Ringeriks-slekten Færden (bok)
Tittel | Ringeriks-slekten Færden | ||
Forfatter(e) | Sandberg, Sverre | ||
Utgivelsessted | Oslo | ||
Årstall | 1963 | ||
Sideantall | 55 s. | ||
Språk | Norsk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Sverre Sandberg (1878–1973)[1] ga ut Ringeriks-slekten Færden[2] i Oslo 1963.
Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.
Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre».
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred anmeldte Ringeriks-slekten Færden i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1964[3] under signaturen C. S. S.
«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.
Denne slekten, som har spilt en betydelig rolle, kan føres tilbake til gården Ringerike i Sørkedalen. Her bodde i siste halvdel av 1600-årene en mann ved navn Knud, og dennes sønn Anders Knudsen, født ca. 1680, kjøpte gården Bure (Burud) i Norderhov. Han var gift med en datter her, Inger Burud (1690–1760), hvis foreldre var Paul Haagensen Burud og Haagine Jokumsdtr., og av dette ekteskap var bl. a. sønnen Ole Andersen Burud (1717–1806). I ekteskap med Pernille Pedersdtr. Westeren hadde sistnevnte sønnen Anders Olsen (1765–1840), som i 1786 ble eier av Færden gård i Haug. Anders Olsen Færden eide foruten Færden også Enger, senere øvre Klekken i Haug. Han var gift to ganger, først med Marie Olsdtr, Færden (1767–1801), datter av Ole Willumsen Færden og Kari Madsdtr., dernest med Marie Thorsdtr. Breien (1766–1828), datter av Thor Michelsen Breien og Kari Tronsdtr. Helgerud. Fra sønnen av første ekteskap Ole Andersen Færden (1791–1852) og sønnen av annet ekteskap Thor Andersen Færden (1804–79) stammer grener av slekten.
Ole Andersen, som foruten gårdbruker var kirkesanger og lærer, var gift med Anne Olsdtr. Lagesen (1801–91), hvis foreldre var gårdbruker og landhandler Ole Lagesen og Olea Gulsdtr. Og med henne hadde han bl. a. sønnen Anders Olsen Færden (1824–1914). Denne ble artillerikaptein og drev dessuten slektsgården. Han var også sterkt opptatt av sprogstudier og fant videre tid til å skrive innleg om tidens spørsmål både på det militære og på det politisk-økonomiske område. Vi forstår at kapteinen må ha vært noe av en personlighet.
Han ble gift med Sophie Martine Hansen (1825–94), datter av trelastgrosserer m. m. Wilhelm Hansen og Anna Cathrine Wiel. Med henne hadde han 5 sønner, hvorav den ene døde i ung alder. De øvrige var oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923), oberstløytnant Olaf Færden (1852–1917), assessor Anders Færden (1860–1939) samt oberst og generalinspektør for festningsartilleriet Johannes Færden (1862–1916).
Thor Andersen Færden, som ble eier av øvre Klekken gård, giftet seg med Else Marie Wager (1811–86), datter av Lars Henriksen Wager og Inger Marie Olsdtr. Blant deres barn var sokneprest til Norderhov Michael Johan Færden (1836–1912) samt cand.theol. Engebret Moe Færden (1849–1920). Den sistnevnte overtok øvre Klekken. Han var også bestyrer av en flyttbar amtskole i Buskerud, og blant hans elever var Herman Wildenvey, som har hedret sin gamle lærer med et dikt.
Boken om Færden-slekten er et sympatisk arbeid. Man leser den lille boken med glede og sitter tilbake med inntrykk av en dyktig og solid slekt. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014.
- ↑ Sandberg, Sverre. Ringeriks-slekten Færden, Oslo, 1963.
- ↑ C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», NST, bind 19, 1964, s. 236–237.
Litteratur
- 1963). Ringeriks-slekten Færden. Oslo – 55 s. (
- 2019). Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre. Leira i Valdres – 200 s. (