Paus (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Paus er en norsk slekt som ifølge S.H. Finne-Grønn stammer fra kannik ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo Hans Olufsson (f. ca. 1500, d. 18. september 1570).[1][2] Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i Oslo. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.[1]

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.[1]

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i Hjartdal. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet Paulus Petri Windius, dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet Enevoldsarveregjeringsakten (også kalt Suverenitetsakten).[3] Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.[1] De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.[1] Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.[4]

Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)

Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus

Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter Blom (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha Blom (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe Ørn (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher von Koss (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik Ibsen. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder

Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født Plesner, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher Blom Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske Ointroducerad adels förening.[5] Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine Schou. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne, Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus (1947–2023) og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig Wedel-Jarlsberg.[6] De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)

Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til Borgestad gård. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen Stolt Anne om ektefellens kusine Anne Clausdatter. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara Nissen. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob Fegth (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner (1795–1864), Frogner Hovedgård, og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita Collett, og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.[7]

Navnet

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren Johannes Paulinus Pausius (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» (Jens Bjelke, Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.[1] Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.[8]

Segl og våpen

Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av Hallvard Trætteberg.

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= Paulus Petri Windius) hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.[9] Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.[10]

Seglet til Povel Paus (Paulus Petri Windius) i manntallet fra 1664–1666
Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift Christopher greve av Paus

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.[11] Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.[12] Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.[13] Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av Hallvard Trætteberg i moderne stil i boken Norske By- og Adelsvåben.[14]. Boken Norske slektsvåpen har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.[15]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 S.H.Finne-Grønn (1943). Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner. Oslo: Cammermeyer.
  2. ↑ «Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.
  3. ↑ Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .
  4. ↑ Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991, s. 40
  5. ↑ Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö.
  6. ↑ Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950
  7. ↑ Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967
  8. ↑ Jf. «Paus og Romerike (1300-tallet)», NSF-forum (tråd opprettet 31. mai 2013.
  9. ↑ Avbildet i Prestenes manntall 1664-66, b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .
  10. ↑ Hans Krag (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699–1730, bd. I (embedsmenn).
  11. ↑ H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [1]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [2]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.
  12. ↑ Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64
  13. ↑ Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne, København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.
  14. ↑ Hallvard Trætteberg (1933). Norske By- og Adelsvåben (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..."
  15. ↑ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.

Litteratur

Eksterne lenker

  • Paus (Wikipedia, bokmål).
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Paus_(slekt)&oldid=39443»