Ringerikske slekter (bokserie): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(16 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
| redaktør(er) =  
| redaktør(er) =  
| redaksjonsmedlem(mer) =  
| redaksjonsmedlem(mer) =  
| utgiver = Grøndahls & Søns Forlag
| utgiver = Bind I og II: Grøndahls & Søns Forlag<br>Bind III: I kommisjon hos Joh. E. Bye, Hønefoss/<br>Thronsen & Co.'s Boktrykkeri, Oslo
| utgivelsessted = Oslo
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1927, 1930, 1935
| årstall = 1927, 1930, 1935.<br>Nytt opptrykk 1977.
| sideantall =  
| sideantall =  
| format =  
| format =  
Linje 16: Linje 16:
| noter =  
| noter =  
| id =  
| id =  
| bibliotekkatalog =  
| bibliotekkatalog = Oria:<br>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71489970310002201 Bind I]<br>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71485532370002201 Bind II]<br>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71489971080002201 Bind III]<br>[https://bib.genealogi.no/cgi-bin/koha/opac-search.pl?idx=&q=Ringerikske+slekter NSFs bibliotek].
| digitalt tilgjengelig = Oria: <br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019021477011 Bind I. Slekter fra Hole og Tyristrand]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948061 Bind II. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607161 Bind III: Slekter fra Norderhov]
| digitalt tilgjengelig = Nettbiblioteket: <br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019021477011 Bind I. Slekter fra Hole og Tyristrand]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948061 Bind II. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607161 Bind III: Slekter fra Norderhov]
}}
}}
'''Ringerikske slekter''' med undertittelen ''Oplysninger om slekter og slektsgaarder'' er et trebindsverk utgitt av cand.jur. og departementssekretær Lars ''Andreas'' Lagesen (A. lagesen) (1863&ndash;1845)<ref>Loeshaugen, O. «100 år siden historieskriveren A. Lagesen ble født», ''Ringerikes Blad'' 2. november 1963 nr. 254 s. 2 og 3.</ref> i hhv. 1927, 1930 og 1935.
'''Ringerikske slekter''' med undertittelen ''Oplysninger om slekter og slektsgaarder'' er et trebindsverk utgitt av cand.jur. og departementssekretær Lars ''Andreas'' Lagesen (A. lagesen) (1863&ndash;1945)<ref>Loeshaugen, O. «100 år siden historieskriveren A. Lagesen ble født», ''Ringerikes Blad'' 2. november 1963 nr. 254 s. 2 og 3.</ref> i hhv. 1927, 1930 og 1935.<ref>I bind III s. 95 er det kommet med en kvittering som er tatt med under skanningen og som dermed skygger for en del av innholdet på den siden. [[Bruker: Dag T. Hoelseth|Wikiredaktøren]] har gitt beskjed til Nasjonalbiblioteket 7. november 2021.</ref> Bokserien ble trykket opp på nytt i 1977.<ref>Jf. [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71484397200002201 Oria] (bind I), [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71486594070002201 Oria] (bind II) og [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71486593160002201 Oria] (bind III).</ref>


==Kort om bokserien==
==Kort om bokserien==
Linje 66: Linje 66:
* Sonerud
* Sonerud
* Stadum
* Stadum
* Steen &ndash; Ridder &ndash; Fougner
* Steen &ndash; Ridder &ndash; [[Fougner (slekt)|Fougner]]
* Svarstad
* Svarstad
* Søhol
* Søhol
Linje 235: Linje 235:


