Slekten Moestue (bok)
| Tittel | Slekten Moestue | ||
| Forfatter(e) | Moestue, Sven | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1964 | ||
| Sideantall | 312 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Sven Moestue ga ut Slekten Moestue[1] i Oslo 1964. Slekten kom fra Forset i Gausdal og er kjent fra ca. 1600. Christen Iversen (1651–1733) kjøpte gjestgiveriet Morstuen i Stange i 1683. I etterslekten fantes blant andre kjøpmenn i Christiania. Boken har navn- og sakregister, og et oversiktlig genealogisk register som erstatter oversiktstavler. Omtalen av personene inkluderer inngiftede kvinner.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Slekten Moestue i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[2] under signaturen C. S. S.
«På en innlagt seddel skriver forfatteren at det er en stor glede for ham å kunne fremlegge boken for offentligheten, og undertegnede må si at det også er en stor glede å kunne anmelde den. Boken er eksemplarisk. Forfatteren og firmaet Emil Moestue A/S har stor ære av den. Den begynner med genealogisk register, forklarer navnet, deretter gjennomgås de forskjellige slektsledd, og tilslutt finner vi navn- og saksregister. Oversiktstavler erstattes av det nevnte genealogiske register. Ved hjelp av dette orienterer man seg lett i personmassen. Slekten som opprinnelig er fra Forset i Gausdal, er kjent fra ca. 1600.
I 1683 kjøpte Christen Iversen (1651–1733) det gamle priviligerte gjestgiveri Morstuen i Stange, og derfra er det slekten har sitt navn. Han var bl. a. far til Svend Christensen Morstuen (1684–1727), som var gjestgiver og handelsmann på Moss, og dennes sønn Sven Moestue (1719–52), var kapellan i Bø og Lunde, Telemark. Sistnevntes sønn Jens Envold Laurentius Moestue (1747–1813) ble kjøpmann og rådmann i Christiania. Han hadde to sønner Kield Moestue (1776–1805) og Svend Moestue (1794–1851), begge kjøpmenn i Christiania. Den sistnevnte var hovedeier av Øvre og Nedre Papirmølle, og innførte i 1838 den første papirmaskin i Norge.
Omtalen av personer går også for en del inn på det miljømessige, slik at man får levende inntrykk av menneskene og de forhold de levet under. Jeg vil også peke på at en del inngiftede kvinners slekt blir omtalt, og ellers er det ved litteraturhenvisninger gjort oppmerksom på hvor materiale om kvinneslektene kan finnes. Dette med omtale av inngiftede kvinners slekt er noe som bør ofres større oppmerksomhet i vår genealogiske litteratur – man skal huske på at morens slekt kan ha betydd meget for avkommet.
Sven Moestues bok vil bli lest med interesse både i og utenfor hans slekt, og den er en pryd for bokhyllen. C. S. S.»
Referanser
Litteratur
- (1964). Slekten Moestue. Oslo – 312 s..