På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking (bok)

Tittel		På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking
Forfatter(e)		Haakenstad, Liv Marit
Utgiver		Vigmostad & Bjørke
Utgivelsessted		Bergen
Årstall		2015
Sideantall		347 s.
Språk		Norsk (bokmål)
Bibliotekkatalog		Oria

Liv Marit Haakenstad ga ut På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking i Bergen 2015.

Boken dekker de fleste temaer som er av interesse for slektsforskere. Anmelderen anbefalte boken, men anførte at boken trykkteknisk kunne forbedres. I kapittelet om kildekritikk mangler en advarsel mot å kopiere andres data kritikkløst i eget slektsprogram. Anmelderen la til at forfatterens anbefalinger om arkivering av dokumentasjon om personer etter etternavn ikke var heldig, og anbefaler et nummereringssystem i stedet. Kapittelet om fortellerteknikk var derimot viktig og kunne vært lenger. Boken har flere nyttige oversikter og en lang litteraturliste. QR-koder benyttes for å lenke til informasjon på internett.

Omtaler og anmeldelser

Slektsforsker og tidligere formann i NSF Rune Nedrud anmeldte På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking i Genealogen 2015.

«Boken «På sporet av familien» viser en mer moden og reflektert slektsforskers forsøk på å skrive en bok om kilder og metoder i slektsforskning. Etter noen litt famlende forsøk, har det nå lykkes Liv Marit Haakenstad å komme med en bok som bør befinne seg på en slektsforskers bord når han eller hun skal lete etter sine aner. Boken er nok hverken fullstendig eller ufeilbarlig, men det blir en bok om et så stort emne praktisk talt aldri. Dette er i alle fall det siste og beste på markedet når det gjel der slektsforskning i Norge.

Liv Marit har valgt å legge opp boken etter tema, men jeg skal forsøke å gi en kort oversikt basert på generelle betraktninger, og kommer bare kort innom enkelte temaer underveis.

Det ser ut til at Liv Marit dekker de fleste temaer som en slektsforsker bør vite noe om i sin søken etter forfedre. Det er som sagt noen ufullstendige emner og enkelte ting som mangler, men slik vil det være når en skal fatte om mye på en gang. Her er likevel det meste be skrevet og forklart på en god måte.

En del av bildene i boken er ganske små, men dette er vanskelig å få gjort noe med, da bokens størrelse vanskeliggjør større formater. Utfordringen er at en del av skjermbildene har så mye informasjon i seg, at de blir vanskelige å lese.

Boken fremstår som et litt avansert Worddokument satt inn mellom to permer. Designmessig kunne den nok kanskje fremstått mer som en tradisjonell bok, men det er likevel god gjenkjennelse i formatet og mange vil nok føle seg hjemme i en slags Microsoft-utseende atmosfære. Det nye med denne boken er at det er benyttet QR-koder som går til en del av de lenkede sidene på nettet som det refereres til.

Jeg vil ikke utdype hva QR-koder er her og nå, men det er altså mulig å ta et bilde av koden med sin mobiltelefon eller nettbrett, og bruke koden til å komme til den siden som innehol der opplysningene Liv Marit har skrevet om i boken. Det som forvirrer litt er at det kan være flere lenker på et lite tekstområde i boken og det fremkommer ikke hvilken lenke QR-koden inneholder.

Det forklares en del om kildekritikk, falske slektstavler og spredning av dette på internett og på sider som MyHeritage og Geni i innledningen i boken, mens det på side 45–46 legges opp til deling av GEDCOM-filer med andre. Her mangler advarselen om å ukritisk kopiere andres data inn i ditt eget slektsprogram. Det skulle ikke forekomme at seriøse slektsforskere ukritisk kopierer andres verk inn i sitt eget, og i alle tilfeller ikke uten å sjekke og dobbeltsjekke alle forbindelsene.

På side 50 forsøker forfatteren å gi tips om ordning av mapper og filer etter etternavn. Dette er ofte lite konstruktivt når det gjelder norske slekter, som jo ikke bruker etternavn unntatt i spesielle tilfeller. Jeg forstår heller ikke hva som menes når hun i teksten sier ... jenter skal arkiveres på pikenavn... Jeg ville nok heller foreslått et mappe- og filsystem som benyttet et tallsystem, for eksempel basert på anenummer, eller at familier og/eller familiegrener ble lagret i samme mappe.

