Skuddår

Et skuddår er et år som har én dag mer enn et normalår.

Jorden bruker i gjennomsnitt 365,2421875 døgn (epoke J2000.0) på én runde rundt solen (= ett tropisk år). For at dette skal passe inn med kalenderen vår, settes det inn skuddår. Et normalt år har 365 dager, med 28 dager i februar. I et skuddår har februar én ekstra dag (skuddagen), altså 29 dager og samlet 366 dager i hele året.

Grunnen til at den ekstra dagen ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den eldre romerske kalenderen var mars den første måneden i året og februar den siste.

En kuriositet er at den «nye» dagen ikke ble lagt sist i måneden, men etter den 24. februar. Den 24. februar ble av romerne kalt dag 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen ble da kalt den andre dag 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee er romernes navn på den første dagen i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendaee, der dag 1 før Kalendaee var Kalendaee selv.

Et skuddår er normalt hvert fjerde år – alle årstall som er delelige med 4 er skuddår, unntatt hundreårene (1700, 1800, 1900 osv.) som ikke er skuddår med mindre de er delelige med 400 (1600, 2000, 2400 etc.). Dermed ble 2000 et skuddår, mens 2100 ikke blir et skuddår.

Denne fordelingen av skuddår ble innført i Norge med den gregorianske kalenderen 1. mars 1700. I Norge var år 2000 det første hundreåret som ble skuddår etter at den gregorianske kalenderen var innført.

År 2024 er et skuddår. Forrige skuddår var 2020. Neste skuddår er 2028.

Ifølge tradisjonen kan kvinner fri til menn 29. februar. Skottland etablerte denne dagen da en kvinne kunne fri til en mann i året 1288. Om han sa nei ble han ilagt en bot.