Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773 (bok)
| Tittel | Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773 | ||
| Redaktør(er) | Austigard, Bjørn | ||
| Utgiver | Romsdal Sogelag | ||
| Utgivelsessted | Molde | ||
| Årstall | 1990 | ||
| Sideantall | 108 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Romsdal sogelag ga ut Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773 med Bjørn Austigard som redaktør[1] i Molde 1990.
Nøden i Norge på 1770-tallet ble avhjulpet ved «Det kongelige Undsætningskorn» fra Danmark. Amtmannen i Romsdals amt, Niels Krog Collin (1718–1782),[2] sendte innberetning om situasjonen til myndighetene i København. Det ble sendt dansk korn til Romsdal, og alle tildelinger med personnavn, gårdsnavn og mengde korn ble nedskrevet. De fleste fikk ettergitt gjelden i ettertid.
Boken inneholder avskrifter fra fogderegnskap i Romsdal 1773–74, dokument nr. 71 med vedlegg. Den har i tillegg gårds- og stedsnavnregister og register over alle personer med slektsnavn.
Omtaler og anmeldelser
Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1991–92[3] under signaturen P.S.
«På 1700-tallet hører vi ofte om nødsår i vårt land. I 1770-årene var store deler av landet rammet, blant annet også Romsdalen. Embedsmennene sendte innberetninger om truende hungersnød og kanselliet i København reagerte raskt med å sende skuter med korn til de deler av landet som var verst stillet. Hjelpeaksjonen gikk under navn av "Det kongelige Undsætningskorn". I 1773 kom den første skipsladning til Molde med kom.
Det som imidlertid er særlig betydningsfullt når det gjelder Romsdalen er at fogden skrev ned navnene på alle som mottok korn samt hvor de bodde og hvor meget kom de fikk. Dette gjør at det foreliggende bokverk er av betydelig interesse for slektsforskere og lokalhistorikere. Kun en mindre del av kornet ble solgt mot betaling. Storparten ble delt ut mot pant i eiendommer. Imidlertid viste det seg at mange aldri klarte å tilbakebetale gjelden. Høsten 1774 fikk nærmere 500 personer eftergitt denne. Av disse var 55 døde.
De andre var "udi saadanne Fattige omstendigheder at de aldeles intet havde at betale med enten for nærværende eller tilkommende tiid, endeel vare gaaen fra Gaarder Huus og Hiem udi yderste Fattigdom, andre havde med Bettelstaven udi Haanden faaet af Forstræknings Komet forat Frelse Deres Liv udi yderste Nød".
Romsdal Sogelag har nu påtatt seg den oppgave å trykke disse navnelistene, og det er dette som nu er kommet ut i bokform. En interessant detalj i den forbindelse er at mange av husmannsplassenes navn er kommet med. Det er ellers sjelden at de nevnes ved navn på 1700-tallet. Redaktøren har også utarbeidet et gårds- og stedsnavnregister hvilket gjør det lettere å finne frem i boken. Kildeskrifter får vi aldri for mange av, og Romsdal Sogelag skal ha takk for utgivelsen av denne boken. P.S.»
Referanser
- ↑ Austigard, Bjørn. Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773, Molde, 1990.
- ↑ Niels Krog Collin (Lokalhistoriewiki).
- ↑ S[eland], P[er]: «Romsdals fattige og nødlidende almue», NST, bind 33, 1991–92, s. 142.
Litteratur
- (1990). Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige undsætningskorn 1773. Romsdal sogelag, Molde – 108 s.