==Omtaler og anmeldelser==
==Omtaler og anmeldelser==
Buskeruds Blad skrev følgende om bind I i november 1927:<ref>''Buskeruds Blad'' 29. november 1927 nr. 277, s. 4. Samme omtale kom på trykk også i andre aviser, som for eksempel ''Hadeland'' 1. desember 1927 nr. 140, s. 4. Det er uusikkert om dette er forlagets egen presentasjon eller redaksjonell omtale uten signatur.</ref> «Sekretær A. lagesens netop utkomne bok «Ringerikske Slekter» (Grøndahl & Søns Forlag) skildrer bondeslegterne i denne storbygd, deres og gaardens historie gjennem de sidste aarhundreder. Og det kan trygt sies, at ingen anden norsk bygd eier en saa fyldig og bredt anlagt historiebok som den Ringerike her har faat. Bokens navneregister indeholder ikke mindre end ca. 4000 navne, og dens portrætgalleri omfatter ca. 100 billeder.
''Buskeruds Blad'' skrev følgende om bind I i november 1927:<ref>''Buskeruds Blad'' 29. november 1927 nr. 277, s. 4. Samme omtale kom på trykk også i andre aviser, som for eksempel ''Hadeland'' 1. desember 1927 nr. 140, s. 4. Det er uusikkert om dette er forlagets egen presentasjon eller redaksjonell omtale uten signatur.</ref> «Sekretær A. Lagesens netop utkomne bok «Ringerikske Slekter» (Grøndahl & Søns Forlag) skildrer bondeslegterne i denne storbygd, deres og gaardens historie gjennem de sidste aarhundreder. Og det kan trygt sies, at ingen anden norsk bygd eier en saa fyldig og bredt anlagt historiebok som den Ringerike her har faat. Bokens navneregister indeholder ikke mindre end ca. 4000 navne, og dens portrætgalleri omfatter ca. 100 billeder.


Forfatteren, som selv gjennem sine traditioner hører Ringerike til, har samlet materialet til boken gjennem en lang aarrækkes studium og undersøkelser, og han har i aarenes løp ogsaa publicert en del av sit stof i lokalpressen og derigjennem i høj grad bidrat til at øke interessen for ættetraditionerne paa Ringerike.
Forfatteren, som selv gjennem sine traditioner hører Ringerike til, har samlet materialet til boken gjennem en lang aarrækkes studium og undersøkelser, og han har i aarenes løp ogsaa publicert en del av sit stof i lokalpressen og derigjennem i høj grad bidrat til at øke interessen for ættetraditionerne paa Ringerike.
Linje 241: Linje 241:
Det er et storværk paa slegts- og gaardshistoriens omraade som vil foreligge, naar «Ringerikske Slekter» er avsluttet. Det er verkets bind I som nu er utgit: Slegterne i Hole og Tyristrand, en bok paa 350 sider.»
Det er et storværk paa slegts- og gaardshistoriens omraade som vil foreligge, naar «Ringerikske Slekter» er avsluttet. Det er verkets bind I som nu er utgit: Slegterne i Hole og Tyristrand, en bok paa 350 sider.»


