Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet (bok)
Tittel | Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet | ||
Forfatter(e) | Hopstock, Carsten | ||
Utgiver | Møllers bog- og papirhandel og Kragerø bok- og papirhandel | ||
Utgivelsessted | Kragerø | ||
Årstall | 1975 | ||
Sideantall | 346 s. | ||
Språk | Norsk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Kunsthistorikeren og museumsmannen Carsten Hopstock (1924–2014)[1] ga ut Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet[2] i Kragerø 1975.
Slekten Biørn kom fra gården Bjørnebo i Nøtterøy herred, og kan spores tilbake til leilendingen Ole som levde på gården på slutten av 1500-årene. Slekten knyttes senere først og fremst til trelasthandlere og skipsredere i Kragerø, der slekten eide Søndre Kalstad gård. Med Karen Blehr (1773–1827) kom slektsnavnet Blehr[3] først inn i familien.
Forfatteren har en fortellende stil uten den vanlige genealogiske systematiske oppbyggingen, og det finnes mange illustrasjoner. I boken finnes det også oversiktstavle og et utførlig noteapparat, foruten person- og stedsregister.
I 1921 ga Laurine Hartwig ut Optegnelser om familierne Biørn og Blehr[4] i Kristiania.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1976–77[5] under signaturen C. S. S.
«Kragerø og strøket omkring har meget å by på både estetisk og historisk. Og en ung mann som vokste opp i disse omgivelser hadde forståelse for verdier av denne art. Han var også skrivefør, og gjennom årene har han bidratt meget til å fremme interessen for minner fra gamle dager både ved bøker og TV-programmer. Sentralt i det hele står Kragerø-distriktet – som rimelig er.
Jeg ble også tidlige fengslet av det samme distriktet. Min far var i lengst svunne dager kompanisjef for Kragerø med tilgrensende bygder, og når det skulle holdes sesjon, skulle det tas en avskrift av rullen over de utskrevne mannskaper. Som skolegutt fikk jeg denne jobben, og jeg ble meget fortrolig med personer og stedsnavn i distriktet. Det første lokalhistoriske verk jeg leste gjaldt også Kragerø – det var Haagen Krog Steffens’ bok om byen.
For så å komme over til Hopstocks siste bok, så begynner den med et kapitel om Søndre Kalstad, som for en vesentlig dels vedkommende ble solgt til Kragerø-kjøpmannen Henrich O. Biørn i 1789. Eiendommen var så i slektens eie til 1929. Gårdens hovedbygning hadde for øvrig gått opp i luer et par år tidligere – i 1927.
Kragerø-slekten Biørn har sin opprinnelse på Føynland i Nøtterøy herred. Her ligger det en gård ved navn Bjørnebo, og slekten kan føres tilbake til denne gården. I slutten av 1500-årene ble Bjørnebo brukt av en leilending ved navn Ole, født ca. 1560 og død ca. 1630. Han ble etterfulgt av sønnen Henrik Olsen Bjørnebo (ca. 1587–1670). Den sistnevnte hadde tre sønner – Nils, Ole og Povel (eller Poul). Den førstnevnte overtok Bjørnebo, nr. 2 giftet seg til gården Øvre Tandstad og Poul dro til sjøs. Han endret også bopel – allerede før 1665 var han bosatt i Kragerø, og her hadde han sitt hjem til sin død i 1692.
Poul Henriksen er visstnok identisk med en mann av dette navn, som i 1681 førte et skip ved navn Jomfruland for Niels Søfrensen Adeler, sener amtmann i Bratsberg, bror av Cort Adeler. Poul Henriksen var gift to ganger – første gang antagelig med Anna Kristine Kjeldsdatter, en formodning som bygger på at navnet Anna Kristine forekommer i alle linjer av hans etterkommere og dessuten på sølvtøy med inskripsjonen P.H.S.A.K.D. i boet etter hans eldste sønn – disse bokstavene kan stå for Poul HenrikSen og Anna KjeldsDatter.
Poul hadde 3 sønner med sin første kone og 1 med sin annen kone. Blant sønnene i første ekteskap var Henrik Poulsen (Bjørnebo), født ca. 1676, død 1718, gift med Karen Michelsdtr. Holst og bosatt på gården Ørsnes ved Tønsberg – en eiendom han kjøpte i 1702. Ekteparet hadde 10 barn, blant dem sønnen Ole Henrichsen, og han kom til å fortsette slektens historie i Kragerø. Han var født i 1711 og døde i 1769. I ekteskap med Johanne Simonsdtr. (1715–87) hadde han hele 14 barn, deriblant Henrich Poul Biørn (1739–1808), Hans Biørn (1742–1807) og Poul Biørn.
Den førstnevnte var gift to ganger, først med Maren Willumsdtr. (1719–76) og så med Karen Blehr (1773–1827), datter av kjøpmann og skipsreder Albert Blehr d.e. på Kjellestad ved Stathelle. I det andre ekteskapet var det 4 barn, og to av disse ble gift Blehr, Henrich Biørn (1794–1860) med Boel Cathrine (1805–1880) og Albert Biørn (1798–1860) med Caroline Mariane (1813–1841), begge døtre av Bent Blehr på Kjellestad, sønn av den ovenfor nevnte Albert Blehr. Henrich og Boel Cathrine fikk 6 barn og av disse vokste 3 opp, to døtre og sønnen Henrich Bolman Biørn (1838–1917).
Det var Henrich Poul Biørn eller Henrich Olsen Biørn som kjøpte Søndre Kalstad. Av profesjon var han grosserer og skipsreder. Å drive mønsterjordbruk var en av tidens store ambisjoner, skriver Hopstock, og rundt omkring i landet finner vi eksempler på at næringsdrivende i byene skaffet seg landeiendommer som de drev etter alle kunstens regler. Når det gjelder driften av Søndre Kalstad, er det interessant å se at den omreisende nasjonaløkonomen Christen Pram[6] fant grunn til å nevne at familien Biørn hadde oppdyrket gården. Hopstock forteller interessante detaljer både om Søndre Kalstad og Biørns bygård, så vi har følelsen av å leve med i miljøet fra den gang.
Henrich Biørn jr. (1794–1860) var skipsreder, trelasthandler og brukseier i Kragerø, og det var i det hele skip og trelast som slektens menn arbeidet med opp gjennom årene.
Hopstock har laget sin bok uten den vanlige bruk av bokstaver og tall, som genealogene anvender av systematiske grunner. Det har gjort at boken får karakter av en beretning om slekten gjennom tidene, og gjør den lett tilgjengelig også for lesere utenfor genealogenes rekker. En oversiktstavle skaper sammenheng i det hele.
Boken er utstyrt med et utførlig noteapparat, person- og stedsregister, mange illustrasjoner og et kart over Kragerø med nærmeste omegn. Det er gledelig at denne boken er utkommet – den er et monument over en fremragende slekt, og Hopstock har skapt et verk som vil fryde både fagfolk og andre. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Carsten Hopstock (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).
- ↑ Hopstock, Carsten. Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet. Kragerø, 1975.
- ↑ Blehr (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Hartwig, Laurine. Optegnelser om familierne Biørn og Blehr. Kristiania, 1921.
- ↑ C. S. S.: «Carsten Hopstock. Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet», NST, bind 25, 1976–77, s. 163–164.
- ↑ Christen Henriksen Pram (Lokalhistoriewiki).
Litteratur
- 1975). Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet. Møllers bog- og papirhandel og Kragerø bok- og papirhandel, Kragerø – 346 s. (
Se også
Eksterne lenker
- Blehr (Lokalhistoriewiki)