Henrik Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Oppdatert siden)
 
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Henrik Ibsen]]''' <ref>[http://snl.no/Henrik_Ibsen Henrik Ibsen] skrevet av [http://brukere.snl.no/19857 Hagen, Erik Bjerck]. (2013, 11. juni).  I Store norske leksikon. [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/legalcode CC-BY-SA-3.0]</ref>, (født  [[20. mars]] [[1828]], død [[23. mai]] [[1906]]) norsk forfatter og dramatiker. Ibsen fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med skuespillet Et dukkehjem (1879) og han har siden vært den sentrale norske forfatteren, og et litterært verdensnavn. Han regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama.
{{Infoboks biografi
| navn = Henrik Johan Ibsen
| bilde = Henrik Ibsen 1888.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = Henrik Ibsen, 1888.
| byline = Jos. Albert/[http://oslobilder.no/OMU/TM.T02949 Oslo Museum]
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[20. mars]] [[1828]]
| fsted = Skien
| død = [[23. mai]] [[1906]]
| dsted = [[Oslo|Kristiania (Oslo)]]
| dødsårsak =
| ektefelle =
| samboer =
| foreldre = Knud [[Ibsen (slekt)|Ibsen]] og Marichen Altenburg
| barn =
| utdannelse =
| yrke = Norsk forfatter og dramatiker.
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| alma mater =
}}
 
'''Henrik Johan Ibsen''',<ref>Biografien bygger på [http://snl.no/Henrik_Ibsen Henrik Ibsen] skrevet av [http://brukere.snl.no/19857 Hagen, Erik Bjerck]. (2013, 11. juni).  I Store norske leksikon. [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/legalcode CC-BY-SA-3.0]. <Adm. 27.12.2016: Artikkelen bør bygges om til å først og fremst handle om Ibsens familie og slekt. Dikterkarrieren kan man lese masse om andre steder.></ref> født  [[20. mars]] [[1828]], død [[23. mai]] [[1906]]), var en norsk forfatter og dramatiker. Ibsen fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med skuespillet ''Et dukkehjem'' (1879) og han har siden vært den sentrale norske forfatteren, og et litterært verdensnavn. Han regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama.


Stykkene til Ibsen spilles på teatre over hele verden. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken og rollefigurene. Ibsen var en dramateknisk virtuos, en av de aller dyktigste til å benytte dramatiske virkemidler. Ibsen var også i sterk opposisjon til det borgerlige livets overflatiskhet og løgnaktighet og tematiserer dette i teaterstykkene. Disse temaene har hatt og har fremdeles en sterk appell, slik at stykkenes hans spilles i stadig nye land.
Stykkene til Ibsen spilles på teatre over hele verden. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken og rollefigurene. Ibsen var en dramateknisk virtuos, en av de aller dyktigste til å benytte dramatiske virkemidler. Ibsen var også i sterk opposisjon til det borgerlige livets overflatiskhet og løgnaktighet og tematiserer dette i teaterstykkene. Disse temaene har hatt og har fremdeles en sterk appell, slik at stykkenes hans spilles i stadig nye land.


== Biografi ==
== Biografi ==
Linje 11: Linje 35:
I Kristiania kom Ibsen i forbindelse med thranittene i den første norske arbeiderbevegelsen. Høsten 1851 mottok han et tilbud fra Ole Bull, som nettopp hadde grunnlagt Det norske Theater i Bergen, om å komme dit og assistere teateret som forfatter. Året etter fikk han et lite reisestipendium av teaterkassen, studerte scenekunst i København og Dresden og ble sceneinstruktør da han kom tilbake til Bergen.
I Kristiania kom Ibsen i forbindelse med thranittene i den første norske arbeiderbevegelsen. Høsten 1851 mottok han et tilbud fra Ole Bull, som nettopp hadde grunnlagt Det norske Theater i Bergen, om å komme dit og assistere teateret som forfatter. Året etter fikk han et lite reisestipendium av teaterkassen, studerte scenekunst i København og Dresden og ble sceneinstruktør da han kom tilbake til Bergen.


Årene i Bergen fikk mye å si for hans utvikling. Han lærte teateret å kjenne, og hvert år ble det oppført et nytt stykke av ham på teaterets stiftelsesdag 2. januar: Sancthansnatten (1853), Kjæmpehøien (1854), Fru Inger til Østeraad (1855), Gildet paa Solhoug (1856) og Olaf Liljekrans (1857).
Årene i Bergen fikk mye å si for hans utvikling. Han lærte teateret å kjenne, og hvert år ble det oppført et nytt stykke av ham på teaterets stiftelsesdag 2. januar: ''Sancthansnatten'' (1853), ''Kjæmpehøien'' (1854), ''Fru Inger til Østeraad'' (1855), ''Gildet paa Solhoug'' (1856) og ''Olaf Liljekrans'' (1857).
 
