Skanke (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
"Sckanckers" slektsvåpen fra side 77 i Nicolas Berghs våpenbok.
"Sckanckers" våpen i tegnet kopi fra Nicolas Berghs våpenbok.

Skanke er en norsk slekt fra Jämtland som kan føres frem til Karl Pedersson Schancke på Hov (ca. 1360–1430). Slektens opphav er usikkert, men navnet har slekten antakelig tatt etter sitt våpenmerke som viser skank. Det er skrevet flere bøker og artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien ifølge Hans Cappelen lite troverdig,[1] da det er flere personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899–1950). Men om disse kan knyttes til den senere slekten Skanke, som brukte et rustningskledt ben i sitt våpen er ikke bevist. Navnet har blitt brukt av flere slekter som hevdes å stamme fra samme slekt og skrivemåten er svært varierende: Skanke, Schanke, Schancke, Schuncke, Skunk osv.

Forskning på slekten

Våpen

Skjoldtegning i moderne stil for Schanche (Skancke og lignende) fra Norske slektsvåpen (1969) side 195

Etterkommerne til Jon Mogensson Skanke (død 1619) har ført våpenskjold bl.a. i segl med som skjoldmerke et harniskkledt ben med spore eller en støvel med spore, og som hjelmtegn en eller to harniskkledte armer med eller uten sverd. Jon M. Skankes sønner Theophilus og Zacharias, som begge var prester, brukte på enevoldsarveregjeringsakten, i 1661, segl der benet har støvel. Seglet til Zacharias har hjelmtegn med en arm som holder et sverd, mens Theophilus har bare et ovalt skjold med benet.

Våpenet er også gjengitt med delt skjold, rose ved kneet og vesselhorn som hjelmtegn, bl.a. i Nicolas Berghs våpenbok fra 1700-tallet. Flere i slekten bruker i dag våpen med sølv skjold og blått harniskkledt ben, samt som hjelmtegn tre grønne påfuglfjær. Dette våpenet finnes i en moderne utførelse av den kjente, svenske heraldikeren Jan Raneke, og det blir brukt av Skankeforeningen.

Det harniskkledte benet inngår også som 1. og 4. felt i slektsvåpen brukt av etterkommerne til Gabriel Schanche Kielland (død 1821).

Skanke/Schanchevåpen med ben i skjoldet finnes bl.a. i Riksarkivets seglsamlinger, inngravert på sølv, og gjengitt i bøker med norske slektsvåpen fra nyere tid.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Heraldica-Forum för nordiska heraldiker:#785: Skankevapnet Kommentar fra Hans Cappelen 11 Apr 2008 10:13:43

Litteratur

  • Achen, Sven Tito. Danske adelsvåbener – En heraldisk nøgle, København, 1973.
  • Behm, Viktor: «Anteckningar um släkten Skunck» i Jämtlands läns Förnminnesförenings Tidsskrift, bind 5, 1910-13.
  • Bratteberg, Terje. Skanke.
  • Cappelen, Hans. «Familien Kiellands våpenføring» i Heraldisk Tidsskrift, hefte 12 s. 89, København, 1966.
  • Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 195.
  • Christiansen, Per Reidar Bjørnerud: «Middelaldergenealogi: Skanke ätten». (Bokanmeldelse av Robelins bok.) i Genealogen, nr. 1/97, s. 42–45.
  • Finne-Grønn, Stian Herlofsen: «Hr. Zacharias Skanckes autobiographi» i PHT, 5 rekke, V bind, 1908, s. 52–61.
  • Hernelind, Tommy Marc. Skanke ätten
  • Hernelind, Tommy Marc. Jens Karlsson och sonen biskop Karl
  • Hesselberg, Bertil: «Bjerme-ätten i Jämtland» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VII, Oslo, s. 249–260.
  • Hestås, Odd Hendry: Skanke-slekten fra Christen Stenssøn f. ca. 1565 d. ca. 1635, sogneprest i Brønnøy i Nordland, Trondheim, 1994.
  • Hopstock, Anna Julianne: Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock, 1876.
  • Huitfeldt-Kaas, H.J. mfl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo, 1899-1950.
  • Karlberg, Odd: Skanke-ætlingar i Seljord: dei fyrste fem generasjonane, 1992.
  • Kolsrud, Oluf: «Om Hamarbispen Karl Jenssons ætt» i PHT, 5 rekke, V bind, 1908, s. 61–85.
  • Krag, Hans: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, s. 121.
  • Løberg, Lars: «Kommentar til artikkelen om Skanke» i Tidsskrift for Vestoppland slektshistorielag, nr 3, 1995, s. 276–279.
  • Løvenskiold, Herman Leopoldus. Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
  • Mardal, Magnus: «Hr Christen Stenssøns Jemtlandske bakgrunn» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXX, Oslo, s. 115–123.
  • Meidell, Sigurd: «Skanke-spor på Bremnes» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VIII, Oslo, s. 233–251.
  • Munthe, Christopher Morgenstierne. «Norske slegtsmerker» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind I, Oslo 1928, s. 32.
  • Nissen, Harald og Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim, 1990, s. 124.
  • Nissen, Harald og Terje Bratberg. Gerhard Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim, 2013.
  • Prytz, A. R: Stamtavle over Røros-familien Skancke Røros: Olaf O. Berg, 1898.
  • Robelin, Roger de. Skanke ätten: till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk, Røros, 1995.
  • Sandsdalen, Inger Kasin: Av Skancke-ætt.
  • Skancke, Zacharias Jonæssen. Zacharias Joensön Skancke i Ministerialbok for Seljord, 1659.
  • Skancke, Markus: Nogle Beretninger vedkommende Skancke-slægten, København, 1917.
  • Skancke, Olav. Skanke-ættens eldste historie, foredrag holdt på årsmøtet til Skunk og Skankeforeningen i Östersund, 1991.
  • Skuncke, Herje : Slekten SKUNCK, 1978
  • Skuncke, Herje : Stamtavlor, 1981
  • Sollied, Henning. «Blixerne av Jemtland» i NST, bind 3, Oslo 1932, s. 61–104.
  • Steffens, Haagen Krog: Slægten Aall, Kristiania 1908, med Nicolas Berghs våpenbok og gjengir på side 99, "De Sckanckers" våpen for Karen Skanke, og hun er angitt som gift med "Christoffer Trondsen Rustung" (død 1565)
  • Thiset, Anders og Wittrup., P.L. Nyt dansk Adelslexikon, København, 1904.
  • Trætteberg, Hallvard. «Norge, Island, Man og Orknøyene» i Heraldisk Tidsskrift, bind 2, s. 450–467, 465–466, København 1965-1969.
  • Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med to segl for medlemmer av slekten med ben med støvel.
  • Vigerust, Tore H. Den norske adels stamtavler.
  • Young, Barney ”The three legs go to Scandinavia a monograph on the Manx royal family and their Scandinavian descendants”, Peel: Mansk-Svenska Pub.Co.17 North View, 1981.
  • Ødegaard, Erik: «?» i Tidsskrift for Vestoppland slektshistorielag, nr 3, 1995, s. 207–217.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Skanke_(slekt)&oldid=30002»