Knudtzon (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Knudtzon''' er en tysk slekt fra Bredtstedt i Holstein. Kjøpmann Nicolay Knudtzon (1697&ndash;1785), var far til grosserer i Trondheim Hans Carl Knudtzon (1751&ndash;1823) (linje 1), og til grosserer i Kristiansund Nicolay Heinrich Knudtzon (1751&ndash;1842) (linje 2).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 135.</ref>
'''Knudtzon''' er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter Jens Hansen (d. 1641) fra [[Sønderborg]]. Slekten kom til Norge med to brødre, {{ikkerød|Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon}} (1751–1823), senere [[borgermester]] og [[etatsråd]] som kom til [[Trondhjem|Trondheim]], og {{ikkerød|Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842)|Nicolai Heinrich Knudtzon}} (1751–1842), senere borgermester og [[konsul]] som etablerte seg i [[Kristiansund]].<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 135.</ref>


==Referanser==
{{ikkerød|Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen}} i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] inneholder et bibliotek fra og har navn etter {{ikkerød|Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon}} (1788–1864).
<references/>
 
==Akevitt-virksomhet==
I 1807 sendte {{ikkerød|Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon}} (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag [[Jakarta]]) i [[Nederlandsk India|Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt|linjeakevitten]] født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> Knudtzons slektning, {{ikkerød|Jørgen B. Lysholm}} (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Arcus AS|Arcus]] med merkevarene Lysholm og [[Løiten Brænderi|Løiten]] som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927.
 
==Slektsvåpen==
Innvandrerne førte [[slektsvåpen]]et  som kan [[blasonering|beskrives]] slik: ''I blått et sølv rep i dobbelt knute. På hjelmen tre (2.1.) sølv sjøblad (?) med spissene mot hverandre''<ref>''[[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'' (1969), side 144</ref>.
 
Slektsvåpenet brukes også i et [[kvadrert]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] med knuten i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] og skjoldinnholdet til «Christiania-slekten Müller» i 2. og 3. felt.<ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', side 144 og 172. </ref>
 
