Lars Løberg

Portrett av historikeren og diplomaten Lars Løberg.

Den Kongelige Norske Fortjenstorden (Ridder 1. klasse, herrer).

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff.

Omslaget til En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000.

Lars Løberg, f. Trysil 27. mars 1960, er en norsk historiker, slektsforsker og diplomat. Han har graden cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1986 med hovedfag i historie, der temaet for hovedoppgaven var En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet. Løberg har blant annet vært vit.ass. ved Norsk Lokalhistorisk Institutt (1986) og faglærer i historie ved Høyskolen i Volda (2008–10). Løberg, som har vært ansatt i Utenriksdepartementet siden 1987, var i perioden 2009–2013 ambassaderåd ved den norske OSSE-delegasjonen i Wien, fra 2013 til 2021 seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, blant annet som fagdirektør i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll., fra 2021 ambassaderåd ved Norges ambassade i Warszawa.

Løberg har vært styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening og var dets formann fra 1999 til 2007. Han var også styremedlem i DIS-Norge 2000–2001 og medlem av Advisory Council for Vesterheim Genealogical Center. Løberg er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og har skrevet en rekke bøker og artikler innen politisk historie og genealogi. I 2011 vant han DIS-Norges artikkelkonkurranse med temaet «Hadde George Washington norske aner?».

Løberg ble 2. oktober 2017 av HM Kongen utnevnt til ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste.

Bibliografi

Omslaget til Eidsvollsmennene – Hvem var de?, 2014, der Lars Løberg bidro med 4 artikler.

Forsiden til Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre av Lars Løberg.

