Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Det skal ikke være apostrof foran genitivsmerke på norsk.)
Linje 3: Linje 3:
Kjent -1525-1560-
Kjent -1525-1560-


Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som [[Vincents Lunge]] `s [[fogd]] i [[Jemtland]] <ref> D.N.14, nr. 500 </ref> , og blir adlet av kongen i 1527 <ref> NRR I, side 12 </ref> . Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes [[kjøgemester]] i 1533 <ref> D.N.22, nr. 246 </ref> . I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos [[erkebiskop]] [[Olav Engelbregtssønn]] . I juni i 1535, kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på [[Fosen]] for å pågripe [[Nils Lykke]] <ref> D.N.11, nr. 622 </ref> . Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535 <ref> D.N.11, nr. 624 </ref> . Jørgen Pederssønn gjenfinnes i [[Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538]] med sveinelønn for årene 1535-1537 <ref> OER, side 68, 69, 115 og 146 </ref> . I året 1536 får han dessuten lønn for egen [[dreng]] , hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537, blir han forlagt i [[slottsloven]] på [[Steinvikholmen slott]] sammen 11 andre <ref> D.N.12, nr. 571 </ref> , og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537 <ref> D.N. 22, nr. 391 </ref>  
Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som [[Vincents Lunge]]s [[fogd]] i [[Jemtland]] <ref> D.N.14, nr. 500 </ref> , og blir adlet av kongen i 1527 <ref>NRR I, side 12</ref> . Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes [[kjøgemester]] i 1533 <ref>D.N.22, nr. 246</ref>. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos [[erkebiskop]] [[Olav Engelbregtssønn]]. I juni i 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på [[Fosen]] for å pågripe [[Nils Lykke]] <ref>D.N.11, nr. 622</ref>. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535 <ref>D.N.11, nr. 624</ref>. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i [[Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538]] med sveinelønn for årene 1535-1537 <ref>OER, side 68, 69, 115 og 146</ref> . I året 1536 får han dessuten lønn for egen [[dreng]] , hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537, blir han forlagt i [[slottsloven]] på [[Steinvikholmen slott]] sammen 11 andre <ref>D.N.12, nr. 571</ref>, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537 <ref>D.N. 22, nr. 391</ref>.


At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans [[segl]] som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527 <ref> NRR !, side 12 </ref>
At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans [[segl]] som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527 <ref>NRR !, side 12</ref>.


Etter [[reformasjonen]] hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til [[Bakke]] <ref> D.N.15, nr. 561 </ref> , og i 1547 omtales han som [[forstander]] til [[Bakke kloster]] i [[Trondheim]] <ref> D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535 </ref> og er forlent med Bakke kloster i 1548 <ref> NRR I, side 104 </ref> . I 1555 oppgies han som boende i Trondheim <ref> D.N.12, nr. 656 </ref> . I 1556 forlenes han  på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som 'Syver Svendson sist i verge havde” <ref> NRR I, side 202 </ref>. I 1558 og i 1559, kalles han til [[Nervik]] <ref> D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088 </ref> . Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på [[Frosta]] på vegne av lensherren, [[Evert Bild]] <ref> D.N.1, nr. 1122 </ref> .
Etter [[reformasjonen]] hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til [[Bakke]] <ref>D.N.15, nr. 561</ref>, og i 1547 omtales han som [[forstander]] til [[Bakke kloster]] i [[Trondheim]] <ref>D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535</ref> og er forlent med Bakke kloster i 1548 <ref>NRR I, side 104</ref>. I 1555 oppgies han som boende i Trondheim <ref>D.N.12, nr. 656</ref> . I 1556 forlenes han  på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde» <ref>NRR I, side 202</ref>. I 1558 og i 1559, kalles han til [[Nervik]] <ref>D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088</ref>. Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på [[Frosta]] på vegne av lensherren, [[Evert Bild]] <ref>D.N.1, nr. 1122</ref>.


Jørgen Pederssønn (Staur)`s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunder som gården [[Nervik i Ølen]] i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.
Jørgen Pederssønn (Staur)s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunder som gården [[Nervik i Ølen]] i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.


Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]] , og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder <ref> D.N.14, nr. 678 </ref>
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]], og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder <ref>D.N.14, nr. 678</ref>


Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdtr Splid]], og var gift med henne i 1561 <ref> [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf  E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133] </ref>  II. skal han ha vært g.m.[[Margrete Christoffersdtr (Tronds)]] . Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdtr (Staur),og dette ekteskapet er ellers ''ikke'' kildebelagt.  Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år, var nemlig Margrete Christoffesdtr(Tronds) g.m. [[Amund Lauritssønn (Dall)]] . <ref> Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997) </ref>  At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref>  Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.  
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdtr Splid]], og var gift med henne i 1561 <ref> [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf  E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133] </ref>  II. skal han ha vært g.m.[[Margrete Christoffersdtr (Tronds)]] . Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdtr (Staur),og dette ekteskapet er ellers ''ikke'' kildebelagt.  Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år, var nemlig Margrete Christoffesdtr(Tronds) g.m. [[Amund Lauritssønn (Dall)]] . <ref> Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997) </ref>  At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 <ref> Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a </ref>  Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.  

Sideversjonen fra 30. sep. 2012 kl. 10:12

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.

Kjent -1525-1560-

Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges fogd i Jemtland [1] , og blir adlet av kongen i 1527 [2] . Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533 [3]. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni i 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen Olav Mogenssønn var på Fosen for å pågripe Nils Lykke [4]. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535 [5]. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538 med sveinelønn for årene 1535-1537 [6] . I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng , hvilket viser at han nå som erkebiskopelig tjenestemann tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537, blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre [7], og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537 [8].

At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans segl som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527 [9].

Etter reformasjonen hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til Bakke [10], og i 1547 omtales han som forstander til Bakke kloster i Trondheim [11] og er forlent med Bakke kloster i 1548 [12]. I 1555 oppgies han som boende i Trondheim [13] . I 1556 forlenes han på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde» [14]. I 1558 og i 1559, kalles han til Nervik [15]. Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på Frosta på vegne av lensherren, Evert Bild [16].

Jørgen Pederssønn (Staur)s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunder som gården Nervik i Ølen i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, Peder Pederssønn (Staur), og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder [17]

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med Bodil Pallesdtr Splid, og var gift med henne i 1561 [18] II. skal han ha vært g.m.Margrete Christoffersdtr (Tronds) . Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdtr (Staur),og dette ekteskapet er ellers ikke kildebelagt. Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år, var nemlig Margrete Christoffesdtr(Tronds) g.m. Amund Lauritssønn (Dall) . [19] At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 [20] Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.

Med tanke på de her to etterfølgende barn etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, Bodil og Margrete, er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt [21]

Barn etter Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. : Med Bodil Pallesdtr Splid (?)

1.Henrik Jørgenssønn (Staur) , lagmann i Trondheim, antatt g.m. Adelus Andersdtr Benkestokk . Etterkommere.


Med Margrete Christoffersdtr. (Tronds) (?)

2. Bodil Jørgensdtr , g.m. Hans Jørgenssønn på Onarheim


Referanser

  1. ↑ D.N.14, nr. 500
  2. ↑ NRR I, side 12
  3. ↑ D.N.22, nr. 246
  4. ↑ D.N.11, nr. 622
  5. ↑ D.N.11, nr. 624
  6. ↑ OER, side 68, 69, 115 og 146
  7. ↑ D.N.12, nr. 571
  8. ↑ D.N. 22, nr. 391
  9. ↑ NRR !, side 12
  10. ↑ D.N.15, nr. 561
  11. ↑ D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535
  12. ↑ NRR I, side 104
  13. ↑ D.N.12, nr. 656
  14. ↑ NRR I, side 202
  15. ↑ D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088
  16. ↑ D.N.1, nr. 1122
  17. ↑ D.N.14, nr. 678
  18. ↑ E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133
  19. ↑ Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997)
  20. ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a
  21. ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a


Litteratur

Lars Løberg: ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36 (1997)

E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903.


--J.M.Setsaas 28. sep 2012 kl. 18:37 (CEST)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Jørgen_Pederssønn_(Staur)_d.e.&oldid=1868»