Domkirke

En domkirke er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.

På norsk brukes helst ordet domkirke om slike kirker, men også dom, bispestol, bispesete og katedralkirke er dekkende uttrykk. Ordet katedral kommer fra gresk καθέδρα via latin cathedra, som betyr «trone» eller «stol». Den tidligste bruk av ordet er kjent fra Tarragona i 516, der biskopens kirke omtales som ecclesia cathedralis (kirken der biskopen har sin stol). Stolen eller setet det refereres til har sammenheng med at biskopen hadde en egen stol stående i koret. Dette må sees i sammenheng med at visse kirkelige handlinger bare kan utføres av en biskop i en katedral/domkirke.

Ordet katedral brukes også ofte om store og prestisjefylte kirker, noe som ikke er korrekt. I bispedømmet Roma er det Laterankirken som er pavens katedral, men det pavelige kapellet Peterskirken blir ofte oppfattet som byens hovedkirke.

Opprinnelig ble en katedral betjent av biskopen, men utover i middelalderen vokste de andre oppgavene biskopene måtte ta seg av, og ansvaret måtte overlates til andre. De liturgiske tjenester i katedralen ble derfor mer og mer overlatt til prester. Der det var mange prester involvert ble disse ofte skilt ut i et kapittel (eller domkapittel), med egne plikter og rettigheter (kanniker eller domkapitularer).

Domkirker og katedraler i Norge

I Den norske kirke omtales katedraler oftest som «domkirker», selv om også ordet katedral er i bruk. Presten som har hovedansvaret ved en domkirke kalles «domprost».

• Nidarosdomen
• Oslo domkirke
• St. Olav domkirke (Oslo)
• Kristiansand domkirke
• Bergen domkirke
• Fredrikstad domkirke
• Hamar domkirke
• Molde domkirke
• Tromsø domkirke
• Stavanger domkirke
• Bodø domkirke
• Tønsberg domkirke

I Den romerskkatolske kirke omtales domkirker oftest som katedraler, selv om ordet «domkirker» også er i bruk, bl.a. i Skandinavia. I Norge finnes følgende romerskkatolske domkirker:

• St. Olav domkirke (Oslo)
• St. Olav domkirke (Trondheim)
• Vår Frue domkirke (Tromsø)