Portal:Hovedside

rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 706 artikler.

arkiv rediger Utvalgt slekt

Slekten Løvenskiold er en opprinnelig tysk patricierslekt fra Lübeck. Den norske stamfar, Herman Leopoldus, døde i 1696 som en rik trelasthandler og overformynder i Kristiania. Han sønn, konferensråd Herman Leopoldus til Holden og Bolvig jernverker, Birkholm, Aggersvold og Vognserup (1677–1750), som begynte sin løpebane som sekretær i det danske kanselli, ble i 1739 opphøyd i adelsstanden under navnet Løvenskiold.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt sted

Gården Aspa ligger mot Freifjorden på vestsiden av halvøya Aspøya i Tingvoll kommune på Nordmøre. Sannsynligvis er dette den eldste gården på øya og eiendommen omfattet nok opprinnelig hele øya på ca. 17 kv.km. Bogsaspa på sør-øst er nok også gammel, men forstavingen som skiller den fra Aspa, tyder på at den er yngre.

I middelalderen var Aspøya skilt fra fastlandet med et smalt sund som ble tørrlagt ved landhevingen. I dag går det en kanal for småbåter, Nålsundkanalen, med bro over, gjennom det lavt eidet.

Den rike og mektige Aspa-ætta hadde sitt hovedsete på Aspa og flere ting tyder på at det ikke var tilfeldig. Det er gjort funn som viser gammel bosetting på Aspa. Det er funn fra steinalderen, det er flere gravrøyser og noen store bautasteiner som viser at det ikke var en helt vanlig boplass og gård. Erkebiskop Olav Trondsson, «Olavus Fili Trond Aspensis», (1459–1474) var fra Aspa.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt biografi

Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en norsk historiker og genealog. Han var også lokalpolitiker (Høyre). Han var nestleder i bydelsutvalget Gamle Oslo 2003–2007.

Tore Vigerusts farsætt er fra Gudbrandsdalen og morsætten er fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie.

Tore Vigerust skrev en rekke slektshistoriske arbeider, utgav slektshistoriske skrifter, holdt jevnlig foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt artikkel

Herjedalen (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ulikt Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en ”tendes” til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok tapte Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært noe forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte geistlig under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ulikt Jemtland, geitslig under erkebiskopen i Nidaros gjennom hele middelalderen. Et av de 24 kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, var Sveg kannikegjeld i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen entydige opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde felles lagmann, men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt syssel. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det kan se ut som om dette har endret seg etter 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.