Morgenbladet skrev om annet bind i november 1930:<ref>''Morgenbladet'' 25. november 1930 nr. 369, s. 4. Samme omtale stod også på trykk i andre aviser, jf. søk i Nettbiblioteket (nb.no). «Paa Grøndahl & Søns forlag er i disse dage utkommet 2den del av «Ringerikske slekter» ved A. Lagesen indeholdende oplysninger om slegter og slegtsgaarder fra Haug, anneks til Norderhov. Boken omhandler henved 100 slegter. Av de mange slegtsmedlemmer som nævnes, er flere bosat i Oslo. Boken er fra forlagets side smukt utstyrt. Den indeholder 70 portrætter og er forsynt med slegtsregister og personregister, det sidste paa henimot 3000 navne.»
Signaturen «J. A.» skrev i ''Den 17de Mai'' i februar 1928<ref>''Den 17de Mai'' 24. februar 1928 nr. 47, s. 4.</ref> en nøktern omtale av første bind: «Ættegranskingi hev vunne eit merkeleg stort rom millom folk. Den eine etter den andre av dei store kjende ætter hev fenge si bok – stundom med heile skildringar av menneski og livet i eldre tid, men stundom er det berre snaue ættetavla, so det hev svært lite aa segja for andre enn ætti sjølv og so for nokre ættegranskarar. Me andre kan ofte koma til aa spyrja um kva dette skal vera til – eller um me ikkje no snart kan faa noko som naar ut yver den einskilde ætti. På ein maate kan ein segja det vert noko slikt naar einkvan tek fyre seg bondeættene i visse bygdelag. T. Lindstøl tok i si tid fyre seg ættene ovanfor Risøyr og Tveitestrand, og boki hans saag ut til aa vera heller kjend i bygdene der.<ref>Det antas at det her vises til Lindstøl, Tallak (1857&ndash;1925). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070129001 ''Stamtavler, væsentlig fra østre Nedenæs''], Kristiania: J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri, 1882. Se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tallak_Lindst%C3%B8l&oldid=20639773 Tallak Lindstøl] (Wikipedia, bokmål, versjon 25. jul. 2020 kl. 09:59).</ref> Endaa det var dei som fann ymse mistak i ho, so var ho daa eit arbeid um korleis dei ymse ættene greina seg utyver landet der. Noko slikt er det som kan gjeva ei bok um Ringeriks-ættene si interesse, og det er kan henda betre aa faa det slik i serskilde ættebøker enn aa sprengja det heile inn i vanlege bygdebøker, so det mest ikkje vert rom til andre historiske upplysningar. Men um denne Ringeriksboki skal naa ut yver ei samling av einskilde ætter er uraad aa segja enno, sidan det berre er fyrste parten som er komen. Eg kan ikkje heller gjeva meg til aa prøva um upplysningane er korrekte, men gjeng ein ut fraa det, ser boki grei ut. Forfattaren fylgjer dei ikkje so mange hundre aar attende, men det tyder paa at han held seg fraa ville gissingar og berre gjev det ein verkeleg kan faa vita. Og meir skal ein ikkje gjeva naar ein ikkje hev rom til fullstendig utgreiding um kvifor ein finn grunn til aa koma med gissingane.»
 
''Morgenbladet'' skrev om annet bind i november 1930:<ref>''Morgenbladet'' 25. november 1930 nr. 369, s. 4. Samme omtale stod også på trykk i andre aviser, jf. søk i Nettbiblioteket (nb.no).</ref> «Paa Grøndahl & Søns forlag er i disse dage utkommet 2den del av «Ringerikske slekter» ved A. Lagesen indeholdende oplysninger om slegter og slegtsgaarder fra Haug, anneks til Norderhov. Boken omhandler henved 100 slegter. Av de mange slegtsmedlemmer som nævnes, er flere bosat i Oslo. Boken er fra forlagets side smukt utstyrt. Den indeholder 70 portrætter og er forsynt med slegtsregister og personregister, det sidste paa henimot 3000 navne.»
 
Signaturen «O. L.» skriver i ''Aftenposten'' i desember 1935:<ref>''Aftenposten'' 12. desember 1935 nr. 5, s. 627.</ref> ««Ringerikske slekter», 3. bind, ved A. Lagesen, foreligger i disse dager i bokhandlen. Boken er trykt i Thronsen & Co.s boktrykkeri, Oslo, og utgis i kommisjon hos Joh. E. Bye, Hønefoss. Den inneholder oplysninger om slekter og slektsgårder fra Norderhov hovedsogn og er forsynet med portretter av kjente menn og kvinner av ringeriksæt; dessutgen inneholder den et utførlig, alfabetisk ordnet slekts- og personregister, det siste omfattende ca. 5600 navn. For slektsinteresserte ringerikinger må den være en kjærkommen julegave.»
 