 
== Ibsens rollefigurer ==
Ibsen er kjent for sine mange sterke og utfordrende rollefigurer. En rekke av dem lever sitt liv i kulturen uavhengig av den intrige de i sin tid inngikk i:
 
* Brand (i diktet Brand) er den stolte og stridbare presten som krever «intet eller alt» både av seg selv og sine nærmeste.
* Peer Gynt  (i det dramatiske diktet Peer Gynt) er den sjarmerende unnalurer og eventyrer som bare reddes fra fortapelse – av Solveig som venter på ham.
* Nora Helmer (i skuespillet Et dukkehjem) tar et oppgjør med sin velmenende ektemann, forlater ham og barna og smeller porten igjen midt på natten.
* Doktor Stockmann (i skuespillet En folkefiende) kommer fram til at «den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene»
* Gregers Werle (i skuespillet Vildanden) tror skjebnesvangert og naivt at han kan ta «livsløgnen» fra alminnelige mennesker
* Hedda Gabler (i skuespillet Hedda Gabler) er fanget i de borgerlige hjemmene og konvensjonene og hevner seg ved leke med andre menneskers liv.
* Billedhuggeren Rubek (i skuespillet Når vi døde vågner) innser på slutten av sitt liv at kunsten har gått på bekostning av nettopp livet.
 
 
== Ibsens viktigste verk ==
Ibsen er sentrum i den norske litterære kanon, altså den sentrale i den norske litteraturhistorien. Det lange fortellende diktet «Terje Vigen» (1862) og samtlige atten skuespill han skrev fra Kjærlighedens komedie (1862) til Naar vi døde vaagner (1899) kan plasseres i dette senteret, selv om mange vil være fristet til å se bort fra komedien De unges forbund (1869), det egenerklærte hovedverket Kejser og galilæer (1873) og tre-fire av de tolv samtidsdramaene.
 
Den indre kanon, altså de aller viktigste verkene hans, er Brand (1866), Peer Gynt (1867), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1882), Vildanden (1884), Hedda Gabler (1890) og kanskje Rosmersholm (1886): De dramatiske konfliktene i stykkene er skarpe og tårner seg opp med stor ubønnhørlighet. Hver minste språklige detalj er finslepent uttenkt. Det myldrer av skjulte finesser og tiltalende dunkelheter.
 
Gjennom det tjuende århundret fikk Ibsen stadig økende ry for å være en dyp psykolog, en mester i å gjennomlyse det mørke som våre følelser, tanker og handlinger stiger opp av. Den østerrikske psykologen Sigmund Freud siterte Ibsen på linje med dramatikerne Sofokles og Shakespeare.
 
I modernismens århundre hjalp det også at Ibsens skuespill ofte var så flertydige. Ibsen presenterte en intrige og han tegnet opp dens konflikter, men tok ikke for mye stilling til sakene. Han ble som sfinxen i Theben, en som laget interessante gåter, og han laget gåter for alle, for skuespillere, regissører, kritikere, forskere og det allmenne publikum som leste stykkene eller så fremføringene i teateret.
 


== Museer ==
== Museer ==
* [http://snl.no/Ibsenmuseet%2FOslo Ibsenmuseet i Oslo]
* [http://snl.no/Ibsenmuseet%2FOslo Ibsenmuseet i Oslo] ligger i Arbins gate 1. Det var på denne adressen dikteren bodde lengst, i alt 11 år, og det var også her han døde, onsdag 23. mai 1906. Publikumsinngangen er fra Henrik Ibsens gate 26. Museet er konsolidert med Norsk Folkemuseum og er en seksjon av Kulturhistorisk avdeling.
* [http://snl.no/Ibsenmuseer Henrik Ibsen museet på Venstøp]
* [http://snl.no/Ibsenmuseer Henrik Ibsen museet på Venstøp] ligger like utenfor Skien. På denne gården bodde familien Ibsen i åtte år fra [[1835]] til [[1843]], da de flyttet inn til Snipetorp i sentrum av byen. Henrik Ibsen bodde bare et halvt år på Snipetorp, men det var der foreldrene bodde da Henrik Ibsen for to kortere opphold besøkte foreldre og søsken i 1845 og 1850.
* [http://snl.no/Ibsenhuset%2FGrimstad Ibsenhuset i Grimstad]
* [http://snl.no/Ibsenhuset%2FGrimstad Ibsenhuset i Grimstad] en del av Grimstad bys museer. Ibsenmuseet befinner seg i det huset hvor Henrik Ibsen var apotekermedhjelper de siste årene han bodde i byen, fra 1847 til 1850.
 


