Cappelen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten: Siste artikkeltilføyelse var lagt inn fra før av.)
Linje 107: Linje 107:
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om JOhan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.  
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.  
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).

Sideversjonen fra 3. jul. 2019 kl. 18:54

Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med slektsvåpenet slik han og brødrene brukte det i segl.[1]

Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien (von) Cappelen som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. [2] Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble fogd i Lier.[3]

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke von i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.[4]

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.[5]

Slektens hovedgrener

Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:

  1. Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
  2. Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). [6]
  3. Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

Eldste sønns gren

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, Løvenskiold, Malling, Michelet, Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.[7]

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.[8]

Grenene fra Skien

Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.[9]

I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.[10]

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.[11]

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).[12]

Grenen fra Drammen og Cappelen Smith

Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.[13]

Grenen fra Holden, Ulefoss

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).[14] Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.[15]

Grenen fra Gjemsø kloster, Skien

Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. [16] Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, Anker, Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, Flood, Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, Løvenskiold, Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og Aall.[17]

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.[18]

Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»

Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).[19] Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, Heftye, Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.[20]

Grenen fra Fossesholm

Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, Løvenskiold, Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. [21]

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.[22]

Slektsvåpen

Skjold i moderne stil fra Norske slektsvåpen (1969) og fargelagt senere.

Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.[23]

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. [24] Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.[25] De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.[26]

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.[27]

Referanser

  1. ↑ Cappelen, NST 1988
  2. ↑ Cappelen, NST 1988
  3. ↑ Norske Slægter 1912, s. 79.
  4. ↑ Cappelen, NST 1988
  5. ↑ Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.
  6. ↑ Cappelen, 2014
  7. ↑ Haugen, 2008
  8. ↑ Haugen, 2008
  9. ↑ Cappelen, NST 1988
  10. ↑ Cappelen, 2014
  11. ↑ Cappelen, 2014
  12. ↑ Haugen, 2008
  13. ↑ Haugen, 2008
  14. ↑ Cappelen, 2014
  15. ↑ Haugen, 2008
  16. ↑ Cappelen, 2014
  17. ↑ Haugen, 2008
  18. ↑ Haugen, 2008
  19. ↑ Cappelen, 2014
  20. ↑ Haugen, 2008
  21. ↑ Haugen, 2008
  22. ↑ Haugen, 2008
  23. ↑ Norske Slægter 1912, s. 80, Skandinavisk Vapenrulla 1965, Norske slektsvåpen 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen Cappelen våpenskjold først i boken og flere seglfotografier.
  24. ↑ Cappelen, NST 1988
  25. ↑ Skandinavisk Vapenrulla 1965 og Norske slektsvåpen 1969
  26. ↑ Cappelen, NST 1996
  27. ↑ Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

Litteratur

Litteratur om slektsvåpenet

  • Vaabenførende Slægter i Danmark, København 1946-52.
  • Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1965.
  • Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», NST bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[1]
  • Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
  • Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», Våpenbrevet nr. 72, august 2005, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2005, side 14-16

Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten

  • Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», NST bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
  • Boyesen, Einar. J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie, Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
  • Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. mai 1964.
  • Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31–33.
  • Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», Ætt og Annet nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
  • Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok), Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, s. 184-185.
  • «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945, Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
  • Hauge, Yngvar. Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
  • Hauge, Yngvar. Ulefos Jernværk 1657-1957, Oslo 1957 (om Holdengrenen).
  • Iuel, A. Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger, Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
  • Malmanger, Magne. August Cappelen, Oslo 1997.
  • Pryser, Thoralf. Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
  • Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
  • Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i Årbok for Ørskog Historielag 2018, Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
  • Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om JOhan von Cappelen (1720–1792) sine born», NST bind 45, s. 259–262.
  • Thommessen, R. August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906.
  • Tveterås, Harald L. I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979, Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
  • Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i Årbok for Ørskog Historielag 2018, Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
  • Østvedt, E. August Cappelens brev, Oslo 1952.
  • Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i Årbok for Ørskog Historielag 2018, Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Cappelen_(slekt)&oldid=31545»