• Stednavn i Trysil annex, særoppgave i norsk fra Elverum gymnas, 1979.
• «Navnet Trysil», Årbok for Trysil, 1979, s. 52–56.
• «Hvor lå gården Trysil?», Årbok for Trysil, 1980, s. 26–32.
• «Overgangen fra fangst til jordbruk i Trysil», Årbok for Trysil, 1981, s. 46–51.
• Optegnelse paa folketallet i Tryssild sogn under Hedemarkens amt, saaledes som det befandtes at være den 1ste febr. 1801, tilligemed forklaringer om enhver persons stand, embede og næringsvei, m.v. (bearbeidet av Lars Løberg), Bergen: Universitetet. Historisk institutt, 1982.
• «Fordelingen av Kalips-godset», NST 28 (1982), s. 384–94.
• «Nødsårene i Trysil 1838–39», Årbok for Trysil, 1982, s. 66–72.
• Hedmark høyre 1883–1983, Hamar, 1983.
• En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1986.
• «Bidrag til lokal historie 1907–1985. Bibliografi over hovedfags- og magistergradsavhandlinger med lokal- og regionalhistorisk ramme» (sammen med Anna Tranberg), i serien Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt, bind 17, Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. 1987. ISBN 8290176287.
• «Trysil før formannskapslovene», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 7–11.
• «Kommunen i forrige århundre», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 12–44.
• «Okkupasjonstiden», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 80–88.
• «Ikke ett, men to Kalips-gods» (sammen med Tor Weidling), NST 32 (1989), s. 89–121.
• «Fra konge på Suderøyene til bonde i Valdres?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 3/1991, s. 210.
• «Østerdøler til Idre og Särna», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 3/1993, s. -.
• «Norske konger og vikinger – hører de hjemme på din stamtavle?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 3/1993, s. 186 (sammen med Herman Nettum?).
• Kirkebøker for Trysil 1730–1801, Edina, Minnesota, USA 1993 (sammen med Leif Wien Jensen).
• «3. generasjons hekseprosess i Åmot?», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 1/1994, s. -.
• «Finnes det kongsblod på Landaasen?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 1/1994, s. 5.
• «Adelsslekten på Semeleng i Valdres», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 2/1994, s. 115.
• «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting» (sammen med Anders Bjønnes, Tore H. Vigerust og Tor Weidling, NST 34 (1994), s. 164–202.
• «Bispetradisjonen – en epilog?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/1995, s. 276.
• «Eldre Trysilslekter – et minefelt», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 4/1996, s. 11–12.
• «En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner», NST 36 (1997), s. 143–157.
• «Nye biter i et gammelt puslespill – Om kalipsinnløsere i Solør og slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile», NST 36 (1998), s. 193–210.
• «Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997)» (sammen med Tor Weidling), NST 36 (1998), s. 230–232.
• «Norsk adel, hadde vi det?», Genealogen 2/1998, s. 29–32.
• «Jogrim Audunssons slekt», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/1998, s. 261.
• «Benkestokkenes tap av adelskapet», i Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999, Adelsprosjektets skrifter 3, 1999, s. 89–98.
• «Nytt lys over vår historie», Trysil – Før og Nå, 1999, s. 8–34.
• «Axel Smith», artikkel i Norsk Biografisk Leksikon, utgitt 1999–2005.
• «C.S. Schilbred», artikkel i Norsk Biografisk Leksikon, utgitt 1999–2005.
• «Glem Torstein mita! En kildekritisk undersøkelse av baron-ætta på Talgje og dens eventuelle forbindelse med adelsætta på Aga i Ullensvang», NST 37 (2000), s. 155–170.
• «Gaute Håkonsson og retten til Talgje. Svar til Halvard Bjørkvik», NST 37 (2000), s. 276–281.
• «Audun Thorsen. «Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet»», NST (2000), s. 286–287.
• «Ad rekonstruksjon av familieforhold», Tjukke Slekta 2, 2000, s. 9–10.
• «Flittige bønder i Trysil på 1700-tallet», Trysil – Før og Nå, 2000, s. 34–37.
• «Adel og bonde. Bruksendringer, økonomisk vekst og nye klasseskiller», Årbok (Romerike historielag), 2001, s. 155–167.
• «Debatt: Gjensdig styrerepresentasjon til alles beste», Genealogen 1/2001, s. 10–.
• «Jakten på Carl Johan Ahlstedt», Genealogen, nr. 1, 2001, s. 20–22.
• «Norsk genealogi i det 21. århundre», NST 38 (2001 [2002]), s. 129–135.
• «Kronprinsbryllupet 2001», Genealogen 2/2001, første innbrettsside.
• «Svenska släktsforskardagar i Borås», Genealogen 2/2001, s. 12.
• «Våre røtter. Melding av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter. Revidert utgave. Oslo: Cappelen, 2001», Genealogen 2/2001, s. 52–53.