== Minnesmerker ==
== Minnesmerker ==
Linje 48: Linje 48:
* Kjent er også Olav Gulbranssons karikatur.
* Kjent er også Olav Gulbranssons karikatur.


== Peer Gynt-parken ==
Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en  presentasjon av Henrik Ibsens verke Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse.


==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/89966-4008-altenborg-og-ploug-i-krageroe-og-skien/ #4008 Altenborg og Ploug i Kragerø og Skien] (tema opprettet 10. oktober 2000 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/118520-32963-joergen-von-ansbachs-tyske-forfedre/ #32963 Jørgen von Ansbach's tyske forfedre] (tema opprettet 29. september 2005 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/121518-35999-henrik-ibsens-etterslekt/ #35999 Henrik Ibsens etterslekt] (tema opprettet 14. januar 2006 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/127502-42027-henrik-ibsen-ucgtebarnebarns-skjebne/ #42027 Henrik Ibsen 'Uægte'barnebarns skjebne?] (tema opprettet 10. september 2006 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/129606-44139-ibsens-ungdomsaar-i-grimstad/ #44139 Ibsens ungdomsår i Grimstad] (tema opprettet 20. november 2006 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/130636-45175-henrik-ibsens-soesken/ #45175 Henrik Ibsens søsken] (tema opprettet 29. desember 2006 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/137114-51681-ibsen-etterkommere-i-italia/ #51681 Ibsen-etterkommere i Italia?] (tema opprettet 8. august 2007 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/161643-76300-ibsen-bj%C3%B8rnson-og-quisling-i-slekt/ #76300 Ibsen, Bjørnson og Quisling i slekt?]  (tema opprettet 23. februar 2010 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/239571-p%C3%A5standen-om-henrik-ibsen-som-far-til-et-uekte-barn-i-skien-i-1843/ #239571 Påstanden om Henrik Ibsen som far til et uekte barn i Skien i 1843] (tema opprettet 29. oktober 2019 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/277807-marichen-altenburgs-f%C3%B8dselsdato/ #277807 Marichen Altenburgs fødselsdato] (tema opprettet 9. august 2021 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).


== Videre lesning ==
==Referanser==
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen i Norsk biografisk leksikon]
{{Referanser|}}
* [http://snl.no/Norge/litteratur Norges litteratur i Store norske leksikon]
* [http://snl.no/.litteraturliste/Henrik_(Johan)_Ibsen Anbefalt litteratur]


==Litteratur==
Her oppføres først og fremst litteratur om Henrik Ibsens familie og slekt.


* Bergwitz, Joh. K. ''Henrik Ibsen i sin Avstamning. Norsk eller fremmed?'', Kristiania: Gyldendal, 1916.
* «Bert». «Henrik Ibsens slekt fraa Kongsberg. Nokre bidrag», ''Kongsberg Dagblad'' 11. og 14. februar 1933.
* De Figueiredo, Ivo. ''Henrik Ibsen. Mennesket'', Oslo: Gyldendal  2006. ISBN 9788203228926.
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]. «Når og hvor døde dr. Henrik Ibsens farfar?», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 5, 1935, s. 173&ndash;174.
* Huhnhäuser, Alfred. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208055 Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen : Schriftenreihe im Auftrage des Reichskommissars für die besetzten Norwegischen Gebiete. 1 H. 1 : Die deutsche Einwanderung in Kongsberg]'', Oslo: Deutsche Zeitung in Norwegen, 1944.
* Høgvoll, Arvid/Bærland, Ruth. ''Henrik Ibsen. Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Brokker av en slektshistorie'', Ulefoss: Nome antikvariat, 1996. ISBN 8291739005.
* Haave, Jørgen. ''Familien Ibsen'', Trondheim: Museumsforlaget Trondheim, 2017.  ISBN 9788283050455.
* Kristensen, Leif B. «Ibsen-forskning og genealogi», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2019, s. 4–9.
* [[Sverre Mørkhagen|Mørkhagen, Sverre]]. ''Ibsen – «... den mærkelige Mand»'', Oslo, Gyldendal, 2019. ISBN 9788205489004.
* Nygaard, Jon. ''«... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien'', Acta Ibseniana 8-2013, Oslo: Akademika, 2013. ISBN 9788291540122. (Anmeldt av [[Bruker: Dag T. Hoelseth|Hoelseth, Dag. T]] i ''Genealogen'' 1/2014, s. 62–63.)
* Nygaard, Jon. «Ibsens slekt på Kongsberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 44, s. 195–227.
* Nygaard, Jon. «Ibsens slekt fra Bergen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 46, 2020, s. 159–188.
* Seglsten, Per Helge. «Ibsens ukjente barnebarn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 6–14.