Ringerikingene viste å sette pris på Lagesens slektshistoriske trebindsverk og en deputasjon dro i mai 1936 ens ærend til Oslo for å overrekke ham en kunstnerisk utstyrt adresse som takk:<ref>«Norderhov sogneselskap overrekker sekretær Lagesens selskapets adresse. Som takk for hans verk «Ringerikske slekter», ''Ringerikes Blad'' 8. mai 1936 nr. 107, s. 2.</ref>
 
«Igår formiddag møtte en deputasjon bestående av styret i Norderhov sognestyre op i sekretær A. Lagesens hjem i Oslo for å overrekke ham selskapets kunstnerisk utstyrte adresse som en anerkjennelse for hans store og fortjenstfulle verk «Ringerikske slekter». Sekretær Lagesen har ofret meget av sitt liv på studiet av ringeriksslektene, og personlig har han ikke satt små summer til for dette granskningsarbeide og for bøkenes utgivelse. En anerkjennelse kunde derfor neppe være bedre på sin plass. Det vil bare være å håpe at enhver ringeriking vil se det som en plikt å kjøpe hans bøker.
 
Sognestyrets formann, gårdbruker Arnt Schjong overrakte sekretær Lagesen adressen.
 
Lagesen takket dypt beveget og uttalte sin glede over at hans arbeide hadde vunnet anerkjennelse, og håpet at det vilde bidra til å oprettholde de rike tradisjoner på Ringerike, og at hans bøker vilde være et lite bidrag til Ringerikes kulturhistorie.
 
Adressen, som er utført av maleren Harald Vibe, er ualminnelig vakker, og kunstneren, som her har nedlagt et meget stort arbeide, har all ære av den. På en fortrinlig måte har Vibe gitt en karakteristikk i billeder av Ringerike og sekretær Lagesens arbeide som slektshistoriker.»
 
Signaturen «V. V.» var senhøstes 1936 på besøk i hovedstaden, der han støtte på slektsbokforfatteren, og skrev følgende i sitt reisebrev i Ringerikes Blad:<ref>«Hørt og hendt på reise», ''Ringerikes Blad'' 24. november 1936 nr. 275, s. 1.</ref> «Like utenfor en av de store gårdene møtte jeg hr. cand. Lagesen som ba meg hilse til Ringerike. Nu er han ikke lenger å se i arkivet, for hans «Ringerikske Slekter» er ferdig, bind I., II. og III. Jeg tviler på om noe annet distrikt her i landet – gjerne i hele verden –får en slik stambok for sig. På stedet kom Lagesen til å levere prøve på sin fenomenale hukommelse, for da jeg i samtalens løp kom til å nevne en mann i Hole fra gamle dager, så sa Lagesen: Han var født 30/12 1793! – Datoen har jeg siden undersøkt, og den er helt riktig.»


==Andre ringerikske slekter==
==Andre ringerikske slekter==

Siste sideversjon per 8. nov. 2021 kl. 21:39

TittelRingerikske slekter
Forfatter(e)Andreas Lagesen
UtgiverBind I og II: Grøndahls & Søns Forlag
Bind III: I kommisjon hos Joh. E. Bye, Hønefoss/
Thronsen & Co.'s Boktrykkeri, Oslo
UtgivelsesstedOslo
Årstall1927, 1930, 1935.
Nytt opptrykk 1977.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria:
Bind I
Bind II
Bind III
NSFs bibliotek.
Digitalt tilgjengeligNettbiblioteket:
Bind I. Slekter fra Hole og Tyristrand
Bind II. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov
Bind III: Slekter fra Norderhov

Ringerikske slekter med undertittelen Oplysninger om slekter og slektsgaarder er et trebindsverk utgitt av cand.jur. og departementssekretær Lars Andreas Lagesen (A. lagesen) (1863–1945)[1] i hhv. 1927, 1930 og 1935.[2] Bokserien ble trykket opp på nytt i 1977.[3]

Kort om bokserien

Andreas Lagesen forfattet under signaturen «A. L.» en artikkelserie i Ringerikes Blad med slektsopplysninger om «de mer fremtrædende ringerikske slekter». Bokseriens første bind er en samling av disse artiklene, men har vært gjennomgått på ny og oppdatert til bokutgivelsen.

