Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 13: | Linje 13: | ||
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]] , og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder <ref> D.N.14, nr. 678 </ref> | Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]] , og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder <ref> D.N.14, nr. 678 </ref> | ||
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdtr Splid]], og var gift med henne i 1561 <ref> [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf E.A. | Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdtr Splid]], og var gift med henne i 1561 <ref> [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133] </ref> II. skal han ha vært g.m.[[Margrete Christoffersdtr (Tronds)]] . Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdtr (Staur),og dette ekteskapet er ellers ''ikke'' kildebelagt. Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år, var nemlig Margrete Christoffesdtr(Tronds) g.m. [[Amund Lauritssønn (Dall)]] . <ref> Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997) </ref> At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref> Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e. | ||
Med tanke på de her to etterfølgende ''barn'' etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, ''Bodil'' og ''Margrete'', er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref> | Med tanke på de her to etterfølgende ''barn'' etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, ''Bodil'' og ''Margrete'', er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref> |
Sideversjonen fra 29. sep. 2012 kl. 20:51
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.
Kjent -1525-1560-
Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunge `s fogd i Jemtland [1] , og blir adlet av kongen i 1527 [2] . Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533 [3] . I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn . I juni i 1535, kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen Olav Mogenssønn var på Fosen for å pågripe Nils Lykke [4] . Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535 [5] . Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538 med sveinelønn for årene 1535-1537 [6] . I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng , hvilket viser at han nå som erkebiskopelig tjenestemann tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537, blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre [7] , og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537 [8]
At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans segl som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527 [9]
Etter reformasjonen hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til Bakke [10] , og i 1547 omtales han som forstander til Bakke kloster i Trondheim [11] og er forlent med Bakke kloster i 1548 [12] . I 1555 oppgies han som boende i Trondheim [13] . I 1556 forlenes han på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som 'Syver Svendson sist i verge havde” [14]. I 1558 og i 1559, kalles han til Nervik [15] . Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på Frosta på vegne av lensherren, Evert Bild [16] .
Jørgen Pederssønn (Staur)`s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunder som gården Nervik i Ølen i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, Peder Pederssønn (Staur) , og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder [17]
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med Bodil Pallesdtr Splid, og var gift med henne i 1561 [18] II. skal han ha vært g.m.Margrete Christoffersdtr (Tronds) . Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdtr (Staur),og dette ekteskapet er ellers ikke kildebelagt. Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år, var nemlig Margrete Christoffesdtr(Tronds) g.m. Amund Lauritssønn (Dall) . [19] At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 [20] Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.
Med tanke på de her to etterfølgende barn etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, Bodil og Margrete, er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt [21]
Barn etter Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. : Med Bodil Pallesdtr Splid (?)
1.Henrik Jørgenssønn (Staur) , lagmann i Trondheim, antatt g.m. Adelus Andersdtr Benkestokk . Etterkommere.
Med Margrete Christoffersdtr. (Tronds) (?)
2. Bodil Jørgensdtr , g.m. Hans Jørgenssønn på Onarheim
Referanser
- ↑ D.N.14, nr. 500
- ↑ NRR I, side 12
- ↑ D.N.22, nr. 246
- ↑ D.N.11, nr. 622
- ↑ D.N.11, nr. 624
- ↑ OER, side 68, 69, 115 og 146
- ↑ D.N.12, nr. 571
- ↑ D.N. 22, nr. 391
- ↑ NRR !, side 12
- ↑ D.N.15, nr. 561
- ↑ D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535
- ↑ NRR I, side 104
- ↑ D.N.12, nr. 656
- ↑ NRR I, side 202
- ↑ D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088
- ↑ D.N.1, nr. 1122
- ↑ D.N.14, nr. 678
- ↑ E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133
- ↑ Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997)
- ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a
- ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a
Litteratur
Lars Løberg: ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36 (1997)
E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903.
--J.M.Setsaas 28. sep 2012 kl. 18:37 (CEST)