• «Dronning Margrethe IIs forslægt – også de hidtil mindre kende slægtslinier», av Lauritsen, Kristian, Slægten, 2000, bokanmeldelse i Genealogen 2/2001, s. 54–55.
• «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende NOU 2001:1 Lov om personnavn», sammen med Anders Bjønnes, Genealogen nr. 2, 2001, s. 58–60.
• «Jubileumsutgaven: Seglutgivelser underveis», Genealogen nr. 2, 2001, s. 64.
• «Slektsgransking med dataveiledning», bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit Haakenstad. Slektsgranskning med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok, Oslo: Orion forlag, 2001, i Genealogen 1/2002, s. 59–60.
• «Leif Thingsruds foredrag 'Slektshistoriske kilder i kommunale arkiv'», Genealogen 2/2002, s. 21.
• «Tryslinger i Holstein?», Trysil – Før og Nå, 2002, s. 22–28.
• «Årets begivenhet i slektsforskerkretser» [om samlokaliseringen av NSF og DIS-Norge i Ullevålsveien], Genealogen 1/2013, s. 5–7.
• «Evas sju døtre – en fortelling om våre genetiske formødre», Genealogen 2/2003, s. 10–11.
• «Jon Gunnar Arntzens foredrag: Borgerlige Bohemer? To Kristiania-familier på slutten av 1800-tallet. Om slektene Hansson og Lasson i Kristiania», Genealogen 2/2003, s. 50–51.
• «En sørgelig skjebne...», Genealogen 2/2003, s. 54.
• «Claus Mortensen Borch og efterkommere samt indgifte slægter de Albertin, Bartholin, de Brinch-Seidelin, Eichel, Fabritius-Tengnage, Hauch, Rosenvinge, Sadolin, de Schouboe, Leth, Falenkam, Nerenst m.fl.» (av Hertzum-Larsen, Holger/Borch, Claus Mortensen), bokanmeldelse, Genealogen 2/2003, s. 57.
• «Årets begivenhet i slektsforskerkretser», Genealogen 1/2003, s. 5–7.
• «Torstein Skjeldulvsson og hans nærmeste slekt», NST 39 (2003), s. 3–21.
• «På sporet», bokanmeldelse av Strømøy, Tore. På Sporet, Oslo: Gyldendal forlag, 2003, i Genealogen 1/2004, s. 56.
• «Om Åsa Ulvsdotter og Elinættas mødrene opphav», NST 39 (2004), s. 317–325.
• «Folkmängden på finnskogarne», bokanmeldelse av Myhrvold, Jan/Persson, Niclas. C-A- Gottlunds Folkmängden på finnskogarne fra 1823, Høgskolen i Hedmark, Elverum: Oppdragsrapport nr. 3, 2004, i Genealogen 2/2004, s. 61–62.
• «Anebok med stor spennvidde», bokanmeldelse av Holden, Finn. Slektshistorie for Tor og Elise Holte fra Drangedal, Oslo: Baneforlaget, 2004, i Genealogen 1/2005, s. 69–71.
• «Lærebok for begynnere», bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit. Slektsgranskning med dataveiledning, revidert utgave, Oslo: Orion Forlag, 2004, i Genealogen 1/2005, s. 72–73.
• «Nettverksbygging og krongodskjøp», i Haug, Eldbjørg (red.). Utstein kloster, Stiftelsen Utstein kloster, 2005, s. 343–383.
• «Skiftematematikk med forviklinger. Generaltollforvalter Johan Garmann og Madame Karen Frimans skifte», Genealogen 2/2005, s. 33–35.
• «En heraldisk kvinnehistorie», Genealogen 2/2005, s. 43–44.
• «Norskere enn nordmenn», bokanmeldelse av Lovoll, Odd S. Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie, Drammen: Forlaget Vett & Viten, i Genealogen 2/2005, s. 60–61.
• «Husmannsvesenet på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Foredrag for slektsforskerdagen i Oslo 29. oktober 2005», Genealogen 1/2006, s. 13–21.
• «Sølvskatten 1816 for Trysil», Tjukke Slekta 1/2006, s. 8–11.
• «Selvsagt er røtter medfødt», debattinnlegg, Genealogen 2/2006, s. 17.
• «Hestbøætta», NST 40 (2006), s. 267–306.
• «NADRA – Pakistans folkeregister er verdensledende på IT», Genealogen 2/2007, s. 19–20.
• «NSFs sommertur – en vellykket improvisasjon», Genealogen 2/2007, s. 52–53.
• «Blant norskafrikanere», Genealogen 1/2008, s. 32–33.
• «Fagseminar i middelaldergenealogi 5. januar 2008», Genealogen 1/2008, s. 67–68.
• «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», Genealogen 2/2008, s. 37.
• «For lite Bodø-glimt?», bokanmeldelse av Per A. Jakhelln mfl.s «Slekten Jakhelln - Glimt av en historie», Genealogen 1/2009: s. 53–55.
• «Tilsvar til «Adelsprosjektet. Fra orden til kaos?»», Genealogen 2/2009, s. 35.
• «Forvekslinger og feil om bureiserne på Rømoen», Tjukke Slekta 3/2009, s. 8–12.
• «Mer dill om Dall», Genealogen 1/2010: s. 17-.
• «Asdalrøtter: Fru Johannes opphav – en uløselig gåte», Genealogen 2/2010, s. 34-.
• «Når tåkelegging blir genealogisk metode», Genealogen 2/2010: 42-44.
• «Hadde George Washington norske aner?», Slekt og Data 2/2011, s. 20–29.
• «Adelsætlinger i Valdres», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/2011, s. 262.
• «Gamle Trysilslekter del I», Tjukke Slekta nr. 2–3/2012, s. 22–35..
• «Metodeproblem i norske bondeslekter» (sammen med Ronny Rismyhr Haugen), Genealogen 1/2013, s. 39–43 (også publisert i Tjukke Slekta 1/2013, s. -).