Bokserien omfatter slektsbiografiske opplysninger om de mer fremtredende medlemmer av slektene, spesielt dem som har sittet på slektsgårdene eller på annen måte har vært knyttet til hjembygden, for de siste 2–300 år. Arbeidet er videre innskrenket til å omfatte «de egentlige bondeslekter» som gjennom generasjoner har hørt Ringerike til. Embetsslekter er kun nevnt når medlemmer av disse har vært eiendomsbesitter i ringeriksbygdene. Kilder som er benyttet er rettsprotokoller (skifteprotokoller, pantebøker m.m.), kirkebøker, mens spredte opplysninger fra gamle diplomer og skattemantall mv. er unntaksvis også tatt med.

Opplysningene om slektsgårdene omfatter eiendomsforhold, delinger, kjøp og salg, skyld, gårds- og bruksnummer mv. Lagesen har underveis fått bistand av lokalkjente menn til opplysninger om slektsgårdene. Bøkene er illustrert med en rekke portretter.[4]

Lagesen sa i et intervju med Nationen i 1928 at «Hovedformaalet med aa utgi disse slektsbøker [...] har været aa bidra til aa styrke ættefølelsen og kjærligheten til den hjemlige jord. Gjør de det har mitt livsverk ikke været forgjeves».[5]

Oversikten nedenfor kan tjene som en slektsindeks og som et utgangspunkt for skriving av slektsartikler tilsvarende oversiktene i Norske Slægter, Norsk Slektskalender og Norsk slektsleksikon.[6]

Bind I. Slekter fra Hole og Tyristrand

Slekter fra Hole

  • Berg
  • Bihli
  • Bjerke
  • Bjørnstad
  • Blyberg
  • Borgen
  • Bye
  • Bønsnæs
  • Dæhli
  • Fekjær
  • Fjeld
  • Fjeldstad
  • Fjulsrud
  • Frøhaug
  • Frøshaug
  • Gjesvold
  • Gomnæs
  • Hafnor
  • Hundstad
  • Hurum
  • Lehne
  • Lohre
  • Løchen
  • Moe
  • Næss
  • Onsager
  • Ruud
  • Rytterager
  • Røsholm
  • Sonerud
  • Stadum
  • Steen – Ridder – Fougner
  • Svarstad
  • Søhol
  • Sønsterud
  • Sørum
  • Ulleren
  • Walter
  • Wiig
  • Øderaa

Slekter fra Tyristrand

  • Aasterud
  • Berggaard
  • Buhre
  • Grefsrud
  • Haavind
  • Haug
  • Heieren
  • Hollerud
  • Kind
  • Kolbjørnrud
  • Kolkind
  • Nakkerud
  • Opsahl
  • Pjaaka
  • Pjaakerud
  • Skamarken
  • Solberg
  • Solum
  • Stigsrud
  • Svensrud
  • Vesetrud

Bind II. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov

  • Aaserud
  • Aasterud
  • Alm
  • Alme
  • Amundrud
  • Askilsrud
  • Aslaksrud
  • Aurdal
  • Berg
  • Borger
  • Bølgen
  • Egge
  • Enger
  • Flekshaug
  • Færden
  • Gjermundbo
  • Gjørud
  • Gundersby
  • Haug
  • Hoff – Stranger – Moss – Dunker – Røsholm
  • Honerud
  • Hval
  • Hønen – Stranger – Lagesen – Røsholm
  • Kittelsby
  • Klækken
  • Knæstang
  • Kragstad
  • Loe
  • Lundstad
  • Løken
  • Myre
  • Nærstad – Tandberg – Seip
  • Opperud
  • Rua
  • Skaug
  • Skaugstad
  • Skøien
  • Smedsbøle
  • Stiksrud
  • Stockflet – Krefting – Strand – Skinnes
  • Sætrang
  • Thoen
  • Trøttilsrud
  • Tveter
  • Vaagaard – Waagaard
  • Vesetrud
  • Westeren
  • Øren

