På sporet (bok)
Tittel | På sporet | ||
Forfatter(e) | Strømøy, Tore | ||
Utgiver | Gyldendal | ||
Utgivelsessted | Oslo | ||
Årstall | 2003 | ||
Sideantall | 159 s. | ||
Språk | Norsk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Journalisten Tore Strømøy (1960–)[1] ga ut På sporet[2] i Oslo 2003.
I boken ble episoder i TV-serien «Tore på sporet» gjenfortalt. I tillegg levendegjorde forfatteren sin egen slektshistorie på Frøya i et eget kapittel. Anmelderen anbefaler boken fordi den er god reklame for slektsforskning, og fordi den beskriver hvordan man kan finne nålevende slektninger og den biologiske slekten til adopterte.
Forfatteren ga ut en håndbok i slektsforskning, På sporet av deg selv[3], i Oslo 2006.
Omtaler og anmeldelser
Lars Løberg anmeldte På sporet i Genealogen 2004.[4]
«Når Tore Strømøy skriver bok, er det programlederen og journalisten, mer enn forskeren, som presenterer seg. Det er da også et behagelig gjensyn med seks av hovedpersonene fra ulike «Tore på sporet»-episoder som fyller mesteparten av denne boka. Gjensynet er behagelig både fordi det er interessante personer han skildrer og fordi de bærer vitnesbyrd om at personhistorier og letingen etter mer eller mindre ukjente slektninger faktisk kunne gjøres interessant nok til å samle mer enn en million seere i beste sendetid. Strømøy beviste dermed som programleder det vi som allerede var bitt av slektsbasillen alltid har visst – dette er moro.
Reportasjedelen fyller godt over 100 sider av den 160 sider store boka. Disse sidene er likevel bare som illustrasjoner å regne i forhold til bokas hovedbudskap, som finnes i de to andre og mindre delene. I den første delen presenterer forfatteren sin egen bakgrunn, både med slektsmessig tilhørighet og med sin bevissthet om hvor viktig det er å kjenne sine røtter. Også her flyter teksten lett. Selv den som ikke har slekt fra Frøya vil finne holdepunkter å kjenne seg igjen i og kanskje også ideer til en disposisjon for en levendegjøring av egen slektshistorie. Det er likevel avslutningsdelen, som også har fått tittelen «På sporet», som først og fremst rettferdiggjør en ubetinget anbefaling av denne boka for Genealogens lesere. Delen er riktignok bare på 20 sider, men på disse 20 sidene leverer Strømøy et første samlet bidrag til den kanskje viktigste mangelen ved våre andre lærebøker i slektshistorie – en oversikt over hjelpemidler og fremgangsmåter for å finne frem til nålevende slektninger, heriblant også råd til hvordan en kan trenge gjennom adopsjonsbarrieren.
Boka bruker bare minimalt med plass på anegranskningen, men gir isteden gode tips og håndsrekninger til den nye trenden innen slektsgranskning, særlig tydelig blant norskamerikanere – vår levende historie. Vi vet jo at langt de fleste av denne typen spørsmål allerede har sitt svar i Folkeregisteret, og at det derfor sikkert en dag vil bli mulig å finne det der. Men ingen god slektsforsker lar seg nøye med et slikt svar, og her har Strømøy vært banebryter ved å vise at selv der hvor personvernet slår sterke armer rundt fasitsvaret finnes det veier rundt. Det er bare et spørsmål om å ta fantasien til hjelp. Ansatte ved våre største arkiv vet at Strømøy ikke bare bruker fantasi, men også timevis av offentlig arbeidstid og servicevilje for å nå sine mål. Det er likevel mye mer enn bare arkivhenvisninger å finne i boka, og selv om framstillingen sikkert må omdisponeres og bygges vesentlig ut for å yte full rettferdighet til læreboklesere, er dette så absolutt et fortjenstfullt forsøk.
Strømøy bryter også en annen slektsfaglig barriere i boka. Han retter nemlig en kraftig pekefinger mot myndighetenes håndhevelse av taushetsreglene i adopsjonsforhold. Alle som er blitt adoptert i Norge, har krav på å få opplysninger om sine biologiske foreldre. Men hvis den adopterte dør uten å ha gjort bruk av denne retten, er den adoptertes barn avskåret fra å få vite hvem deres biologiske besteforeldrene er eller var. Strømøy tar til orde for å endre lovverket her, et politisk initiativ med en så klar slektsfaglig begrunnelse at også de ellers upolitiske slektshistoriske foreningene her bør kunne samle seg bak Tore Strømøy. Lars Løberg»
Referanser
- ↑ Tore Strømøy (Wikipedia.no).
- ↑ Strømøy, Tore. På sporet , Oslo, 2003.
- ↑ Strømøy, Tore og Finn Karlsen. På sporet av deg selv, Damm, Oslo, 2006.
- ↑ Løberg, Lars. «På sporet», Genealogen, hefte 1, 2004, s. 56.
Litteratur
- 2003). På sporet. Gyldendal, Oslo – 159 s. (