• «39. Claus Bendeke», «40. Andreas Kiønig», «41. Ole Olsen Evenstad» og «110. Just Ely» i Bjønnes, Anders (red.). Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 102–107 og 244–245. ISBN 9788299842822.
• Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200–1571, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk Forlag, 2014. ISBN 9788299842853.
• «Genealogi og Akademia», debattartikkel om Astrid Marie Mellem Johnsen: Bjarkøy-ættas etterkommere ca. 1250–1605 – Arv, eiendomsoverføring og ekteskap, masteroppgave i historie ved UiT mai 2014, NST, 44 (2015), s. 145–150.
• «Marriage as a Political Tool for Reconciliation – Continuity and Change in the Norwegian Aristocracy after the Death of King Magnus Erlingsson (1184)», in Lihaug, Elin Galtung (ed.). Genealogica & Heralidica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Influence sur la généalogie et l'héraldique des événements majeurs d l'histoire d'une nation, Proceedings of the XXXX^st International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences. Actes du XXXI^e Congrès international des sciences généalogique et héraldique. Oslo 2014, Oslo: Slektshistorisk forlag, 2015, s. 253–264. ISBN 9788293397045.
• «Slik tolker du et skifte», Slekt og Data nr. 3, 2016, s. 22–23.
• «De første bureiserne i Gløtvolgrenda», Tjukke Slekta nr. 2–3, 2016, s. 14–26.
• «Om vergemål i slektsforskning – to grupper Persdøtre i Trysil. Familiekonstruksjon via skifteopplysninger», Tjukke Slekta nr. 2–3, 2017, s. 5–13.
• «Riksløven – maktens symbol», Mynt & Historie nr. 3, 2017, s. 8–11.
• «Sagaen om Håkon Ivarsson», bokanmeldelse, Genealogen 1/2018, s. 44–46.
• «Riksløven – maktens symbol», Våpenbrevet, nr. 105, mars 2019, s. 14–18 (republisert fra Mynt & Historie nr. 3, 2017 nevnt over).
• «Jakten på Olav Tryggvason», bokanmeldelse av Øystein Mortens bok med samme tittel, Oslo: Vigmostad & Bjørke AS, 2019, i Genealogen nr. 1, 2020, s. 59–60.
• «Uforglemmelige søster – ei minnebok», bokanmeldelse av Roar Vingelsgaards bok med samme tittel, Trysil: Mira, 2019, i Genealogen nr. 1, 2020, s. 60–61.
• «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», NST, bind 46, 2020, s. 119–153.
• «Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021», NST, bind 46, 2021, s. 338 (sammen med Anders Bjønnes og Tor Weidling).
• «Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021», Tjukke Slekta nr. 1, 2021, s. 5–32.
• «Fantes det Benkestokker i Hordaland?» (sammen med Johan Marius Setsaas), i Genealogen nr. 1, 2022, s. 23–30.
• «Benkestokker i hytt og gevær» (sammen med Johan Marius Setsaas), i Genealogen nr. 2, 2022, s. 33–41.
• «Odd Handegård klarte det», bokanmeldelse av Odd Handegårds bok Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170–1650. Appendix om innvandringen til Norden etter siste istid, Tromsø: Vale Forlag, 2022, i Genealogen nr. 2, 2022, s. 49–50.
• «Hvem var Ola Olsen Østerdalen?», Tjukke Slekta nr. 1, 2022 (utgitt mars 2023), s. 16–23.
• «Fra Myrgården i Särna til Torgals i Ljørdalen – Anna Olsdatter Zerne», Tjukke Slekta nr. 1, 2023, s. 4–16.
• «Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Hoveddragene i situasjonen i Norge de første par tiårene av 1800-tallet som forståelsesramme for Gottlunds skildringer», i Forsberg, Anna Ø./Holm, Ingunn (red.) FINNSAMs vinterkonferens i Oslo 4–6 mars 2022. Tema: Carl Axel Gottlund på Finnskogen 1821–2021, Skogfinske kulturminner utenfor Finnskogen, Gävle: Veidarvon förlag, 2003, s. 17–26.
• «Sølvskatten i Norge i 1816 – var det noen fra Finnskogen som betalte?», i Forsberg, Anna Ø./Holm, Ingunn (red.) FINNSAMs vinterkonferens i Oslo 4–6 mars 2022. Tema: Carl Axel Gottlund på Finnskogen 1821–2021, Skogfinske kulturminner utenfor Finnskogen, Gävle: Veidarvon förlag, 2003, s. 75–82.
• «Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene», Genealogen nr. 2, 2023, s. 29–32.

Litteratur

• Dahl, Finn. «Lars Løberg – født 27.03.1960», i Tore H. Vigerust (red.), Anders Bjønnes og Tor Weidling. En Røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000, Oslo: kane.benkestokk.teiste Forlag, 2000, s. 3–4. ISBN 8291870047.
• Gustavsen, Are S. «Lars Løberg om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», Genealogen nr. 2, 2007, s. 15–18.
• Rønning, Aina Johnsen. «Konkurransen om George Washingtons norske aner», Slekt og Data 2/2011, s. 18–19.

Eksterne lenker

• Norwegian kings and vikings. Do they belong in your family tree?, foredrag på SAGS' (Scandinavian Area Genealogical Societies) møte 27. februar 1991 av Lars Løberg, opprinnelig publisert på nettsiden til det amerikanske Rogalandslag.org, nå tilgjengelig på Genealogi.no.