Bind III. Slekter fra Norderhov hovedsogn

  • Aasa
  • Aasen
  • Ask
  • Baalerud
  • Berger
  • Bjerke
  • Bjørnerud
  • Bjørnstad
  • Borgerud
  • Braag
  • Braaten
  • Brastad
  • Breien
  • Buringrud
  • Burud
  • Drolshammer
  • Dæhli
  • Egge
  • Eikli
  • Ekornrud
  • Elvigen – Elvik
  • Flattum
  • Fleskerud
  • Follum
  • Fonkalsrud
  • Frog
  • Gaardhammer
  • Gagnum
  • Gihle
  • Gjælde
  • Gudsgaard
  • Gullerud
  • Gundersrud
  • Haga
  • Haldum
  • Halstenrud
  • Heggen
  • Heieren
  • Helgerud
  • Hesselberg
  • Hjelmerud
  • Hverven
  • Hønen
  • Jonsrud – Johnsrud
  • Karlssrud
  • Kihle
  • Kullerud
  • Kvernberg – Helgesen
  • Langengen – Ødegaarden
  • Lerberg
  • Lie
  • Nordby
  • Nøkleby
  • Oppen – Oppenhaugen – Stavlundstøen
  • Paulsrud
  • Pjaaka
  • Raa
  • Rakkestad
  • Rolfsen
  • Røsseng
  • Sandsæter – Jensen – Berggrav
  • Skjørvold
  • Skotland
  • Støveren
  • Sundby
  • Svarverud
  • Sæter – Sæther
  • Sørum
  • Tanberg – Tandberg
  • Tronrud
  • Trøgstad
  • Tveten
  • Ultvedt
  • Wager
  • Walbækken
  • Wee
  • Wehme
  • Weholt – Weholdt
  • Weien
  • Weisten
  • Wexhal
  • Ødegaard – Sørgefoss & Paulsén
  • Østby

Omtaler og anmeldelser

Buskeruds Blad skrev følgende om bind I i november 1927:[7] «Sekretær A. Lagesens netop utkomne bok «Ringerikske Slekter» (Grøndahl & Søns Forlag) skildrer bondeslegterne i denne storbygd, deres og gaardens historie gjennem de sidste aarhundreder. Og det kan trygt sies, at ingen anden norsk bygd eier en saa fyldig og bredt anlagt historiebok som den Ringerike her har faat. Bokens navneregister indeholder ikke mindre end ca. 4000 navne, og dens portrætgalleri omfatter ca. 100 billeder.

Forfatteren, som selv gjennem sine traditioner hører Ringerike til, har samlet materialet til boken gjennem en lang aarrækkes studium og undersøkelser, og han har i aarenes løp ogsaa publicert en del av sit stof i lokalpressen og derigjennem i høj grad bidrat til at øke interessen for ættetraditionerne paa Ringerike.

Det er et storværk paa slegts- og gaardshistoriens omraade som vil foreligge, naar «Ringerikske Slekter» er avsluttet. Det er verkets bind I som nu er utgit: Slegterne i Hole og Tyristrand, en bok paa 350 sider.»