== Anbefalte lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.ibsen.net/ Ibsen.net, stort nettsted om Henrik Ibsen.]
* [http://www.ibsen.net/ Ibsen.net, stort nettsted om Henrik Ibsen.]
* [http://www.ibsen.uio.no/forside.xhtml Henrik Ibsens skrifter. Her finnes alle skuespill,  brev og andre skrifter.]
* [http://www.ibsen.uio.no/forside.xhtml Henrik Ibsens skrifter. Her finnes alle skuespill,  brev og andre skrifter.]
 
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen] (Norsk biografisk leksikon, Snl.bn.no)
 
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen Henrik Ibsen] (Wikipedia, bokmål)
==Referanser==
* [http://snl.no/Norge/litteratur Norges litteratur] (Store norske leksikon, Snl.no)
<references/>
* [http://snl.no/.litteraturliste/Henrik_(Johan)_Ibsen Henrik Ibsen. Anbefalt litteratur] (Snl.bn.no)
* Tronstad, Roger. [https://web.archive.org/web/20160515191047/http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Henrik-Ibsen «Henrik Ibsen i Grimstad»] (Arkivverket, Nettutstilling, 2012?) (Web.archive.org).


{{DEFAULTSORT:Ibsen, Henrik}}
{{DEFAULTSORT:Ibsen, Henrik}}
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1906]]

Siste sideversjon per 21. mai 2023 kl. 16:52

Henrik Johan Ibsen
Henrik Johan Ibsen
Henrik Ibsen, 1888.
Foto: Jos. Albert/Oslo Museum
Født20. mars 1828
Død23. mai 1906
YrkeNorsk forfatter og dramatiker.
NasjonalitetNorsk

Henrik Johan Ibsen,[1] født 20. mars 1828, død 23. mai 1906), var en norsk forfatter og dramatiker. Ibsen fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med skuespillet Et dukkehjem (1879) og han har siden vært den sentrale norske forfatteren, og et litterært verdensnavn. Han regnes som grunnleggeren av det moderne realistiske drama.

Stykkene til Ibsen spilles på teatre over hele verden. At han fremdeles er så viktig og populær skyldes både det dramatekniske, tematikken og rollefigurene. Ibsen var en dramateknisk virtuos, en av de aller dyktigste til å benytte dramatiske virkemidler. Ibsen var også i sterk opposisjon til det borgerlige livets overflatiskhet og løgnaktighet og tematiserer dette i teaterstykkene. Disse temaene har hatt og har fremdeles en sterk appell, slik at stykkenes hans spilles i stadig nye land.

Biografi

Henrik Ibsen var sønn av Marichen (født Altenburg) og Knud Ibsen. Faren var en velstående kjøpmann, men mistet sin formue da sønnen var åtte år gammel. Følelsen av å være sønnen til en som hadde gått konkurs kom til å prege Ibsen sterkt og satte spor i hans diktning. 15 år gammel begynte han som apotekerlærling i Grimstad, og som attenåring fikk han der en sønn med en 10 år eldre tjenestejente. I årene rundt 1850 ble han gjentatte ganger truet med tvangsarbeid for ubetalte barnebidrag, og det er ikke tvil om at disse vanskelighetene satte spor i det senere forfatterskapet.

Om kveldene leste Ibsen til artium. Inntrykket fra latinpensumet (Sallust og Cicero) og fra februarrevolusjonen i 1848, men også dikterens egen situasjon, preger tragedien Catilina, som han utga under pseudonymet Brynjolf Bjarme i 1850.

I Kristiania kom Ibsen i forbindelse med thranittene i den første norske arbeiderbevegelsen. Høsten 1851 mottok han et tilbud fra Ole Bull, som nettopp hadde grunnlagt Det norske Theater i Bergen, om å komme dit og assistere teateret som forfatter. Året etter fikk han et lite reisestipendium av teaterkassen, studerte scenekunst i København og Dresden og ble sceneinstruktør da han kom tilbake til Bergen.

