtgiørelse paa halv eller brudt side under 6 Linier 4 sz., og over 6 Linier efter nærmere Foreening.”

I første nummer får vi bl. a. råd ”Om Citroner at forvare Vinteren over i Norge”, vi får vite at det i Kristiansand vil det bli holdt auksjon over ”Afgagne Biskop Spidbergs Bøger”; det er en ledig stilling som gårdsdreng med ”kun klæder og kost” som lønn; diverse varer, samt en løkke er til salgs; antall fødte og døde samt en vielse; Under ”Bortkommne og igjenfundne sager” er det en sak om en ”omløpende Qvinde” som er arrestert og en del av tyvegodset som savner eiermann er ramset opp. Det er ankommet 51 skip med forskjellige varer fra den 1. til den 10. mai.

To tilfeldig valgte klipp fra 7. juli 1774 som taler for seg selv:

"Fra Sorenskriver Devegges Gaard er sidste Søndag udkommen 2 hvide, graaspraglede Ænder. Den som kand skaffe samme tilbage, lovers Finderløn.”

Natten til den 2den September haver Tyvene øvet sig saa grovt paa min Løkke uden for Byen, opbrudt Laave og Lade=Dørene, i den Mening at træffe træsked Korn, men til al Lykke var det endnu utræsked; De har da med sig staaled Kroger, Laas og Kramper, en fiirkantet Jern Skuffe med Birke Skaft, samt en Jernbeslagen Skuffe og en Hakke; saa ombedes alle og enhver, som dette bliver fahlbuden, at anholde samme; og

bliver Tyven opdaget, lover jeg derfor 2 Rigsdaler, ei alleene for den store Skade som er skeed, men for at den efter Loven kand bekomme sin Løn. I Fremtiden advares og de, som paa uberettigede eller Natte=Tider indsnige sig paa, min Løkke, at de maa tage Skade for hiemgield, om de beskadiges ved skarpe Skud, som jeg bruger.

Lars Grønner”

Se første nummer.

Referanser

  1. Wikipedia.