Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen (bok)
| Tittel | Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen | ||
| Forfatter(e) | Mamen, Hans Christen | ||
| Utgiver | Asker og Bærum Historielag | ||
| Utgivelsessted | Sandvika | ||
| Årstall | 1968 | ||
| Sideantall | 110 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Hans Christen Mamen (1919–2009) [1] ga ut Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen [2] i Sandvika 1968.
Prestebiografiene vurderes av anmelderen som gode, og starter med Hr. Jørgen, sogneprest 1557–58. Blant de biograferte er senere biskop i Bergen, Jacob Neumann, som var sogneprest i Asker fra 1805 til 1822. Boken har ikke register og kun et mindre utvalg portretter.
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[3] under signaturen C. S. S.
«Omslaget på denne boken er utført i et slags lerretsaktig materiale og påtrykt en farvelagt illustrasjon av Stein Davidsen. Her ser man han far sjøl stå på prestegårdstunet i samarie og med en bok under armen. Vi ser ham i profil, og den mørke skikkelsen er høyreist og med lysstreif over ansiktet. I bakgrunnen ser vi et tre (en ask?) i silhuett mot blå himmel, lengre borte skimter vi konturene av kirken og høyt oppe en svart fugleflokk mot det blå. På omslagets bakside er anbrakt en vignett av en gammel stubbe med nye skudd fra stammen, også den i svart mot blå himmel.
Boken inneholder prestebiografier – og meget gode sådanne. Den starter med Hr. Jørgen, nevnt som sogneprest 1557–58, og deretter følger de andre biografiene som perler på en snor – så gode er de at denne allegori er berettiget. Mest interesse vil det nok knytte seg til omtalen av Frantz Vogelius, sogneprest i Asker 1740–52 og sønnen Johan Christopher Vogelius, som satt i samme embete 1752–99. Den som har studert Halvard Torgersens charmerende bygdebok om Asker vil huske bildet av Vogelius-støtten, et solid minnesmerke i jern som Asker sogneselskap reiste den yngre Vogelius.
I sine prestebiografier har for øvrig Torgersen ofret 1 ½ side pluss bilde av støtten på sønnen, mens den eldre Vogelius har fått 1 – sier og skriver en linje. Dette har Mamen utlignet ved å skrive 5 sider om faren og 3 ½ om sønnen, hvilket for øvrig neppe har til hensikt å redusere Johan Christopher, som uten tvil var en ualminnelig dyktig mann. Det er imidlertid likeså sikkert at faren, Frantz Volgelius, var verd mer enn en linje som omtale. Ifølge Mamen utga han i 1739 en bok oversatt fra fransk, gjorde mye for skolevesenet og ble ved sin død beæret med et sørgepoem på 22 vers.
Det mest prominente navn i Askers prestehistorie er imidlertid Jacob Neumann, sogneprest i bygden fra 1805 til 1822 da han ble biskop i Bergen. Også han har som rimelig er fått en lang omtale, ja, den lengste i Mamens bok. Neumann var en samtidig av Claus Pavels, der som kjent også var biskop i Bergen (død 1822). Før de kom så høyt på strå var Pavels slottsprest i Christiania og Neumann altså sogneprest i Asker, og som så nærboende unngikk ikke sistnevnte å komme med i Pavels noksom bekjente dagbok. Her ble det nedskrevet at Neumann var en mann som visste å leve. «At beværte sine Venner med tyk Melk og Eggekage, og Hofcavalierer med udvalgte inden- og udenlandske Lækkerier – det er unægtelig Vei til Hæder og Lykke efter Tidernes Leilighed.»
Neumann var på tale som Bergensbisp allerede i 1816 – men da ville han ikke. Pavels – som fikk embetet – hadde skrevet: «Neumann mener han vil tage imod Embedet, kun er det en fatal Omstændighed, at han ikke fra Bergen kan kjøre ind og bukke for Kronprindsen hver Gang denne kommer til Norge.»
Det som her er nevnt er ikke verre enn hva Pavels har skrevet om mange andre, og det skal også nevnes at han etter sin utnevnelse til biskop i 1816 skrev følgende: «Jo mere man lærer at kjende Neumann, jo mere overtydes man om, at han er et meget ædelt Menneske, som Lærer, Mand og Fader lige hæderlig, …» og videre en hel del pent. (se Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger, udgivne i Uddrag av Claus Pavels Riis, Bergen 1864, s. 471).
Noen steder i Mamens bok mangler biografiske data som vel kunne ha vært skaffet, således på s. 37 opplysning om foreldrene til Johan Christopher Vogelius’ to hustruer, født Brinch og Krefting. Videre mangler personregister. Portretter kunne det ha vært flere av, men blant illustrasnonene skal nevnes noen utmerkede tegninger – av Tanum, Haslum og Bryn kirker. Kunstneren som har æren av disse heter Kåre O. Lein. C. S. C.»
Referanser
Litteratur
- (1968). Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Asker og Bærum Historielag, Sandvika – 110 s..