Norske slektsvåpen (bok)

Norske slektsvåpen er en bok skrevet av Hans Cappelen og utgitt i Oslo 1969 med 2. opplag i 1976. Boken har 277 sider og inneholder beskrivelser og svart/hvite skjoldtegninger av 364 slektsvåpen samt seks fargebilder. Den er innbundet i skinnimitasjon med gulltrykk, designet av Hermann Bongard.

Boken er utgitt av Den Norske Våpenring ved Didrik Rye Heyerdahl. Det var han som tok initiativet til å få trykt boken, med utgangspunkt i en samling kartotekkort med opplysninger innsamlet gjennom flere år av Hans Cappelen. Alle opplysningene ble så gjennomgått, kontrollert og utvidet under arbeidet med boken. Dette arbeidet og opplegget for boken ble gjort etter drøftelser med heraldisk kyndige personer, bl.a. Hans Krag, Herman L. Løvenskiold, Jørgen Mathiesen og C.S. Schilbred.

Boken er for lengst utsolgt fra utgiver, men er lagt ut på Nasjonalbibliotekets Bokhylla, uten samtykke fra forfatter og utgiver. Hans Cappelen har imidlertid medvirket til at noen utvalgte, spesielle skjoldtegninger fra boken er gjengitt på slektshistoriewiki, til dels med senere fargelegging. Enkelte av skjoldtegningene er også brukt i andre artikler, bl.a. i "Slektsvåpen i vår tid", Hvem Hva Hvor 1972, Oslo 1971.

Bokpermen designet av Hermann Bongard

Våpen og opplysninger for slektene

Slektsvåpnene som kom med i boken er valgt ut fra at «våpnet er brukt første gang for minst 100 år siden. Slektene har spilt en viss rolle i norsk samfunnsliv i tre eller flere generasjoner. Medlemmer av slektene lever i dag.» Disse kriteriene er nærmere omtalt på bokens side 45-47. Slektene er gjengitt i alfabetisk rekkefølge etter slektsnavn.

Boken har vært kritisert for at utvalget av slekter er for snevert, at ikke alle slektsvåpen som fyller kriteriene er kommet med, og at skjoldtegningene er for strengt stiliserte i moderne, heraldisk flatestil.

Skjoldtegningene er av 11 forskjellige tegnere, bl.a. er det figurer i et skjold av hver av Hallvard Trætteberg og Hans Krag. Selv om figurene i skjoldene er formgitt med sterk stilisering, bygger de på våpen brukt av slektsmedlemmer, bl.a. i segl og ex libris. De nyskapte stiliseringene i boken lar figurene framstå som rene flater og utelater derfor perspektiv, skyggelegging og hjelpestreker. Det har imidlertid vært reist kritikk mot at flere stiliserte levende vesener er gjengitt uten øyne, f.eks. Cappelens og Heyerdahls egne slektsvåpen.

Ved hvert slektsnavn er gjengitt en heraldisk beskrivelse (blasonering) i moderne språk av hele slektsvåpenet, det er omtalt eventuelle varianter av våpenet, slektens stamfar, første bruker av våpenet og kilder til opplysningene i slektsbøker, norske og utenlandske heraldiske bøker, andre bøker, Riksarkivets seglsamlinger og eventuelt opplysninger fra slektsmedlemmer eller andre.

Avsnitt i boken

Segl fra sorenskriver Jacob Aars (død 1807), Norske slektsvåpen side 33.

Boken har egne avsnitt om:

- Heraldikk også i dag

- Slektsvåpen også i Norge

- Den historiske bakgrunnen for norske slektsvåpen, med fargebilder av våpen Galtung, Paus, Løvenskiold, Kirsebom og Flintzholm, bumerker Engelschiøn og Hvistendahl, samt allegorisegl fra slektene Aars og Johnson

- Retten til å ta et slektsvåpen, med foto av våpensegl for Rieber-Mohn

- Praktisk bruk av slektsvåpen med fargebilder av vogndør Wedel-Jarlsberg og ex libris Trygve Lie

- Kommentarer til opplysninger om slektene, med sjablonger for skjold, hjelm, hjelmtegn og hjelmklede, tegnet av Jan Raneke, Sverige

- De 11 tegnerne av skjoldene

- Alfabetisk register til alle våpnenes figurer

- English Summary

Galleri skjoldtegninger

• 

  Bretteville

• 

  Bull (Tønsberg)

• 

  Fleischer

• 

  Krohg

• 

  Ramm

• 

  Skanke

• 

  Aall

Galleri senere fargelagte skjold

• 

  Broch

• 

  Calmeyer

• Dedekam

  Dedekam

• 

  Flood

• 

  Fougner

• 

  Grieg

• 

  von der Lippe

• 

  Løvenskiold

• 

  Munthe

• 

  Nansen

• 

  Toreid-ætten

• 

  Vogt

• 

  Wergeland