Årene i Bergen fikk mye å si for hans utvikling. Han lærte teateret å kjenne, og hvert år ble det oppført et nytt stykke av ham på teaterets stiftelsesdag 2. januar: Sancthansnatten (1853), Kjæmpehøien (1854), Fru Inger til Østeraad (1855), Gildet paa Solhoug (1856) og Olaf Liljekrans (1857).

Museer

  • Ibsenmuseet i Oslo ligger i Arbins gate 1. Det var på denne adressen dikteren bodde lengst, i alt 11 år, og det var også her han døde, onsdag 23. mai 1906. Publikumsinngangen er fra Henrik Ibsens gate 26. Museet er konsolidert med Norsk Folkemuseum og er en seksjon av Kulturhistorisk avdeling.
  • Henrik Ibsen museet på Venstøp ligger like utenfor Skien. På denne gården bodde familien Ibsen i åtte år fra 1835 til 1843, da de flyttet inn til Snipetorp i sentrum av byen. Henrik Ibsen bodde bare et halvt år på Snipetorp, men det var der foreldrene bodde da Henrik Ibsen for to kortere opphold besøkte foreldre og søsken i 1845 og 1850.
  • Ibsenhuset i Grimstad en del av Grimstad bys museer. Ibsenmuseet befinner seg i det huset hvor Henrik Ibsen var apotekermedhjelper de siste årene han bodde i byen, fra 1847 til 1850.

Minnesmerker

  • En statue av Henrik Ibsen ble utført i bronse av Stephan Sinding og oppført 1899 foran hovedinngangen på Nationaltheatret i Oslo.
  • Minnesmerke i Skien, reist i 1903 etter modell av Jo Visdal.
  • Ibsen er portrettert av blant andre Eilif Peterssen og Erik Werenskiold.
  • Kjent er også Olav Gulbranssons karikatur.

Peer Gynt-parken

Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en presentasjon av Henrik Ibsens verke Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Biografien bygger på Henrik Ibsen skrevet av Hagen, Erik Bjerck. (2013, 11. juni). I Store norske leksikon. CC-BY-SA-3.0. <Adm. 27.12.2016: Artikkelen bør bygges om til å først og fremst handle om Ibsens familie og slekt. Dikterkarrieren kan man lese masse om andre steder.>

Litteratur

Her oppføres først og fremst litteratur om Henrik Ibsens familie og slekt.

  • Bergwitz, Joh. K. Henrik Ibsen i sin Avstamning. Norsk eller fremmed?, Kristiania: Gyldendal, 1916.
  • «Bert». «Henrik Ibsens slekt fraa Kongsberg. Nokre bidrag», Kongsberg Dagblad 11. og 14. februar 1933.
  • De Figueiredo, Ivo. Henrik Ibsen. Mennesket, Oslo: Gyldendal 2006. ISBN 9788203228926.
  • Finne-Grønn, Stian Herlofsen. «Når og hvor døde dr. Henrik Ibsens farfar?», NST, bind 5, 1935, s. 173–174.
  • Huhnhäuser, Alfred. Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen : Schriftenreihe im Auftrage des Reichskommissars für die besetzten Norwegischen Gebiete. 1 H. 1 : Die deutsche Einwanderung in Kongsberg, Oslo: Deutsche Zeitung in Norwegen, 1944.
  • Høgvoll, Arvid/Bærland, Ruth. Henrik Ibsen. Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Brokker av en slektshistorie, Ulefoss: Nome antikvariat, 1996. ISBN 8291739005.
  • Haave, Jørgen. Familien Ibsen, Trondheim: Museumsforlaget Trondheim, 2017. ISBN 9788283050455.
  • Kristensen, Leif B. «Ibsen-forskning og genealogi», Genealogen nr. 2/2019, s. 4–9.
  • Mørkhagen, Sverre. Ibsen – «... den mærkelige Mand», Oslo, Gyldendal, 2019. ISBN 9788205489004.
  • Nygaard, Jon. «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, Oslo: Akademika, 2013. ISBN 9788291540122. (Anmeldt av Hoelseth, Dag. T i Genealogen 1/2014, s. 62–63.)
  • Nygaard, Jon. «Ibsens slekt på Kongsberg», NST, bind 44, s. 195–227.
  • Nygaard, Jon. «Ibsens slekt fra Bergen», NST, bind 46, 2020, s. 159–188.
  • Seglsten, Per Helge. «Ibsens ukjente barnebarn», Genealogen nr. 2, 2007, s. 6–14.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Henrik_Ibsen&oldid=38660»