Y-kromosom: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Y-kromosom''', er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn al…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Y-kromosom''' | '''Y-kromosom''' er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter [[X-kromosom]]et, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millioner basepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns [[DNA]] består av Y-kromosomer. | ||
Fordi Y- | Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid. | ||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{Referanser| }} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Siste sideversjon per 8. jun. 2022 kl. 20:53
Y-kromosom er ett av to kjønnskromosomer i cellekjernen som bestemmer hvilket kjønn vi utvikler oss til. Pga. størrelsen ble det oppdaget etter X-kromosomet, og de fikk navn alfabetisk etter hverandre. Kjønnskromosomparet som hos menn består av ett Y-kromosom og ett X-kromosom (hos kvinner to X-kromosomer), er ett av 23 kromosompar i en cellekjerne. Y-kromosomet består av 57 millioner basepar og ca. 78 gener, mens X-kromosomet består av 153 millioner basepar, 2,5 % av menns DNA består av Y-kromosomer.
Fordi Y-DNA-et arves omtrent uforandret fra far til sønn, kan farslinjer spores vært langt tilbake i tid, faktisk tilbake til vårt genetiske opphav. Med et mellomrom på mellom 75 og 180 år oppstår det genvarianter, det vil si at en base på en posisjon i DNA-kjeden ikke er lik. Fordi disse genvariantene på en posisjon (SNP) er svært stabile kan vi bygge genetiske slektstrær ganske nære vår egen tid.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.
Eksterne lenker
- Y–chromosome (ISOGG wiki)