Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen (bok)
| Tittel | Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen | ||
| Forfatter(e) | Halbo, Sverre M. | ||
| Utgiver | Jacob Dybwads Forlag | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1945 | ||
| Sideantall | 284 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Høyesterettsadvokat Sverre Matheson Halbo (1899–1991) [1] [2] ga ut Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen [3] i Oslo 1945. Forfatteren var selv ætling av slekten på Toreid, og den stammer fra storbonden på Blaker, Jeppe Toreid (ca. 1550–1623). Boken har avfotograferte kart og diplomer, dessuten portretter og biografier.
Omtaler og anmeldelser
Olaf Børke (1869–1955)[4] anmeldte Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1945.[5] Lars Reinton anmeldte også boken i en artikkel i tidsskriftet Heimen 1946.[6]
«Det er ikke hver manns sak å kunne få ut et ættehistorisk verk som dette i slike «ulvetider» som de vi nettop er befridd for da vansker av ymse slag la sig i veien for ættegransking. Likevel har høiestrettsadvokat Sverre Halbo gitt ut en ruvende ættebok, «Toreid ætten fra Romerike», på nær 300 sider. Hr. Halbo er selv en ætling av denne gjæve romerikske bondeætt.
Forfatteren behandler ikke bare ættesagaen. Også ættegården Toreid i Blaker herred og mange andre betydelige gårder på Romerike som har tilknytning til denne vidt forgrente slekt, får sin historie belyst. I motsetning til de fleste av bøndene eller på Romerike, som i 15–1600-tallet for det meste var leilendinger, var bonden på Toreid selveiende odelsbonde og meget velstående. Han eide flere gårder rundt om i nabobygdene. Gården Toreid har – med undtak av om lag et snes år først i 1900-tallet – gått i arv i rett nedstigende linje fra far til sønn, noe som hører til de sjeldne tilfelle.
Toreid-folket kan regne sin ætt tilbake fra storbonden Jeppe Toreid (ca. 1550–1623). Denne slekt er vidt forgrenet, ikke bare til mange av de andre bygdene på Romerike, også mange av vårt lands kjente menn kan regne Jeppe Toreid som en av sine aner. Forfatteren har gitt en ganske utførlig biografi av den tallrike slekt, noe som kan være vanskelig nok å løse til alles tilfredshet. Av nært skyldfolk er det et meget fyldig billedstoff, noe boken også ellers er vel utstyrt med. Det gir den øket verdi.
Boken har et utmerket register, karter og fotostatkopier av diplomer m. m. Forfatteren har i det hele skilt sig fra sitt omfangsrike ættehistoriske arbeide på en meget fortjenstfull måte. Romerike har også grunn til å glede sig over den verdifulle tilvekst til sin før ikke særlig rike ættelitteratur. Olaf Børke.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet: Døde 1951–2014
- ↑ Sverre Matheson Halbo (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Halbo, Sverre M. Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen, Oslo, Jacob Dybwads forlag, 1945
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
- ↑ Børke, Olaf. «Sverre M. Halbo. Toreid-ætten fra Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen», NST, bind 10, 1945, s. 160.
- ↑ Reinton, Lars. «Sverre M. Halbo. Toreid-aetten fra Romerike.» Heimen (Oslo), 1946-01-01, Vol. 7, s. 57.
Litteratur
- (1945). Toreid-ætten i Romerike. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen. Jacob Dybwads forlag, Oslo – 284 s..