Uforglemmelige søster – ei minnebok
| Tittel | Uforglemmelige søster – ei minnebok | ||
| Forfatter(e) | Vingelsgaard, Roar | ||
| Utgiver | Mira | ||
| Utgivelsessted | Trysil | ||
| Årstall | 2019 | ||
| Sideantall | 138 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Trysil folkebibliotek | ||
Roar Vingelsgaard ga ut Uforglemmelige søster – ei minnebok[1] i Trysil 2019.
Tvillingsøstrene Ida og Thea Haavi kom fra et fattig bruk i Trysil, og mens Ida emigrerte til Amerika 22 år gammel i 1904, så stiftet Thea familie i Trysil. Bokens beskrivelse av livet til de to søstrene bygger på gamle brev og gjenstander, og er et eksempel på hvilke savn emigranter må ha følt da de ble skilt fra slekten sin. Oppvekstmiljøet settes i en lokalhistorisk sammenheng.
Omtaler og anmeldelser
Lars Løberg anmeldte Uforglemmelige søster – ei minnebok i Genealogen 2020.[2]
«Biografi og slektshistorie er om ikke to sider av samme sak, så i hvert fall to nært beslektede sjangre. Roar Vingelsgaard kombinerer dem elegant i sin bok «Uforglemmelige søster» hvor han skildrer de eneggede tvillingsøstrene Ida og Thea Haavi og deres skjebner. Begge vokste opp på et fattig nyreisningsbruk i Trysil, den ene emigrerte 22 år gammel til USA i 1904, mens den andre ble igjen, stiftet familie i Trysil og ble forfatterens bestemor.
Utløsende for hele bokprosjektet var dels en aldeles ubrukt babyjakke, sydd og sendt fra USA; og med det originale gråpapiromslaget med adressat og avsender fortsatt intakt, dels et stort bilde som forfatteren lenge trodde var av bestemora, men som viste seg å være av den emigrerte tvillingsøstera. Begge deler beviste kontakt, men også savn, og da forfatteren via den emigrertes barnebarn i USA fikk innsyn i korrespondanse og minnebøker, åpnet det seg en helt ny verden av forståelse for både hva de to søstrene hadde opplevd sammen, hva som bandt dem sammen, men også av hvor stort savnet må ha vært når hele den store Atlanteren skilte de to, og de nok snart ante at de aldri mer ville få se hverandre igjen.
Boka har naturlig nok størst interesse for de av oss som enten er beslektet med søstrene eller som har spesiell interesse enten for oppvektsvilkårene i Trysil på slutten av 1800-tallet eller for livet blant norske emigranter på prærien på tidlig 1900-tall, men den er mer enn bare lokalhistorie. De varme ordene som uttrykker savn er en bærebjelke i boka, og akkurat denne forståelsen av hvilke ugjenkallelige valg migrasjonen innebar og hvor håpløst det måtte være å kunne forutse alle konsekvensene av så vidt drastiske valg, er sentrale element i boka. Mye av emigrantlitteraturen vår fokuserer på USA som mulighetenes land, på en ny start og på økonomisk vekst og velstand. Denne boka viser med all mulig tydelighet at parallelt med den nye starten og den økonomiske framgangen, var det også en kostnadsside hva angår følelser, savn og lengsler. Begge deler må med dersom bildet av forfedrene våre skal bli komplett. Vingelsgaard oppsummerer dette så fint avslutningsvis i boka: «Vi trenger noe som forteller hvem vi er, og hvorfor vi er som vi er. Jeg har et bilde av ei grandtante på veggen. Hun minner meg om hvor sårt dette livet er, og hva vi mennesker er for hverandre. Min bestemor skrev det vakreste jeg noen gang har lest. Søsteren Thea tok vare på disse ordene – og en viktig del av vår families historie. Lik mange andres historie, men likevel bare vår.»
De varme ordene til søsteren bidrar til biografidelen av boka, men Vingelsgaard evner også å sette hele oppvekstmiljøet inn i en lokalhistorisk ramme. På den måten blir boka en kunnskapskilde også ut over det rent biografiske. Han har dessuten samlet et rikt illustrasjonsmateriale fra begge sider av Atlanteren. Boka er derfor et godt eksempel til etterfølgelse for andre som har en eller flere gamle gjenstander fra slekta og som plutselig begynner å spørre seg sjøl om hva dette egentlig er og – viktigere – hvorfor ble akkurat dette tatt vare på. Ting kan fortelle en historie akkurat som ord kan fortelle. Vi vil aldri helt forstå alle sider ved de gamles liv, men med tilstrekkelig nysgjerrighet og utforskertrang kan det bli en hel bok bare av en ubrukt jakke og et gammelt bilde. Dette er boka for den som vil la seg inspirere til å utforske sine egne nære røtter og til å la gamle arvestykker fortelle sin historie. Lars Løberg»
Referanser
- ↑ Vingelsgaard, Roar. Uforglemmelige søster – ei minnebok. Mira, Trysil, 2019.
- ↑ Løberg, Lars. «Uforglemmelige søster – ei minnebok», Genealogen, nr 1, 2020, s. 60–61.
Litteratur
- (2019). Uforglemmelige søster – ei minnebok. Mira, Trysil – 138 s.