Signaturen «J. A.» skrev i Den 17de Mai i februar 1928[8] en nøktern omtale av første bind: «Ættegranskingi hev vunne eit merkeleg stort rom millom folk. Den eine etter den andre av dei store kjende ætter hev fenge si bok – stundom med heile skildringar av menneski og livet i eldre tid, men stundom er det berre snaue ættetavla, so det hev svært lite aa segja for andre enn ætti sjølv og so for nokre ættegranskarar. Me andre kan ofte koma til aa spyrja um kva dette skal vera til – eller um me ikkje no snart kan faa noko som naar ut yver den einskilde ætti. På ein maate kan ein segja det vert noko slikt naar einkvan tek fyre seg bondeættene i visse bygdelag. T. Lindstøl tok i si tid fyre seg ættene ovanfor Risøyr og Tveitestrand, og boki hans saag ut til aa vera heller kjend i bygdene der.[9] Endaa det var dei som fann ymse mistak i ho, so var ho daa eit arbeid um korleis dei ymse ættene greina seg utyver landet der. Noko slikt er det som kan gjeva ei bok um Ringeriks-ættene si interesse, og det er kan henda betre aa faa det slik i serskilde ættebøker enn aa sprengja det heile inn i vanlege bygdebøker, so det mest ikkje vert rom til andre historiske upplysningar. Men um denne Ringeriksboki skal naa ut yver ei samling av einskilde ætter er uraad aa segja enno, sidan det berre er fyrste parten som er komen. Eg kan ikkje heller gjeva meg til aa prøva um upplysningane er korrekte, men gjeng ein ut fraa det, ser boki grei ut. Forfattaren fylgjer dei ikkje so mange hundre aar attende, men det tyder paa at han held seg fraa ville gissingar og berre gjev det ein verkeleg kan faa vita. Og meir skal ein ikkje gjeva naar ein ikkje hev rom til fullstendig utgreiding um kvifor ein finn grunn til aa koma med gissingane.»

Morgenbladet skrev om annet bind i november 1930:[10] «Paa Grøndahl & Søns forlag er i disse dage utkommet 2den del av «Ringerikske slekter» ved A. Lagesen indeholdende oplysninger om slegter og slegtsgaarder fra Haug, anneks til Norderhov. Boken omhandler henved 100 slegter. Av de mange slegtsmedlemmer som nævnes, er flere bosat i Oslo. Boken er fra forlagets side smukt utstyrt. Den indeholder 70 portrætter og er forsynt med slegtsregister og personregister, det sidste paa henimot 3000 navne.»

Signaturen «O. L.» skriver i Aftenposten i desember 1935:[11] ««Ringerikske slekter», 3. bind, ved A. Lagesen, foreligger i disse dager i bokhandlen. Boken er trykt i Thronsen & Co.s boktrykkeri, Oslo, og utgis i kommisjon hos Joh. E. Bye, Hønefoss. Den inneholder oplysninger om slekter og slektsgårder fra Norderhov hovedsogn og er forsynet med portretter av kjente menn og kvinner av ringeriksæt; dessutgen inneholder den et utførlig, alfabetisk ordnet slekts- og personregister, det siste omfattende ca. 5600 navn. For slektsinteresserte ringerikinger må den være en kjærkommen julegave.»

Ringerikingene viste å sette pris på Lagesens slektshistoriske trebindsverk og en deputasjon dro i mai 1936 ens ærend til Oslo for å overrekke ham en kunstnerisk utstyrt adresse som takk:[12]

«Igår formiddag møtte en deputasjon bestående av styret i Norderhov sognestyre op i sekretær A. Lagesens hjem i Oslo for å overrekke ham selskapets kunstnerisk utstyrte adresse som en anerkjennelse for hans store og fortjenstfulle verk «Ringerikske slekter». Sekretær Lagesen har ofret meget av sitt liv på studiet av ringeriksslektene, og personlig har han ikke satt små summer til for dette granskningsarbeide og for bøkenes utgivelse. En anerkjennelse kunde derfor neppe være bedre på sin plass. Det vil bare være å håpe at enhver ringeriking vil se det som en plikt å kjøpe hans bøker.

Sognestyrets formann, gårdbruker Arnt Schjong overrakte sekretær Lagesen adressen.

Lagesen takket dypt beveget og uttalte sin glede over at hans arbeide hadde vunnet anerkjennelse, og håpet at det vilde bidra til å oprettholde de rike tradisjoner på Ringerike, og at hans bøker vilde være et lite bidrag til Ringerikes kulturhistorie.