==Slektsliste==
Kjente medlemmer av slekten
 
* Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]].
** [[Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i Trondheim og stortingsrepresentant. Gift med {{ikkerød|Karen Müller |Karen Müller}} (1752–1818). Se slekten [[Müller (etternavn)|Müller]].
*** {{ikkerød|Magdalena Boletta Knudtzon |Magdalena Boletta Knudtzon}} (1779–1803). Gift med {{ikkerød|Lorentz Johannsen|Lorentz Johannsen}} (1769–1837).
*** {{ikkerød|Sara Marie Knudtzon|Sara Marie Knudtzon}} (1782–1854). Gift med {{ikkerød|Lorentz Johannsen (1769–1837)|Lorentz Johannsen}} (1769–1837).
*** [[Jørgen von Cappelen Knudtzon]] (1784–1854), sølv- og kunstsamler. Ugift.
*** [[Christian Knudtzon]] (1787–1870), konsul. Gift med sin kusine {{ikkerød|Benedicte Catharina Margareth Knudtzon}} (1792-1872).
**** {{ikkerød|Hans Nicolay Knudtzon}} (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten [[Trampe]].
***** [[Jørgen Alexander Knudtzon]] (1854–1917),  teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten [[Bugge (slekt fra Larvik)|Bugge]].
***** {{ikkerød|Erik Johan Knudtzon|Erik Johan Knudtzon}} (1902-1970),  overbibliotekar, Karolinska Institutets Biblioktek.
**** {{ikkerød|Hakon Knudtzon}} (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
***** {{ikkerød|Hakon Severin Knudtzon}} (1857-1926), lege. Gift med {{ikkerød|Kitty Else Marie Paus}} (1868-1961). Se slekten [[Paus]].
****** {{ikkerød|Hakon Severin Knudtzon}} (1889-1966). Gift med {{ikkerød|Erna Sommerfelt}} (1894-1964). Se slekten [[Sommerfeldt|Sommerfelt]].
******* {{ikkerød|Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon}} (1918-1982). Gift med {{ikkerød|Thorleif Pettersen}} (1913-1995), kontreadmiral, sjef i [[Sjøforsvarets forsyningskommando]] og [[forsvarsattache]] i USA.
**** {{ikkerød|Catharina (Trine) Henriette Knudtzon}} (1822–1905). Gift med [[Folkmann Freck Schaanning]] (1811–1895). Se slekten [[Schaanning]].
***** [[Christian Knudtzon Schaanning]] (1855–1923), jurist, banksjef og ordfører i Trondheim. Gift med Arnolda von Westen Sylow Müller (1859–1944). Se slekten [[Müller (etternavn)|Müller]].
**** {{ikkerød|Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon|Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon}} (1836–1905). Gift med {{ikkerød|Carsten Schjødt Due|Carsten Schjødt Due}} (1828–1902). Se slekten [[Due (slekt)|Due]].
*** [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864), kjøpmann i Trondheim og kulturmesén. Ugift.
** {{ikkerød|Nicolai Heinrich Knudtzon|Nicolai Heinrich Knudtzon}} (1757–1842), konsul og kjøpmann i [[Kristiansund]]. Gift med Janikke Tyrholm Fasting (1762-1848). Se slekten {{ikkerød|Fasting (slekt)|Fasting}}.
*** {{ikkerød|Magdalene Marie B. Knudtzon|Magdalene Marie B. Knudtzon}} (1786–1872). Gift med {{ikkerød|Lorentz Angell (1778–1860)|Lorentz Angell}}. Se slekten [[Angell (slekt)|Angell]].
*** {{ikkerød|Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrick Knudtzon}} (1787–1837), grosserer i Kristiansund. Gift med Cathrine Stuhr (1795-1872). Se slekten {{ikkerød|Stuhr}}.
**** {{ikkerød|Harald Fernando Christian Knudtzon}} (1814–1905), justitiarius ved {{ikkerød|Kristiansand stiftsoverrett}}, [[kammerherre]]. Gift med sin kusine Anna Jeanette Knudtzon (1860-1933), datter av Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895).
**** {{ikkerød|Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)|Nicolay Heinrich Knudtzon}} (1816–1895), konsul, kjøpmann i Kristiansund og kulturmesén. Gift med Marie Wilhelmine Knudtzon (1831-1871).
*** {{ikkerød|Peter Christian Knudtzon|Peter Christian Knudtzon}} (1789–1864), grosserer i [[København]], senere på [[Island]]. Gift i 1810 med sin kusine Marie Thomsen (1788-1831). Gift 1839 med Lucinde Gotschalk (1818-1888).
**** {{ikkerød|Søren Christian Knudtzon|Søren Christian Knudtzon}} (1844-1913), offiser og direktør i [[Nationalbanken]], København. Gift med Ellinor Hanssen Grut (1859-1934).
**** {{ikkerød|Jørgen Bailli Knudtzon| Jørgen Bailli Knudtzon}} (1847-1909), dansk konsul og mølleeier i [[Bergen]]. Gift med Elisabeth Mohr (1856-1906).
***** {{ikkerød|Bailli Knudtzon | Bailli Knudtzon}} (1886-1960), kjøpmann i Bergen. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
****** {{ikkerød|Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon | Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon}} (1911-1970), skipsreder, Bergen. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014).
*** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon}} (1795–1878), grosserer. Gift med {{ikkerød|Alette Beyer}} (1979-1832). Se slekten {{ikkerød|Beyer}}.
**** {{ikkerød|Nicolai Otto Knudtzon|Nicolai Otto Knudtzon}} (1821–1892), lærer og rektor.
***** [[Hans Thomas Knudtzon]] (1857–1921), fylkesmann. Gift med Maria Engelhardt (1866-1938).
****** {{ikkerød|Maria Krag Knudtzon}} (1900-1981). Gift med {{ikkerød|Leiv Øie}} (1899-1978), cand. jur., overrettssakfører, politimester i Flekkefjord, Tromsø og Namsos. Se slekten {{ikkerød|Øie}}.
****** {{ikkerød|Harald Broder Knudtzon|Harald Broder Knudtzon}} (1903-1968), høyesterettsadvokat. Gift med Gudrun Thommesen (1905-1976).
******* {{ikkerød|Jens Birger Knudtzon|Jens Birger Knudtzon}} (1936-), sivilingeniør. Tidligere roer, deltok i De Olympiske leker i 1964.
****** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (byråkrat)|Hans Thomas Knudtzon}} (1904-1970), cand. jur., byråsjef, sorenskriver. Gift med Hjørdis Marie Anfinsen (1907).
***** {{ikkerød|Herman Alethes Knudtzon| Herman Alethes Knudtzon}} (1860-1933), høyesterettsadvokat. Gift med Elisabeth Daae (1864-1945). Se slekten [[Daae]].
****** {{ikkerød|Ludvig Daae Knudtzon| Ludvig Daae Knudtzon}} (1888-1972), sivilingeniør. Gift med Thekla Stephanie Bronn (1893-1976).
******* [[Nicolay Heinrich Knudtzon|Nicolay «Nic» Heinrich Knudtzon]] (1922-2013), sivilingeniør, forskningsdirektør [[Televerket]]. Gift med Elna Magnus (1927). Se slekten {{ikkerød|Magnus (slekt)|Magnus}}.
**** {{ikkerød|Christian August Knudtzon}} (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med {{ikkerød|Eleonore Fredrikke Krefting}} (1835-1895). Se slekten [[Krefting]].
*** {{ikkerød|William Leslie Knudtzon| William Leslie Knudtzon}} (1797-1848), konsul og grosserer, Kristiansund. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten [[Greve (slekt)|Greve]].
**** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (1841–1904)|Hans Thomas Knudtzon}} (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
***** {{ikkerød|Theodor William Knudtzon|Theodor William Knudtzon}} (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).
*** {{ikkerød|Christian Fredrik Knudtzon| Christian Fredrik Knudtzon}} (1807-1859), læge. Gift med Annette Sophie Augusta Scheel (1816-1848). Se slekten {{ikkerød|Scheel (slekt)|Scheel}}.
**** {{ikkerød|Sophie Nicoline Knudtzon  Sophie Nicoline Knudtzon}} (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921).
***** Nicoline Magdalena Roll (1873-1942), forfatter. Kjent som [[Nini Roll Anker]]. Gift med {{ikkerød|Peter Martin Anker}} (1863-1939). Se slekten [[Anker (slekt)|Anker]].


