Diskusjon:Paus (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(eldste ledd)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


:: For øvrig er det ønskelig at wikibrukerne enten bruker eget navn som brukernavn eller forteller hvem man er på [[Bruker:Due|brukersiden]]. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 20:22 (CET)
:: For øvrig er det ønskelig at wikibrukerne enten bruker eget navn som brukernavn eller forteller hvem man er på [[Bruker:Due|brukersiden]]. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 20:22 (CET)
:::Det stod på registreringssiden at dette var frivillig. Etter hva jeg kan huske har bl.a. Guy Stair Sainty skrevet noe om dette spørsmålet, og jeg kan evt. se om jeg finner igjen det. [[Bruker:Due|Due]] 26. feb 2013 kl. 20:33 (CET)
 
::: Det stod på registreringssiden at dette var frivillig. Etter hva jeg kan huske har bl.a. Guy Stair Sainty skrevet noe om dette spørsmålet, og jeg kan evt. se om jeg finner igjen det. [[Bruker:Due|Due]] 26. feb 2013 kl. 20:33 (CET)
 
:::: Ja, det står på registreringssiden at bruk av fullt navn er frivillig, men vi sier likevel at det er ønskelig, dvs. at vi oppfordrer til det. Jeg håper ellers ikke at din kommentar på brukerforumet, "Takk for meg", betyr at du gir deg...  Synes du har gitt fine bidrag så langt! [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 20:56 (CET)
 
==Finne-Grønn om slekten Paus==
 
Fra Sigurd Engelstads brev av 10.mars 1968 til Hans Cappelen i forbindelse med utarbeidelsen av boken ''Norske slektsvåpen'':
 
Jeg har nå studert Finne-Grønns bok om slekten Paus’ eldste ledd, og må si at det er ganske påfallende hvor løst underbygget hans bok i virkeligheten er. Det hele hviler omtrent utelukkende på konjekturer som stadig må suppleres med nye hypoteser for å få kabalen til å gå opp, men leser man hans bok omhyggelig blir man uvilkårlig slått av hvor lite overbevisende hans hypoteser virker. Dette er ganske merkelig, da boken så vidt jeg har forstått er resultatet av en menneskealders samarbeide mellom Finne-Grønn og hans venn og jeg får vel her også si «oppdragsgiver» grev Christopher Paus. Finne-Grønn har jo vært fullt fortrolig med grevens ønske om å kunne få påvist en sammenheng mellom den nulevende slekt Paus og middelalderslekten, og så i Paus’ siste leveår går han hen og publiserer en bok som fullstendig slår benene bot under det hele, dersom hans hypoteser skulle være holdbare! Imidlertid er altså Finne-Grønns bok så tvilsom, at jeg tror vi helt kan se bort fra den. Et ca. 50 år gammelt, anonymt manuskript som direktør Paus har en kopi av, opererer som De vet med en ganske annen slektsrekke på det kritiske punkt. Oppstillingen ser i og for seg ganske sannsynlig ut på papiret, men det finnes dessverre ikke en eneste kildehenvisning og jeg har i det hele meget vanskelig for å tro at noen ansvarsbevisst genealog i dag for fullt alvor vil våge å hevde at det finnes en påviselig sammenheng mellom middelalderslekten og den nuværende. Jeg for min del vil i hvert fall ikke gjøre det. Hvis noen mener å kunne føre sikre beviser for dette ut fra det foreliggende kildemateriale, plikter vedkommende bent frem å offentliggjøre dette på en eller annen måte. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift stiller med glede til rådighet for en slik utredning.
………… slekten ikke kan føres lenger tilbake enn til de 2 brødre, prestene Hans Povelsen (Paus) i Fredrikstad og Peder Povelsen (Paus) i Kviteseid..
[[Bruker:Hans Cappelen|Hans C]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 11. mai 2013 kl. 20:48 (CEST)
 
==Magtens besegling og Paus==
Allan Tønnesen: ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 372 nr 27 ''Paulus Petri Windius'' = Povel (Paul) Pederssøn Paus (1620-ca 1682), sogneprest. Foto av seglet viser et ovalt midtfelt med en speilvendt, stående trane med kule i løftet klo.[[Bruker:Hans Cappelen|Hans C]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 11. mai 2013 kl. 20:48 (CEST)

Siste sideversjon per 11. mai 2013 kl. 19:02

Jeg tror ikke at setningen om pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), «som ved adelsbrev av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige grevestanden i Italia av pave Pius XI», er helt presis. Man må skille mellom adelen utnevnt av pavene og italiensk adel. Paus ble ikke opptatt i den italienske adelsstand. Jeg har en Paus-fil et eller annet sted hjemme, skal se om jeg kan finne en henvisning der.

