Prost
En prost (fra lat. praepositus, «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en biskop. Et prosti består av ett eller flere prestegjeld.[1]
Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter reformasjonen, da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene hovmanns-prost og regnskaps-prost brukt om lensherren sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.[1]
Fra «Han far» av Kjell T. Lund
Prost (latin praepositus, gamalnorsk profast, dansk provst): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973 embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar – hovmanns- eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar', som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Wikipedia: Prost.
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.