==Litteratur==
==Litteratur==
* Høitomt, J.: ''Nicolay Knudtzons descendents''. Trondhjem 1903.
 
* Høitomt, Johan Christian. ''Stamtavle over familien Knudtzon'', Trondhjem, 1904.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 135&ndash;141.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 135&ndash;141.
* [https://snl.no/Knudtzon Knudtzon] i ''Store norske leksikon''.
* Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. ''Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie''. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
* Sommerfelt-Pettersen, J. et al. 2012. ''Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten.'' 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
* [[Bruker:Hans Cappelen|Cappelen, Hans]]. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 144.
==Referanser ==
<references />
==Eksterne lenker==


* Ex libris med slektsvåpenet for ambassadør Terje G. Knudtzon (1886-1966), [https://digitaltmuseum.no/021016573959/knudtzonfamiliens-vapenskjold-en-dobbelt-knute-versjon-brukt-av-nkh-iiis Digitalt Museum]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Siste sideversjon per 27. jul. 2019 kl. 23:28

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter Jens Hansen (d. 1641) fra Sønderborg. Slekten kom til Norge med to brødre, Hans Carl Knudtzon (1751–1823), senere borgermester og etatsråd som kom til Trondheim, og Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842), senere borgermester og konsul som etablerte seg i Kristiansund.[1]

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim inneholder et bibliotek fra og har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

Akevitt-virksomhet

I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Jakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[2] Knudtzons slektning, Jørgen B. Lysholm (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun Arcus med merkevarene Lysholm og Løiten som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet Wilh. Wilhelmsen har gjennomført disse seilasene siden 1927.

Slektsvåpen

Innvandrerne førte slektsvåpenet som kan beskrives slik: I blått et sølv rep i dobbelt knute. På hjelmen tre (2.1.) sølv sjøblad (?) med spissene mot hverandre[3].

Slektsvåpenet brukes også i et kvadrert skjold med knuten i 1. og 4. felt og skjoldinnholdet til «Christiania-slekten Müller» i 2. og 3. felt.[4]

