Nicolas Berghs våpenbok: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenke) |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Våpenboken inneholder [[våpenskjold]] fra aner og slektninger til lagmannen ''Nicolas Bergh'' (født 1664, død ca. 1725). Han var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue. | Våpenboken inneholder [[våpenskjold]] fra aner og slektninger til lagmannen ''Nicolas Bergh'' (født 1664, død ca. 1725). Han var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue. | ||
Våpenboken er datert Moss 16. september 1712, og Nicolas Bergh skriver på en førsteside at den inneholder «Mine Forfædris og Paarørendis Waabener». En del av de eldste opplysningene i manuskriptet skal skrive seg fra hans farmors far, «decanus capituli» ''Claus Berg'' (f. 1546 i København og d. 1614 i Oslo), som var far til Barbara Clausdatter Berg. Hun var gift med Hans Andersen (Wincke) (død 1625). Deres sønn, Claus Hansen Bergh (død 1707), brukte morens slektsnavn og var far til Nicolas Bergh. Noen tilføyelser i våpenboken er gjort av kammerherre Hans Aall (død 1863), idet våpenboken ble arvet i familien Aall, Ulefoss, gjennom Nicolas Berghs datter Benedicta Henrica (1714–1748). Hun var gift med Niels | Våpenboken er datert Moss 16. september 1712, og Nicolas Bergh skriver på en førsteside at den inneholder «Mine Forfædris og Paarørendis Waabener». En del av de eldste opplysningene i manuskriptet skal skrive seg fra hans farmors far, «decanus capituli» ''Claus Berg'' (f. 1546 i København og d. 1614 i Oslo), som var far til Barbara Clausdatter Berg. Hun var gift med Hans Andersen (Wincke) (død 1625). Deres sønn, Claus Hansen Bergh (død 1707), brukte morens slektsnavn og var far til Nicolas Bergh. Noen tilføyelser i våpenboken er gjort av kammerherre Hans Aall (død 1863), idet våpenboken ble arvet i familien [[Aall (slekt)|Aall]], Ulefoss, gjennom Nicolas Berghs datter Benedicta Henrica (1714–1748). Hun var gift med Niels Aall den eldre (1702–1784), Porsgrunn. De var oldeforeldre til Hans Aall. | ||
Dansken Rostgaard tok en avskrift av slektsopplysninger i boken i en versjon fra Claus Berg, og den er trykt i Danske Magazin, 1. bind, København 1745, | Dansken Rostgaard tok en avskrift av slektsopplysninger i boken i en versjon fra Claus Berg, og den er trykt i ''Danske Magazin'', 1. bind, 1745.<ref>''Danske Magazin'', 1. bind, København 1745, s. 23 flg., jf. Hansen, Terje Røed. [https://genealogi.no/claus_berg/ «Dekanus i Oslo, Claus Bergs beretning om sin fedrene-herkomst, ca. 1600»], Oslo 2001 ([[Genealogi.no]].</ref> | ||
Boksamleren Carl Deichman. tok en avskrift av Nicolaus Berghs versjon og det eksisterer også andre kopier av våpentegningene i boken. | Boksamleren Carl Deichman. tok en avskrift av Nicolaus Berghs versjon og det eksisterer også andre kopier av våpentegningene i boken. | ||
Linje 68: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] | [[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] | ||
[[Kategori:Norske slektsbøker]] | [[Kategori:Norske slektsbøker]] | ||
[[Kategori:Heraldisk litteratur]] |
Siste sideversjon per 6. des. 2023 kl. 19:03
Nicolas Berghs våpenbok er et tegnet manuskript fra 1700-tallet. Våpenboken befinner seg nå i Telemark museum etter at den tidligere ble oppbevart hos familien Aall på Ulefoss hovedgård.
Innhold
Våpenboken inneholder våpenskjold fra aner og slektninger til lagmannen Nicolas Bergh (født 1664, død ca. 1725). Han var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue.
Våpenboken er datert Moss 16. september 1712, og Nicolas Bergh skriver på en førsteside at den inneholder «Mine Forfædris og Paarørendis Waabener». En del av de eldste opplysningene i manuskriptet skal skrive seg fra hans farmors far, «decanus capituli» Claus Berg (f. 1546 i København og d. 1614 i Oslo), som var far til Barbara Clausdatter Berg. Hun var gift med Hans Andersen (Wincke) (død 1625). Deres sønn, Claus Hansen Bergh (død 1707), brukte morens slektsnavn og var far til Nicolas Bergh. Noen tilføyelser i våpenboken er gjort av kammerherre Hans Aall (død 1863), idet våpenboken ble arvet i familien Aall, Ulefoss, gjennom Nicolas Berghs datter Benedicta Henrica (1714–1748). Hun var gift med Niels Aall den eldre (1702–1784), Porsgrunn. De var oldeforeldre til Hans Aall.
Dansken Rostgaard tok en avskrift av slektsopplysninger i boken i en versjon fra Claus Berg, og den er trykt i Danske Magazin, 1. bind, 1745.[1] Boksamleren Carl Deichman. tok en avskrift av Nicolaus Berghs versjon og det eksisterer også andre kopier av våpentegningene i boken.
