Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/mai
Heraldikk er fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca. 700 år tilbake, til de store ridderturneringer ute i Europa på Håkon Håkonssons tid. Heraldikk er læren om våpenmerker. Den har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet og benyttes fortsatt av statene, av kommunene, av de militære, av organisasjoner, av bedrifter og av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap eller bønder. I de senere år har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.
Våpenmerker kaller vi også heraldiske våpen eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare våpen. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et våpen består ofte av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens «heraldus», «herold» eller «utroper». Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.