Samenes historie fram til 1750 (bok)
| Tittel | Samenes historie fram til 1750 | ||
| Forfatter(e) | Hansen, Lars Ivar | ||
| Bidragsyter | Olsen, Bjørnar | ||
| Utgiver | Cappelen akademisk forlag | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 2004 | ||
| Sideantall | 427 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Professor i eldre historie Lars Ivar Hansen (1947–) ga ut Samenes historie fram til 1750[1] i Oslo 2004.
Første bind av Samenes historie tar for seg perioden frem til 1750. Verket er beregnet på et større publikum og ble basert på nyere forskning. For slektsforskere kan verket være en nyttig bakgrunn for å forstå nordnorsk historie og sette sine samiske aner inn i en større sammenheng.
Boken er rikt illustrert og har emne-, personnavn- og stedsnavnregister. Den inneholder bibliografi. Bind to ble utgitt i 2021.[2]
Omtaler og anmeldelser
Andreas Snildal (1984–) anmeldte Samenes historie fram til 1750 i Genealogen 2005.[3]
Omtale av første bind: «Første bind av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsens tobindsverk Samenes Historie er en svært etterlengtet bok for alle som interesserer seg for eldre samisk historie. Den bør også være av stor interesse for alle som interesserer seg for eldre nordnorsk historie. Mangt er skrevet om samene opp gjennom tidene, men i mange år har man innen sameforskningen i stor grad konsentrert seg om etnologi og lingvistikk – ofte på bekostning av historieforskningen. Mye av forskningen har dessuten vært av svært varierende kvalitet. Inntil utgivelsen av Samenes historie har det faktisk ikke foreligget noen helhetlig moderne behandling av samenes historie fra de eldste tider og frem til vår egen tid.
I første bind av dette nye oversiktsverket kombineres vitenskaper som historie, arkeologi, antropologi, lingvistikk, og religionshistorie for å beskrive og forklare samenes eldre historie. Boken er delt inn i fem kapitler som går kronologisk fra jernalderens jeger- og samlersamfunn til de nordiske landenes endelige oppdeling av Sameland på midten av 1700-tallet. Det er også satt av et eget kapittel som tar for seg den vitenskapelige diskusjonen rundt samenes opprinnelse.
Mange vil nok finne forfatternes teorier om den samiske etnisitetens opprinnelse, eller snarere tilblivelse, svært interessant. I siste del av boken drøftes også betydningen av den såkalte Lappekodicillen – et mye omdiskutert tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige fra 1751, som i stor grad tilgodeså reindriftssamenes bevegelsesbehov mellom Norge og Sverige etter grenseopptrekningen.
Den slektsinteresserte vil kanskje savne personhistorie, men på grunn av sparsomme skriftlige kilder og samenes stilling i det norske samfunnet helt frem til nyere tid, kjenner man simpelthen lite til historier fra denne tidsperioden om enkeltpersoners liv i den samiske befolkningen.
Boken er rikt illustrert – den inneholder en rekke kart, grafiske fremstillinger, tegninger av arkeologiske funn, samt en del fotografier. Dessuten har den en rekke rammetekster som gir leseren dypere kunnskap i en del viktige, men ofte svært sammensatte og kompliserte forhold, som for eksempel religion og språkhistorie. Selv om boken hovedsakelig er beregnet for et akademisk publikum, er den såpass godt tilrettelagt for andre lesergrupper, at den trygt kan anbefales til alle som interesserer seg for eldre samisk og nordnorsk historie. Andreas Snildal»
Referanser
- ↑ Hansen, Lars Ivar. Samenes historie fram til 1750 Cappelen akademiske forlag, Oslo, 2004.
- ↑ Evjen, Bjørg m.fl. Samenes historie fra 1751 til 2010. Cappelen Damm akademisk, Oslo, 2021.
- ↑ Snildal, Andreas. «Samenes historie», Genealogen, hefte 1, 2005, s. 72.
Litteratur
- (2004). Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo – 427 s.