Roald Amundsen. Slekt og miljø (bok)
| Tittel | Roald Amundsen. Slekt og miljø | ||
| Forfatter(e) | Veel, Haakon Anker | ||
| Utgiver | I kommisjon hos Sem | ||
| Utgivelsessted | Halden | ||
| Årstall | 1962 | ||
| Sideantall | 264 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Haakon Anker Veel (1901–1973)[1] ga ut Roald Amundsen. Slekt og miljø [2] i Halden 1962.
Den første oversikten over stamfedrene til polfareren Roald Amundsen[3] ble utarbeidet av Ingebret Aas i 1941, og et opptrykk av denne ble utgitt av Borgarsyssel museum i 2001.
Boken til Haakon Anker Veel er en skildring av både sjømannstradisjoner og slektshistorie. Niels Michelsen kom fra Bohuslen, og slo seg ned på Hvaler der han giftet seg i 1668. Gården Kåre-Hornes i Skjeberg var i slektens eie i 1804. Roald Amundsens far, Jens Engebreth Amundsen, ble skipper og reder og bosatte seg på Hvidsten i Borge. Boken er rikt illustrert.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)[4] anmeldte Roald Amundsen. Slekt og miljø i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1963 [5]
«I 1941 utkom en ganske kortfattet oversikt over Roald Amundsens stamfedre, utarbeidet av Ingebret Aas. Nærværende arbeide tar emnet opp igjen i en meget fyldig skildring av slektens historie og det miljø denne vår berømte landsmann er runnet av – en slekt med solide sjømannstradisjoner gjennom generasjoner, men også fast forankret på landjorden.
Eldste kjente stamfar er Niels Michelsen, som utvandret fra Bohuslen etter at denne landsdel var blitt avstått til Sverige, og slo seg ned på Hvaler. Her ble han gift i 1668 og kjøpte omtrent samtidig en mindre gård, Huser. Ved siden av gårdsbruket drev han som fisker og med fraktfart, og omkom ved forlis like utenfor sitt hjemsted i 1689. Siden hans tid har slekten gjennom flere generasjoner holdt til på Hvaler, men også spredt seg videre til nabodistriktene. Niels Michelsens sønnesønns sønnesønn Amund Olsen (1757–1835) flyttet inn til Fredrikshald, seilte som skipper på egen skute, og la seg opp en solid formue, som han også øket ved eiendomshandel.
I 1804 kjøpte han gården Kåre-Hornes i Skjeberg og bosatte seg der. Etter ham har patronymikonet Amundsen vært fast slektsnavn. Hans sønn Ole Amundsen (1783–1868) var også skipper og reder, men begav sjøen etter at han hadde sittet i engelsk krigsfangenskap en kortere tid, og slo seg til på Hvaler som gårdbruker og fisker. Han hadde 12 barn, hvorav fem sønner, deriblant Roald Amundsens far, Jens Engebreth Amundsen (1820–86), ble skippere og redere av betydelig omfang, etter at de hadde bosatt seg på Hvidsten i Borge.
Forfatteren har trukket frem en mengde utfyllende stoff fra gamle opptegnelser og brev, m. m. Som rimelig er har Roald Amundsen selv fått en utførlig behandling. Boken gir dessuten en detaljert oversikt over de 30 skuter brødrene Amundsens rederi eide i årenes løp, og videre er det tatt inn en fortegnelse over alle seilskip som hørte hjemme i Fredrikshald, Fredrikstad og Sarpsborg fra 1760 til 1920. Foruten det rent slektshistoriske er boken derfor også av stor lokalhistorisk og sjøfartshistorisk interesse. Fremstillingen skjemmes noe av en rekke unødvendige gjentagelser, og det kan nok også være enkelte detaljer en kritikus vil sette fingeren på, men i det store og hele er det blitt en meget interessant og leseverdig bok. Den er rikt illustrert med portretter samt billeder av eiendommer og seilskuter, m. m. S. E.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014.
- ↑ Veel, Haakon Anker. Roald Amundsen. Slekt og miljø, Halden, 1962.
- ↑ Roald Amundsen (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ Sigurd Engelstad (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ S[igurd] E[ngelstad]: «Haakon Anker Veel. Roald Amundsen. Slekt og miljø», Halden, 1962», NST, bind 19, 1963, s. 79.
Litteratur
- (1962). Roald Amundsen. Slekt og miljø. I kommisjon hos Sem, Halden – 264 s.
- (2001). Roald Amundsens stamfedre. Den gamle skipperslekt på Hvaler, Kåre Hornes og Vesten. Borgarsyssel museum, Sarpsborg – 40 s.