Men ellers veldig bra at Paus-artikkelen er kommet på plass! Dag T. Hoelseth 26. feb 2013 kl. 08:31 (CET)

Se http://no.wikipedia.org/wiki/Italiensk_adel for en gjennomgang av denne tematikken. Enkelt sagt så finnes det ikke én italiensk adel på den ene siden og en pavelig adel på den andre. Den pavelige adelen er en undergruppe av den italienske adelen, som historisk er et lappeteppe av ulike staters adel. Og ved Lateranoverenskomsten bekreftet og anerkjente Kongeriket Italias regjering de pavelige adelstitlene og sidestilte dem med andre adelstitler i Kongeriket Italia. I forbindelse med at Kongeriket Italia overtok andre områder i Italia ble den eksisterende adelen anerkjent der, og ved den senere overenskomsten fikk paven bekreftet sitt prerogativ til å utnevne adel i «Italia» (Kongeriket Italia hadde noen tiår før overtatt det aller meste av pavestaten, så de fleste av pavestatens adelige levde allerede innenfor Kongeriket Italia). Det ble eksplisitt fastslått at anerkjennelsen gjaldt både allerede eksisterende pavelig adel og alle som i fremtiden mottok adelskap fra paven. En pavelig adelstittel var derfor formelt anerkjent av Den hellige stol/Vatikanstaten og Kongeriket Italia som uttrykt i overenskomsten i 1929. Når jeg skrev Italia brukte jeg ordet i sin tradisjonelle vide betydning (adel på den italienske halvøy) og ikke som en referanse til en spesifikk stat. Pavestaten har jo alltid vært en del av landet/området «Italia». Due 26. feb 2013 kl. 15:17 (CET)
Jeg synes ikke vedkommende Wikipedia-artikkel er godt nok underbygget og skulle gjerne funnet en mer autoriativ kilde. Lateranoverenskomsten er vel ikke så spesifikk som du hevder? Uansett, synes den engelske Wikipedia-artikkelens presentasjon av kammerherrens tittel er mer nøytral.
For øvrig er det ønskelig at wikibrukerne enten bruker eget navn som brukernavn eller forteller hvem man er på brukersiden. Dag T. Hoelseth 26. feb 2013 kl. 20:22 (CET)
Det stod på registreringssiden at dette var frivillig. Etter hva jeg kan huske har bl.a. Guy Stair Sainty skrevet noe om dette spørsmålet, og jeg kan evt. se om jeg finner igjen det. Due 26. feb 2013 kl. 20:33 (CET)
Ja, det står på registreringssiden at bruk av fullt navn er frivillig, men vi sier likevel at det er ønskelig, dvs. at vi oppfordrer til det. Jeg håper ellers ikke at din kommentar på brukerforumet, "Takk for meg", betyr at du gir deg... Synes du har gitt fine bidrag så langt! Dag T. Hoelseth 26. feb 2013 kl. 20:56 (CET)

Finne-Grønn om slekten Paus

Fra Sigurd Engelstads brev av 10.mars 1968 til Hans Cappelen i forbindelse med utarbeidelsen av boken Norske slektsvåpen:

Jeg har nå studert Finne-Grønns bok om slekten Paus’ eldste ledd, og må si at det er ganske påfallende hvor løst underbygget hans bok i virkeligheten er. Det hele hviler omtrent utelukkende på konjekturer som stadig må suppleres med nye hypoteser for å få kabalen til å gå opp, men leser man hans bok omhyggelig blir man uvilkårlig slått av hvor lite overbevisende hans hypoteser virker. Dette er ganske merkelig, da boken så vidt jeg har forstått er resultatet av en menneskealders samarbeide mellom Finne-Grønn og hans venn og jeg får vel her også si «oppdragsgiver» grev Christopher Paus. Finne-Grønn har jo vært fullt fortrolig med grevens ønske om å kunne få påvist en sammenheng mellom den nulevende slekt Paus og middelalderslekten, og så i Paus’ siste leveår går han hen og publiserer en bok som fullstendig slår benene bot under det hele, dersom hans hypoteser skulle være holdbare! Imidlertid er altså Finne-Grønns bok så tvilsom, at jeg tror vi helt kan se bort fra den. Et ca. 50 år gammelt, anonymt manuskript som direktør Paus har en kopi av, opererer som De vet med en ganske annen slektsrekke på det kritiske punkt. Oppstillingen ser i og for seg ganske sannsynlig ut på papiret, men det finnes dessverre ikke en eneste kildehenvisning og jeg har i det hele meget vanskelig for å tro at noen ansvarsbevisst genealog i dag for fullt alvor vil våge å hevde at det finnes en påviselig sammenheng mellom middelalderslekten og den nuværende. Jeg for min del vil i hvert fall ikke gjøre det. Hvis noen mener å kunne føre sikre beviser for dette ut fra det foreliggende kildemateriale, plikter vedkommende bent frem å offentliggjøre dette på en eller annen måte. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift stiller med glede til rådighet for en slik utredning. ………… slekten ikke kan føres lenger tilbake enn til de 2 brødre, prestene Hans Povelsen (Paus) i Fredrikstad og Peder Povelsen (Paus) i Kviteseid.. Hans C (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 20:48 (CEST)

Magtens besegling og Paus

Allan Tønnesen: Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Odense 2013, side 372 nr 27 Paulus Petri Windius = Povel (Paul) Pederssøn Paus (1620-ca 1682), sogneprest. Foto av seglet viser et ovalt midtfelt med en speilvendt, stående trane med kule i løftet klo.Hans C (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 20:48 (CEST)