Alverdens heraldik i farver (bok)

Tittel		Alverdens heraldik i farver
Forfatter(e)		Volborth, Carl Alexander von
Bidragsyter		Achen, Sven Tito
Utgiver		Politikens forlag
Utgivelsessted		København
Årstall		1972
Sideantall		252 s.
Språk		Dansk
Bibliotekkatalog		Oria

Carl Alexander von Volborth (1919–2009) ga ut Alverdens heraldik i farver i København 1972. Heraldikeren Sven Tito Achen (1922–1986) var bidragsyter.

Boken er en lett tilgjengelig oversikt over heraldiske våpenskjold på dansk. Forfatteren har selv tegnet våpenskjoldene, i alt nærmere 1000 tegninger. Boken inneholder en del feil, og det som gjelder norske forhold utdypes av anmelderen. Omfanget er ikke så omfattende som tittelen antyder. Boken tar i liten grad opp kommunale og andre offentlige våpen, og den viser i mindre grad eksempler utenfor Europa.

Omtaler og anmeldelser

Heraldikeren Hans Cappelen (1906–1985) anmeldte Alverdens heraldik i farver i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1974–75.

«En må ikke tro at dette er en fremstilling av den heraldiske vitenskapen i de enkelte landene, eller av våpenskjold fra alle land i verden eller av alle typer våpen som fins. Tittelen er noe misvisende, men format og utstyr lar nok likevel de fleste kjøpere forstå at boka bare kan gi visse eksempler i popularisert form.

Førsteinntrykket er den imponerende mengden fargetegninger i en ganske frisk og forenklet stil. Forfatteren har selv utført tegningene «i den for nationen eller epoken mest typiske» kunstneriske form. Von Volborth har «søgt at kopiere karakteristiske forbilleder så nøje som muligt». Stilen varierer derfor mellom ytterpunktene heraldisk flatestil og konvensjonelt miniatyrmaleri.

Det er fortjenstfullt å få ut et lett tilgjengelig verk med prøver på fargelagte våpen fra en rekke land på et skandinavisk språk. Derfor kan det være noe urettferdig å feste seg ved unøyaktigheter i de opplysninger som gis. For når rundt et tusen illustrasjoner tas med, skal det godt gjøres å få all omtale av dem alle helt korrekt. Jeg vil her nøye meg med en advarsel mot å bygge på opplysningene uten nærmere kontroll.

Men avsnittet om norske forhold skal jeg likevel gå noe inn på – også fordi min bok Norske slektsvåpen til dels oppgis som kilde. Norge og Finland har av en eller annen grunn fått bare halvparten så stor plass som Danmark og Sverige (to fargesider og 1 ½ tekstside). I teksten sies det at norske bønder utviklet en bumerke-heraldikk, etter hvert med både skjold og hjelm (s. 215). Jeg tviler på om en her bør snakke på denne måten om noen form for enhetlig system eller «heraldikk». Tradisjonelt ses bumerke og våpen som to forskjellige fenomener, men bumerkeskjold er riktignok en mellomform.

Forfatteren sier generelt at Norge har vært under skotsk heraldisk påvirking, og tar dermed munnen litt for full. Det samme gjelder utsagnet om at «særlig hyppig i Norge» tok folk andres slektsvåpen bare p.g.a. tilfeldig navnelikhet. I tysktalende områder skjedde nok dette i større grad. «En del norske kommunale våbener går tilbake til middelalderlige eller senere sigiller», nevner von Volborth. Men bare en 12–14 av våre ca. 65 kommunevåpen er utviklet fra gamle segl – de fleste er skapt i vårt århundre.

Noen ord må sies om utvalget av våpeneksempler. Hoveddelen er adelsvåpen og plassen opptas av en mengde adelskroner og sjabloner med skjold, hjelm, kron m.v. for de enkelte adelstitlene i europeiske land.

Dette er nesten hele veien ren våpenhistorie. Utvalget viser i mindre grad at offentlige våpen planlegges, komponeres og utføres i et flertall av verdens land i dag.

Den dominerende kategorien i vår tid er de offentlige – dvs. statlige og kommunale – våpen og heraldisk pregete merker. Karakteristisk for det historisk orienterte opplegget er at f.eks. ved «Russland» gjengis tsarvåpnet først, mens Sovjetsamveldets statsmerke står seks sider etter. Avsnittet «Bøhmen» omfatter bl.a. Tsjekkoslovakias statsvåpen fra 1960! De mange nye afrikanske statsvåpnene er utelatt, mens «kirkelig heraldikk» har fått åtte sider!

Sist vil jeg nevne en betraktning av prinsipiell art som forfatteren har gjort, og som enhver kan tiltre etter å ha bladd noen sider: «hvor store forskellene faktisk er mellem de enkelte landes heraldik, men hensyn til skik og brug, regler, stil og smag.» Hans Cappelen»

Litteratur

• Volbroth, Carl Alexander von (1972). Alverdens heraldik i farver. Politikens forlag, København –  243 s.