Värmarnas land. Från istid till nutid (bok)

Tittel		Värmarnas land. Från istid till nutid
Forfatter(e)		Kullander, Sven
Utgiver		Borgviks utvecklingsråd
Utgivelsessted		Borgvik
Årstall		2005
Sideantall		144 s.
Språk		Svensk
Bibliotekkatalog		Libris

Lokalhistoriker og professor Sven Kullander (1936–) ga ut Värmarnas land. Från istid till nutid i Borgvik 2005.

Fra Värmland i Sverige utvandret mange svenske familier til Norge på 1800-tallet. Forfatterens beskrivelser av landskapets historie og geografi, særlig fra historisk tid, var ifølge anmelderen nyttig som bakgrunn for slektsgranskere av värmlandsk ætt, men han etterlyste bedre kildekritikk. Boken tar spesielt for seg Borgvik i Grums og Borgviks jernverk, som startet i 1627.

Omtaler og anmeldelser

Are S. Gustavsen anmeldte Värmarnas land. Från istid till nutid i Genealogen 2006.

«Sven Kullander (f. 1936) er nok ukjent for de fleste av leserne. Ja, kanskje ikke for de som er interessert i fysikk på et relativt høyt plan. Mannen er professor i fysikk ved Universitetet i Uppsala og gjestet nylig Bergen og Grieghallen (3.–4. april) i forbindelse med Energy Foresight Symposium. Her utgjorde han sammen med den ikke så ukjente Hans Blix det intellektuelle bidraget fra svensk side i en tungt sammensatt forsamling innledere og paneldeltakere fra industri, akademia og politiske myndigheter, som i to dager satte fokus på kunnskapsbasert energipolitikk. Hva har så dette med Värmland å gjøre? Ingenting annet enn at den samme professor har latt seg engasjere til å skrive en sammenhengende og beskrivende hyllest til det landskap han har sine røtter fra. Kullander er fra Borgvik i Värmland og mye av den herværende bok på 144 sider er sentrert om kommunen Grums og det gamle jernverket i Borgvik.

Kan så en professor i fysikk forlate sitt fagfelt og avlevere slike regionhistoriske produkter med hell? Og hvilken nytte kan en slik bok ha for det slektsinteresserte publikum i Norge? Til det første vil jeg svare ja. Til det andre at siden Värmland er opphavsted for svært mange innvandrede svenske familier på 1800-tallet, vil en innføring i landskapets historie og geografi lette slektshistoriske undersøkelser. Som lokalhistoriker gjør Kullander en god figur.

Fra litteraturlistens hele 71 titler har han laget en meget enkel og lettlest lokalhistorisk kompilasjon rik på detaljkunnskap om Värmland. Inndelingen av kapitler er gjort etter et kronologisk mønster, dog fristilt fra den stramme kronologiske inndeling vi kjenner fra det historiske fagmiljøet. Jeg har ikke funnet noen store feilskjær, skjønt det er jo begrenset hva undertegnede har av viten om Värmland gjennom de siste 10 000 år.

Her må skytes til at denne anmelder allerede kjenner til jernverket i Borgvik og Kullandernavnet, da forfatter og anmelder begge er etterkommere av Olof Kullander, klokker i Borgvik på slutten av 1700-tallet. Min egen kunnskap er langt på vei funnet gjennom kyrkoherden Domar Skaftes (1907–1992) bok Borgvik (1983), hvor det øvrige Värmland også har fått omtale. Mitt inntrykk er at forfatteren behersker den geografiske biten meget vel. Her er gode beskrivelser og kartbruk med hensyn til den landheving som til slutt dannet innsjøene Vänern og Vättern. Det er videre veldig gode sammenfatninger av de ulike arkeologiske funn som finnes.

Det er først idet forfatteren tar fatt på historisk tid at denne anmelder blir litt betenkt. Her har Kullander tatt inn svenskspråklige sitater fra Snorre Sturlusson: Nordiska Kungasagor (1991, oversatt av Karl G. Johansson) med navn på mytiske sagnkonger fra Yngve Frøy til Aun, Adils og Egil som skal være gravlagt i Uppsala. Kullander gir dessverre ikke noen vurdering av hvilken kildeverdi disse opplysningene måtte ha. En referanse til Claus Krags kritiske vurdering av Ynglingatal (trykt i Collegium Medievale 1990) kunne vært på sin plass.

Med dette i minne kan jeg opplyse leserne om at Kullander også har omtale av Egil Skallagrimssons skatteinndriving i Värmland, setter fram en hypotese om at en norsk jarl skulle ha bodd i Borgvik i følge et sagn, samt litt om Sigvat Tordssons ferd fra Olav Haraldsson til Olof Skötkonung som skal ha gått gjennom Borgvik. Omtale av Värmland i middelalder begrenser seg langt på vei til en omtale av Edsholm slott som forvaltningssentrum, oppført av ridderen Erik Kettilsson (Puke), og så dreier forfatteren fokuset i boken mer over på de lokale forhold. Vi stifter bekjentskap med Skara kirkes interesser i kverndriften ved Borgvik, bekreftet i et brev fra 1397, før Kullander tar oss med til en beskrivelse av sager og skogsdrift i Värmland. Så tidlig som i 1447 er den første sagen kjent, og på 1600-tallet fantes det på det meste 247 sager i hele Värmland.

Så går det med hurtigtogsfart fremover mot nåtid. Vi får høre at Eiffeltårnet er bygget av Borgviks-jern, om herregårder med tilknytning til Bellmann og Lagerlöf, om donasjoner til Uppsala Universitet og til slutt om mer lokalhistorisk nære forhold. Kapitler om Borgvik skole og folkelivet på 1700- og 1800-tallet, er med å gjøre dette til en bok mer om Borgvik sett i forhold til omgivelsene, enn det er en bok om Värmland med Borgvik som eksempelsamfunn.

Når dette er sagt står boken ikke tilbake for de utallige kulturbind av bygdebøker som er utgitt her til lands. Og hadde ikke jeg fortalt om den, hadde du, som interessert slektsforsker av antatt svenskinnvandret värmlandsk ätt, kanskje ikke visst at den eksisterte. For selv om boken er behørig registrert med ISBN-nummer og det hele, er den ikke å finne i den svenske databasen LIBRIS: <http://websok.libris.kb.se/websearch/servlet/form?type=simple>. Så vil du anskaffe Kullanders lettleste inngangsport til Värmland med vekt på Borgvik, må du sende en skriftlig bestilling til Borgvik Utvecklingsråd, 664 95 Borgvik, Sverige. Husk porto! Are S. Gustavsen»

Se også

• Slektsforskning i Sverige.

Eksterne lenker

• Värmlandsrötter (Värmlands Släktforskarförening).

Litteratur

• Kullander, Sven (2005). Värmarnas land. Från istid till nutid. Borgviks utvecklingsråd, Borgvik –  144 s.