Adressen, som er utført av maleren Harald Vibe, er ualminnelig vakker, og kunstneren, som her har nedlagt et meget stort arbeide, har all ære av den. På en fortrinlig måte har Vibe gitt en karakteristikk i billeder av Ringerike og sekretær Lagesens arbeide som slektshistoriker.»

Signaturen «V. V.» var senhøstes 1936 på besøk i hovedstaden, der han støtte på slektsbokforfatteren, og skrev følgende i sitt reisebrev i Ringerikes Blad:[13] «Like utenfor en av de store gårdene møtte jeg hr. cand. Lagesen som ba meg hilse til Ringerike. Nu er han ikke lenger å se i arkivet, for hans «Ringerikske Slekter» er ferdig, bind I., II. og III. Jeg tviler på om noe annet distrikt her i landet – gjerne i hele verden –får en slik stambok for sig. På stedet kom Lagesen til å levere prøve på sin fenomenale hukommelse, for da jeg i samtalens løp kom til å nevne en mann i Hole fra gamle dager, så sa Lagesen: Han var født 30/12 1793! – Datoen har jeg siden undersøkt, og den er helt riktig.»

Andre ringerikske slekter

Andre slekter med sterk tilknytning til Ringerike og omtalt i Slektshistoriewiki:

Se også

Referanser

  1. ↑ Loeshaugen, O. «100 år siden historieskriveren A. Lagesen ble født», Ringerikes Blad 2. november 1963 nr. 254 s. 2 og 3.
  2. ↑ I bind III s. 95 er det kommet med en kvittering som er tatt med under skanningen og som dermed skygger for en del av innholdet på den siden. Wikiredaktøren har gitt beskjed til Nasjonalbiblioteket 7. november 2021.
  3. ↑ Jf. Oria (bind I), Oria (bind II) og Oria (bind III).
  4. ↑ Hvis ikke annet er nevnt bygger avsnitttet på forordet til bind I.
  5. ↑ «Boken om de ringerikske slekter. Og ringerikingen som skriver den», Nationen 23. juni 1928 nr. 144, s. 9.
  6. ↑ Se Slektshistoriewiki:Slektshistorie for hjelp til utarbeidelse av slektsartikler.
  7. ↑ Buskeruds Blad 29. november 1927 nr. 277, s. 4. Samme omtale kom på trykk også i andre aviser, som for eksempel Hadeland 1. desember 1927 nr. 140, s. 4. Det er uusikkert om dette er forlagets egen presentasjon eller redaksjonell omtale uten signatur.
  8. ↑ Den 17de Mai 24. februar 1928 nr. 47, s. 4.
  9. ↑ Det antas at det her vises til Lindstøl, Tallak (1857–1925). Stamtavler, væsentlig fra østre Nedenæs, Kristiania: J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri, 1882. Se Tallak Lindstøl (Wikipedia, bokmål, versjon 25. jul. 2020 kl. 09:59).
  10. ↑ Morgenbladet 25. november 1930 nr. 369, s. 4. Samme omtale stod også på trykk i andre aviser, jf. søk i Nettbiblioteket (nb.no).
  11. ↑ Aftenposten 12. desember 1935 nr. 5, s. 627.
  12. ↑ «Norderhov sogneselskap overrekker sekretær Lagesens selskapets adresse. Som takk for hans verk «Ringerikske slekter», Ringerikes Blad 8. mai 1936 nr. 107, s. 2.
  13. ↑ «Hørt og hendt på reise», Ringerikes Blad 24. november 1936 nr. 275, s. 1.

Litteratur

  • Berg, Arne Chr. «Ringerikske slekter. Standardverk for lokalhistorien», Ringerikes Blad 23. desember 1989 nr. 298, s. 17.
  • Bjørke, Erling. «A. Lagesen: Ringerikske slekter», Ringerikes Blad 13. desember 1935 nr. 292, s. 4.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Ringerikske_slekter_(bokserie)&oldid=36256»