Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge (bok)
| Tittel | Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge | ||
| Forfatter(e) | Løvenskiold, Herman L. | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1974 | ||
| Sideantall | 152 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Heraldiker og ornitolog Herman L. Løvenskiold (1897–1982)[1] ga ut Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge[2] i Oslo 1974.
Slekten Løvenskiold innvandret fra Lübeck med Herman Leopoldus (død 1696). Han var kjøpmann og giftet seg i Christiania i 1674 med Barbara Wiggers (død 1692). Sønnen Herman (1677–1750) oppnådde tittelen etatsråd og ble adlet i 1739. Han virket i Skiensfjord-distriktet. Personene i etterslekten har fått sine biografier, og boken har oversiktstavle og er godt illustrert.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Slekten Løvenskjold gjennom 300 år i Norge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75[3] under signaturen C. S. S.
«Denne boken er utgitt i anledning av at det er 300 år siden den eldste kjente av slekten kan regnes som etablert i Norge. Han giftet seg nemlig 12. mai 1674 i Christiania med Barbara Wiggers. Hvor han kom fra vet man ikke, heller ikke noe om hans slekt. Ubemidlet kom han imidlertid ikke til byen eller han hadde iallfall god kreditt ettersom han påsken 1674 kjøpte seg hus i Christiania, endog i Søndre Quarteer, som var byens beste strøk.
Herman Leopoldus var kjøpmann og en meget fremmelig sådan. Han opparbeidet seg en solid posisjon i byen og var ved sin død i 1696 en meget formuende mann. I en del år omkring 1680 var han en av byens to overformyndere.
Hans hustru, Barbara Wiggers, døde i 1692, altså noen år før ham. De hadde sønnen Herman (1677–1750). Han brukte i 1698 og likeledes senere titelen sekretær, en betegnelse for en person som skrev brev eller annet viktig for noen, og dette kan kanskje ha sin bakgrunn i at han hadde en flerårig utdannelse fra Lübeck og Amsterdam, som gjorde ham kapabel til den slags arbeid. Det er imidlertid ikke opplyst at han hadde noen ansettelse som sekretær.
Herman Leopoldus fikk sitt virke i Skiensfjorddistriktet og bragte sin slekt frem i første rekke – også i landsmålestokk. Han ble gift med Inger Borse, datter av bergassessor Halvor Borse på Vold i Solum, ble jernverkseier, kjøpte en rekke eiendommer, drev handel og skipsrederi. I 1725 ble han kanselliråd, i 1733 virkelig justitsråd, senere virkelig etatsråd – som titulaturene lød. Toppen på det hele kom i 1739 da han ble opptatt i den arvelige adelsstand med sine ekte descendenter. Hans hustru Inger døde i 1714, og to år senere giftet han seg med Kirsten Søfrensdatter Brinck, en kjøpmannsdatter fra Arendal.
Gjennom to sønner – en fra hvert ekteskap – fikk han etterslekt, og den omfatter mange interessante personer, som er beskrevet på en utmerket måte i den foreliggende bok. Forfatterne har fordelt oppgaven slik at Herman har biografert personer som tilhører tiden før 1800 pluss noen fra nyere tid, mens hans slektning har behandlet resten. For begges vedkommende er fremstillingen levende og interessant. Systematikken er slik at generasjonene kommer etter hinnannen, noe som gjør boken lettlest. Opplysninger om de enkelte personers foreldre er ikke tatt med i biografiene, noe som nok ville vært en fordel, men her kan man konferere med oversiktstavlen. Dette gjelder også vedkommendes barn.
Boken er godt illustrert, trykt på utmerket papir og er i det hele et meget tiltalende verk. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Herman L. Løvenskiold (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).
- ↑ Løvenskiold, Herman L. Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge. Oslo, 1974.
- ↑ C. S. S.: «Herman L. Løvenskiold og Axel Løvenskiold. Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge», NST, bind 24, 1974–75, s. 321.
Litteratur
- (1974). Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge. Oslo – 152 s.