Slektsliste

Kjente medlemmer av slekten

  • Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i Slesvig.
    • Hans Carl Knudtzon (1751–1823), etatsråd, kjøpmann og borgermester i Trondheim og stortingsrepresentant. Gift med Karen Müller (1752–1818). Se slekten Müller.
      • Magdalena Boletta Knudtzon (1779–1803). Gift med Lorentz Johannsen (1769–1837).
      • Sara Marie Knudtzon (1782–1854). Gift med Lorentz Johannsen (1769–1837).
      • Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), sølv- og kunstsamler. Ugift.
      • Christian Knudtzon (1787–1870), konsul. Gift med sin kusine Benedicte Catharina Margareth Knudtzon (1792-1872).
        • Hans Nicolay Knudtzon (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten Trampe.
          • Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917), teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten Bugge.
          • Erik Johan Knudtzon (1902-1970), overbibliotekar, Karolinska Institutets Biblioktek.
        • Hakon Knudtzon (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
          • Hakon Severin Knudtzon (1857-1926), lege. Gift med Kitty Else Marie Paus (1868-1961). Se slekten Paus.
        • Catharina (Trine) Henriette Knudtzon (1822–1905). Gift med Folkmann Freck Schaanning (1811–1895). Se slekten Schaanning.
        • Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon (1836–1905). Gift med Carsten Schjødt Due (1828–1902). Se slekten Due.
      • Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864), kjøpmann i Trondheim og kulturmesén. Ugift.
    • Nicolai Heinrich Knudtzon (1757–1842), konsul og kjøpmann i Kristiansund. Gift med Janikke Tyrholm Fasting (1762-1848). Se slekten Fasting.
      • Magdalene Marie B. Knudtzon (1786–1872). Gift med Lorentz Angell. Se slekten Angell.
      • Nicolay Heinrick Knudtzon (1787–1837), grosserer i Kristiansund. Gift med Cathrine Stuhr (1795-1872). Se slekten Stuhr.
        • Harald Fernando Christian Knudtzon (1814–1905), justitiarius ved Kristiansand stiftsoverrett, kammerherre. Gift med sin kusine Anna Jeanette Knudtzon (1860-1933), datter av Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895).
        • Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895), konsul, kjøpmann i Kristiansund og kulturmesén. Gift med Marie Wilhelmine Knudtzon (1831-1871).
      • Peter Christian Knudtzon (1789–1864), grosserer i København, senere på Island. Gift i 1810 med sin kusine Marie Thomsen (1788-1831). Gift 1839 med Lucinde Gotschalk (1818-1888).
        • Søren Christian Knudtzon (1844-1913), offiser og direktør i Nationalbanken, København. Gift med Ellinor Hanssen Grut (1859-1934).
        • Jørgen Bailli Knudtzon (1847-1909), dansk konsul og mølleeier i Bergen. Gift med Elisabeth Mohr (1856-1906).
          • Bailli Knudtzon (1886-1960), kjøpmann i Bergen. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
            • Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon (1911-1970), skipsreder, Bergen. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014).
      • Hans Thomas Knudtzon (1795–1878), grosserer. Gift med Alette Beyer (1979-1832). Se slekten Beyer.
        • Nicolai Otto Knudtzon (1821–1892), lærer og rektor.
          • Hans Thomas Knudtzon (1857–1921), fylkesmann. Gift med Maria Engelhardt (1866-1938).
            • Maria Krag Knudtzon (1900-1981). Gift med Leiv Øie (1899-1978), cand. jur., overrettssakfører, politimester i Flekkefjord, Tromsø og Namsos. Se slekten Øie.
            • Harald Broder Knudtzon (1903-1968), høyesterettsadvokat. Gift med Gudrun Thommesen (1905-1976).
              • Jens Birger Knudtzon (1936-), sivilingeniør. Tidligere roer, deltok i De Olympiske leker i 1964.
            • Hans Thomas Knudtzon (1904-1970), cand. jur., byråsjef, sorenskriver. Gift med Hjørdis Marie Anfinsen (1907).
          • Herman Alethes Knudtzon (1860-1933), høyesterettsadvokat. Gift med Elisabeth Daae (1864-1945). Se slekten Daae.
            • Ludvig Daae Knudtzon (1888-1972), sivilingeniør. Gift med Thekla Stephanie Bronn (1893-1976).
        • Christian August Knudtzon (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med Eleonore Fredrikke Krefting (1835-1895). Se slekten Krefting.
      • William Leslie Knudtzon (1797-1848), konsul og grosserer, Kristiansund. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten Greve.
        • Hans Thomas Knudtzon (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
          • Theodor William Knudtzon (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).
      • Christian Fredrik Knudtzon (1807-1859), læge. Gift med Annette Sophie Augusta Scheel (1816-1848). Se slekten Scheel.
        • Sophie Nicoline Knudtzon Sophie Nicoline Knudtzon (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921).
          • Nicoline Magdalena Roll (1873-1942), forfatter. Kjent som Nini Roll Anker. Gift med Peter Martin Anker (1863-1939). Se slekten Anker.

Litteratur

  • Høitomt, Johan Christian. Stamtavle over familien Knudtzon, Trondhjem, 1904.
  • Norske Slægter 1915, s. 135–141.
  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
  • Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 144.

Referanser

  1. ↑ Norske Slægter 1915, s. 135.
  2. ↑ Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.
  3. ↑ Norske slektsvåpen (1969), side 144
  4. ↑ Cappelen: Norske slektsvåpen, side 144 og 172.

Eksterne lenker

  • Ex libris med slektsvåpenet for ambassadør Terje G. Knudtzon (1886-1966), Digitalt Museum
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Knudtzon_(slekt)&oldid=31676»