Forfatteren bruker bare 10 linjer på smartphoner og nettbrett til sammen. Dette er alt for lite i en verden som stadig oftere dreier seg om bærbare enheter, også til leting etter slekt.

Kun 4 sider på navn og navnetradisjoner er også lite, men her finnes det heldigvis flere gode bøker om emnet, slik at dette nok bare lettvint nevnes i denne boken.

Et godt, men kort kapittel er «Hvordan skrive om slekt?». Dette temaet kunne godt vært mye lenger, siden det knapt er berørt i andre bøker om slektsgransking heller. Noe av tematikken utdypes riktignok i et senere kapittel som dreier seg om å skrive slektsbok. For en utdyping av dette temaet kan det med fordel benyttes generelle verk om å skrive fortellinger og skildringer.

Det er brukt veldig lite plass på å beskrive bondebefolkningen og dens kår. For de fleste som har slekt i Norge er det nok her hovedvekten av anenes tilhørighet og skjebner ligger. Det kunne med fordel vært et mye større emne i boken. Når det er sagt, er disse gruppene behandlet noe mer gjennom bokens kildebeskrivelser. Når dette skal beskrives, blir kapitlet langt. Det er ikke så merkelig, for det er mange kilder en slektsforsker skal innom for å få en komplett livshistorie på sine forfedre. Her forekommer det at det er uklart hvor kilden befinner seg, men i de fleste tilfeller fremkommer dette om man leser teksten grundig. Det er derimot ikke alltid klart om materialet befinner seg elektronisk eller i et fysisk arkiv på Statsarkivene. Her må imidlertid Arkivportalen brukes aktivt, i tillegg til Digitalarkivets oversikter. Det som ikke kan fremkomme i en slik bok som dette, er alle de lokale og private hjemmesidene som har informasjoner om lokale slekter rundt om i landet, og ikke minst i utlandet. Her kan nok NSFs Slektshistoriewiki og andre lenkesider gi en bedre oversikt. Det tilkommer jo også nye lenker hver dag, slik at dette aldri kan beskrives i nåtid i en trykt bok. Forfatteren har fått med seg både kjente og litt mindre kjente kilder, og jeg synes hun har gjort en grei jobb her. Riktignok mangler noen, men det er altså vanskelig å favne over alt. En viktig kilde til tidlig slektshistorie er verket Regesta Norvegica, som er en oversikt over de aller fleste trykte og utrykte middelalderbrev som kjennes. I denne oversikten finnes også de tapte dokumentene som har vært kjent tidligere eller er nevnt i andre brever eller dokumenter. Denne kan finnes på nett her: <http:// www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om-regesta.html>

I boken finnes også en del øvelser, disse bør gjennomgås av de som er lite erfarne slektsforskere. Det er nyttige oppgaver å bryne seg på. Til sist i boken er det satt av plass til flere nyttige oversikter. Her finner du både ordlister, kirkekalender, oversikt over viktige historiske hendelser, en liste over sorenskriverier i Norge, tips til videre lesning og en kort liste over nettsider som kan besøkes. Denne siste listen er selvsagt bare en bitteliten brøkdel av sider en slektsforsker bør kjenne, men den kan gi tips til noen nye og mer ukjente hjemme sider som kan være greie å vite om. Jeg savne her også en lenke til NSFs Slektshistoriewiki. Listen over kilder og bøker som er brukt for å skrive boken er omfattende, og vil gi de som vil enda lenger i sin kunnskap en god oversikt over hva som bør leses av annen litteratur om emnet.

Jeg har nevnt at sorenskriveriene i Norge er listet opp for årene 1591 til 1991, men fogderiene mangler, og en oversikt over prestegjeldene ville antakelig ta for mye plass. Her finnes det en egen bok som nok burde vært nevnt.

Boken som Liv Marit Haakenstad nå har fått på markedet er altså en god bok, med gode oversikter og mye interessant stoff. Etter min mening er dette en bok de fleste burde skaffe seg og ha tilgjengelig i sin bokhylle eller ved siden av datamaskinen. Den bør være i kort avstand slik at du kan bruke den slik jeg tror den er ment, som en håndbok og et oppslagsverk under ditt daglige arbeid med slekten din. Jeg kan anbefale denne boken til alle som vil komme videre med sin slektsforskning eller som først nå har tenkt å begynne på dette langvarige arbeidet. Rune Nedrud»

Litteratur

• Haakenstad, Liv Marit (2015). På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking. Vigmostad & Bjørke, Bergen –  347 s.