Vis kilden til Gude (slekt)

[[Bilde:Gude_våpen3.PNG|thumb|200px|Våpen for slekten Gude. Fra [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelens]] samling.]] 
[[Bilde:Gude_våpen.jpg|thumb|200px|Våpen for slekten Gude. Hentet fra Gude:1935, s. 8.]]
[[Bilde:Gude_våpen2.jpg|thumb|200px|Våpen for slekten Gude, gjengitt på gravmonumentet på Vår Frelsers gravlund. {{byline|(@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth.}}]]
Den norske slekten '''Gude''' (Gudden, Gode) stammer fra Ditmarsken i Nordtyskland, der det eldste kjente medlemmet av slekten, Nicolaus Gude (1624&ndash;1696), var født. Han ble fastboende i Bergen, mens den eldste sønnen, rittmester og toller Nicolaus Gude (d. ca. 1720), hele sitt liv bodde i Danmark. Med dennes femte barn og andre sønn, skolebestyrer Hans Gude (d. 1755), kom slekten til Norge for annen gang. Han kom til Østlandet i 1720-årene og tok borgerskap i Fredrikshald i 1726. Alle medlemmer av Gude-slekten stammer fra Hans Gude.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 7, 20-21 og 31.</ref>

Fra en yngre bror av Hans Gude, Ernst Albrecht Gude (1701&ndash;1769), stammet en Trondheims-gren som døde ut i mannslinjen på slutten av 1700-tallet.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 174 og 179.</ref>

==Kjente medlemmer==

Hans Gude (d. 1755) var tippoldefar til maleren ''Hans'' Fredrik Gude (1825&ndash;1903).<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 24, 42 og 66.</ref> Dennes sønn, minister Ove Gude (1853&ndash;1910), var morfar til filmregissøren Ivo [[Caprino (slekt)|Caprino]] (1919&ndash;2001). En bror av Ove var maleren Nils Gude (1859&ndash;1910).<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 66 og 80.</ref>

==Rendsburg-slekten Gude==
Ifølge tradisjonen skal den norske slekten Gude stamme fra en av de tre rendburgske brødre Gude, som fikk adelsbrev i 1581 av den tysk-romerske keiser Rudolf II som de var i tjeneste hos. Tradisjonen sier ikke spesifikt hvem av brødrene &ndash; Thomas, Peter eller Claus &ndash; den norske slekten skulle ha stammet fra.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 9.</ref>

Ifølge Jansen: 1940,<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 8.</ref> er det ikke funnet noe bevis for en sammenheng mellom den norske slekten og de rendburgske Guder, som stammer fra borgermester Peter Gude (d. 1496), og som hadde flere sønner.

==Andre med navnet Gude==
I Magda Gudes bok finnes det opplysninger om enkelte spredte bærere av navnet Gude som har levd i Norge uten kjent forbindelse med den Hans Gude-etterstammende slekt. Se også Jansen:1940.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 12, fotnote 2.</ref>

==Våpen==
Det av familien Gude mest benyttede våpen, som kan beskues i familiekapellet i St. Marien kirke i Rendsburg, beskrives i Gude: 1935,<ref>Gude, Magda. ''Oplysninger om slekten Gude'', Oslo 1935, s. 9.</ref> som følger: «Skjoldet er ved en treradsjakktavlet bjelke av rødt og sølv tverdelt i 2 felter, hvorav det øverste er blåt og det nederste guld. I det øverste en halv opspringende løve med tre haler (sigter til de 3 i 1581 adlede brødre), i det nederste 3 (2 : 1) blå roser. Kronet hjelm; på hjelmen en halv opspringende guldløve med 3 haler, mellem 2 av blåt og guld tverdelte ørnevinger, hver belagt med en treradsjakktavlet bjelke av rødt og sølv.»

Et annet våpen benyttet i 1597 av Peter Gude og i 1603 av Claus, Michel, Joachim og Thomas Gude, skiller seg fra ovennevnte våpen kun ved at løven i skjoldet er gående, og at løven over den kronede hjelm er i «en face». Farvene er de samme.<ref>Gude, Magda. ''Oplysninger om slekten Gude'', Oslo 1935, s. 10.</ref>

Ifølge Jansen: 1940<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 8.</ref> er våpenmerket som ble anvendt i den gamle rendburgske slekt benyttet av enkelte medlemmer av slekten Gude i Norge, uten at det kan ettervises hvor langt tilbake denne bruken går. 

==Familielegat==
«Docent Theodor Landmarks og hustru Elise, født Gudes familielegat» ble stadfestet av Sosialdepartementet 26. mars 1917, og er gjengitt i  Jansen: 1940.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 183&ndash;186. I informasjonen om utgiveren innledningsvis i boken brukes det apostrof i legatnavnet, men ikke i gjengivelsen av legatet bakerst i boken.</ref>

==Familiegravsteder==
[[Bilde:Gude-familiegravVFG.jpg|thumb|200px|Familiegravsted for slekten Gude på Vår Frelsers gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth.}}]]
Det finnes blant annet en større familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/12288 Begravdeioslo.no] og [https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner].</ref> samt på Rødenes kirkegård.<ref>Jansen, Ebba. ''Slekten Gude i Norge'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940, s. 186.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*[[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Slekten Gude», leserinnlegg i ''Aftenposten'' 26. april 1941 nr. 191, kommentar til Ebba Jansens bok.
* Gude, Magda. ''Oplysninger om slekten Gude'', Oslo 1935.
* Gude, Magda. «Slekten Gude i Norge», leserinnlegg i ''Aftenposten'' 6. mai 1941 nr. 206, motsvar til Finne-Grønns innlegg nevnt over.
* Hauch-Fausbøll, Th. [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78852/113976 «Lidt om den norske Gren af Familien Gude»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 4. Række, 6. Bind, 1903, s. 233&ndash;236.
* Jansen, Ebba. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408102  Slekten Gude i Norge]'', Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat, Bergen, 1940.
* «Nytt lys over gamle slekter. Norsk Børke-ætt og fremmede Guder», artikkel i ''Aftenposten'' 19. juni 1936 nr. 302, s. 6. Omtaler Magda Gude (1872&ndash;1964) sin bok fra 1935. 
* Cappelen, Hans. ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Gude Gude] (Norsk Wikipedia)
* [https://snl.no/Gude Gude] (Store Norske Leksikon/SNL.no).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]