Slektsforskeren S.H. Finne-Grønn var skeptisk til opplysningene i våpenboken, og han karakteriserte Nicolas Bergh som «den i heraldik og genealogi høist upaalidelige lagmand».[2]
Nicolas Berghs våpenbok inneholder både slektsopptegnelser og en rekke tegninger med fargelagte våpenskjold. Våpenskjoldene er til dels tegnet inn i nokså like former for skjold, hjelm og hjelmklede. Tegnerens navn er ukjent, men en del av formgivningen har et nokså profesjonelt preg.
Våpenboken gir ikke opplysninger om hvilke kilder som er benyttet for å fastslå våpnene. Det er ukjent hvor mye som er basert på muntlige overleveringer i Claus eller Nicolas Berghs tid, fra 1500- eller 1600-tallet, og hvor mye som kan ha nedskrevne, malte eller andre kilder. Viktige deler av våpenboken er trykt med kommentarer i Haagen Krog Steffens monumentale bok Slægten Aall, Kristiania 1908, side 76–117. Enkelte av våpenbokens opplysninger er imidlertid diskutable og direkte tvilsomme. Det synes som våpenboken ikke er blitt gransket som helhet, etter Steffens' bok, og våpenboken kan reise mange spørsmål.
Slekter og våpen
Her er en liste over slektene/personene i Nicolas Berghs våpenbok, i bokens rekkefølge. Ved hvert enkelt våpen er omtalt figurene og fargene i skjoldet, men ikke hjelmtegnene som også er med i tegningene i våpenboken. Her er brukt de heraldiske betegnelsene gull og sølv, selv om de er gjengitt i våpenboken med gul og grå farge.
- Berg: skjoldet kløvd av rødt og sølv, over kløvningen tre berg ved siden av hverandre og i motsatte farger
- Grott: i sølv skjold to brune stubber ved siden av hverandre
- Karen Lauridtzdatter: skrådeling av skjoldet i rødt og sølv med en fisk tvers over skrådelingen
- Bagge: i rødt skjold står fabelvesenet linnorm (flaggermusvinger, en krøll på bakkroppen og to føtter) sølvfarget
- Theiste: i blått skjold står en teistefugl på et berg i tre bølger («strenger laget med bølgesnitt»), alt sølv
- Rytter: i sølv skjold vinkelfiguren sparre sjakkmønstret i blått og sølv over en blå fembladet blomst
- Wincke: i rødt skjold en sparre mellom to stjerner og en rose, alt gull
- Handingman: i skjold delt av blått og sølv et opprett sverd tvers over to krysslagte stubber i motsatte farger
- Thrane: i rødt skjold står en sølv trane med en rund stein i hevet fot
- Bugge: i gull skjold står en svart geitebukk
- Aall: i rødt skjold står en gull linnorm innenfor en blå skjoldbord med små liljer og løver, annenhver røde og gull
- Theiste: samme våpen som nr. 5.
- Rustung (Christoffer Trondsens slekt): skjold delt i sølv og rødt av en sølv skråbjelke belagt med tre røde trekanter og under tre grønne eikenøtter
- Skak (Schacke): i rødt skjold tre sølv hummerklør plassert to over en
- Cold: i gull skjold et svart trolls ansikt med skjegg, hår og to horn i pannen
- Kruckow: i sølv skjold en brunfarget enhjørning som vokser opp fra den øverste av to blå bjelker
- Kamp: i rødt skjold et oksehode mellom tre menneskehender, alt sølv
- Skanke: i skjold delt av sølv og blått et menneskeben med knebukse, strømpe og sko, i motsatte farger, med en rose ved kneet og benet lagt på delingen av skjoldet
- Adelsteen: i rødt skjold en opprett løve som holder et sverd i forlabbene, alt sølv
- Stygge: skjoldet skrådelt av gull og rødt
- Haars: i blått skjold en bjelke mellom tre liljer, alt gull
- Frydach: i blått skjold tre runde sølv skiver
- Benkestokk: skjoldet kløvd i to av blått og sølv med i første felt en framvoksende sølv lilje og andre felt skrådelt av sølv og blått.
Det var Hans Aall som fikk tegnet inn også slekten Aalls våpenskjold omgitt av valgspråket som er brukt i slekten.
Både Bergs og flere av de andre våpnene er med i Gerhard Schønings våpenbok. Den bygger på Iver Hirtzholms våpenbok, men har også med våpen fra andre kilder og muligens fra Nicolas Berghs våpenbok.
Gamle fargelagte kopier av våpentegningene er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted Heraldikk.
Referanser
- ↑ Danske Magazin, 1. bind, København 1745, s. 23 flg., jf. Hansen, Terje Røed. «Dekanus i Oslo, Claus Bergs beretning om sin fedrene-herkomst, ca. 1600», Oslo 2001 (Genealogi.no.
- ↑ Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind III (1926), s. 253.
Litteratur
- Steffens, Haagen Krog. Slægten Aall, Christiania 1908.
- Finne-Grønn, S.H. «Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af «Lagmand Berghs Vaabenbog». Oplysninger om slegten Wincke», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind II, Christiania 1920, s. 16–34.
- Finne-Grønn, S.H. «Lidt om slegten Kold (Cold)», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo 1926, s. 250–256.
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Hans Cappelen: "Flott våpenbok er oppbevart på Ulefoss hovedgård", Ætt og Annet nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
- Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88