Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/august: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen {{ikkerød|Jemtland}} (sv. Jämtland). Begge landsk...) |
m (J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/august 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/august) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen {{ikkerød|Jemtland}} (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det | '''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen {{ikkerød|Jemtland}} (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det «egentlige Norge», helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en ''«tendens»'' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var. | ||
Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i {{ikkerød|Nidaros}} gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var {{ikkerød|Sveg}} [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om {{ikkerød|lovområdet}} Herjedalen. {{ikkerød|P. A. Munch}} nevner i 1849 at {{ikkerød|Frostatingsloven}} rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' {{ikkerød|lagmann}}, men hvert sitt {{ikkerød|lagting}}, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med {{ikkerød|Trondheim}} og Jemtland. | Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i {{ikkerød|Nidaros}} gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var {{ikkerød|Sveg}} [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om {{ikkerød|lovområdet}} Herjedalen. {{ikkerød|P.A. Munch}} nevner i 1849 at {{ikkerød|Frostatingsloven}} rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' {{ikkerød|lagmann}}, men hvert sitt {{ikkerød|lagting}}, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med {{ikkerød|Trondheim}} og Jemtland. | ||
Fra 1464 utgjorde Herjedalen en {{ikkerød|forlening}} sammen {{ikkerød|Stjørdal}} og {{ikkerød|Selbu}}, og som med et par avbrudd, lå under slekten på {{ikkerød|Austråt}} frem til 1541. Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531. I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet. Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564 | Fra 1464 utgjorde Herjedalen en {{ikkerød|forlening}} sammen {{ikkerød|Stjørdal}} og {{ikkerød|Selbu}}, og som med et par avbrudd, lå under slekten på {{ikkerød|Austråt}} frem til 1541. Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531. I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet. Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564–1570 og delvis i 1611 (Balzar-feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645. | ||
{{lesmer|Herjedalen}} | {{lesmer|Herjedalen}} | ||
Siste sideversjon per 17. aug. 2013 kl. 15:22
Herjedalen (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ulikt Jemtland, så var Herjedalen en del av det «egentlige Norge», helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en «tendens» til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok tapte Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært noe forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte geistlig under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.
Herjedalen sorterte, ulikt Jemtland, geitslig under erkebiskopen i Nidaros gjennom hele middelalderen. Et av de 24 kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, var Sveg kannikegjeld i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen entydige opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde felles lagmann, men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt syssel. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det kan se ut som om dette har endret seg etter 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.
Fra 1464 utgjorde Herjedalen en forlening sammen Stjørdal og Selbu, og som med et par avbrudd, lå under slekten på Austråt frem til 1541. Herjedalen betegnes som eget len i 1531. I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet. Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564–1570 og delvis i 1611 (Balzar-feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.