Lars Løberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 78: Linje 78:
* «Selvsagt er røtter medfødt», debattinnlegg, ''[[Genealogen]]'' 2/2006, s. 17.
* «Selvsagt er røtter medfødt», debattinnlegg, ''[[Genealogen]]'' 2/2006, s. 17.
* «Hestbøætta», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 40 (2006), s. 267–306.
* «Hestbøætta», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 40 (2006), s. 267–306.
* «NADRA – Pakistans folkeregister er verdensledende på IT», ''[[Genealogen]]'' 2/2007, s. 19.
* «NADRA – Pakistans folkeregister er verdensledende på IT», ''[[Genealogen]]'' 2/2007, s. 19–20.
* «Blant norskafrikanere», ''[[Genealogen]]'' 1/2008, s. 32–33.
* «Blant norskafrikanere», ''[[Genealogen]]'' 1/2008, s. 32–33.
* «Fagseminar i middelaldergenealogi 5. januar 2008», ''[[Genealogen]]'' 1/2008,  s. 67–68.
* «Fagseminar i middelaldergenealogi 5. januar 2008», ''[[Genealogen]]'' 1/2008,  s. 67–68.

Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:57

Portrett av historikeren og diplomaten Lars Løberg.
Den Kongelige Norske Fortjenstorden (Ridder 1. klasse, herrer).
Omslaget til En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000.

Lars Løberg, f. Trysil 27. mars 1960, er en norsk historiker, slektsforsker og diplomat. Han har graden cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1986 med hovedfag i historie, der temaet for hovedoppgaven var En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet. Løberg har blant annet vært vit.ass. ved Norsk Lokalhistorisk Institutt (1986) og faglærer i historie ved Høyskolen i Volda (2008–10).[1] Løberg, som har vært ansatt i Utenriksdepartementet siden 1987, var i perioden 2009–2013 ambassaderåd ved den norske OSSE-delegasjonen i Wien, fra 2013 til 2021 seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, blant annet som fagdirektør i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll.[2], fra 2021 ambassaderåd ved Norges ambassade i Warszawa.[3]

Løberg har vært styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening og var dets formann fra 1999 til 2007. Han var også styremedlem i DIS-Norge 2000–2001[4] og medlem av Advisory Council for Vesterheim Genealogical Center. Løberg er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og har skrevet en rekke bøker og artikler innen politisk historie og genealogi.[5] I 2011 vant han DIS-Norges artikkelkonkurranse med temaet «Hadde George Washington norske aner?».[6]

Løberg ble 2. oktober 2017 av HM Kongen utnevnt til ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste.[7]

Bibliografi

Omslaget til Eidsvollsmennene – Hvem var de?, 2014, der Lars Løberg bidro med 4 artikler.
Forsiden til Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre av Lars Løberg.
  • Stednavn i Trysil annex, særoppgave i norsk fra Elverum gymnas, 1979.
  • «Navnet Trysil», Årbok for Trysil, 1979, s. 52–56.
  • «Hvor lå gården Trysil?», Årbok for Trysil, 1980, s. 26–32.
  • «Overgangen fra fangst til jordbruk i Trysil», Årbok for Trysil, 1981, s. 46–51.
  • Optegnelse paa folketallet i Tryssild sogn under Hedemarkens amt, saaledes som det befandtes at være den 1ste febr. 1801, tilligemed forklaringer om enhver persons stand, embede og næringsvei, m.v. (bearbeidet av Lars Løberg), Bergen: Universitetet. Historisk institutt, 1982.
  • «Fordelingen av Kalips-godset», NST 28 (1982), s. 384–94.
  • «Nødsårene i Trysil 1838–39», Årbok for Trysil, 1982, s. 66–72.
  • Hedmark høyre 1883–1983, Hamar, 1983.
  • En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1986.
  • «Bidrag til lokal historie 1907–1985. Bibliografi over hovedfags- og magistergradsavhandlinger med lokal- og regionalhistorisk ramme» (sammen med Anna Tranberg), i serien Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt, bind 17, Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. 1987. ISBN 8290176287.
  • «Trysil før formannskapslovene», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 7–11.
  • «Kommunen i forrige århundre», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 12–44.
  • «Okkupasjonstiden», Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988, s. 80–88.
  • «Ikke ett, men to Kalips-gods» (sammen med Tor Weidling), NST 32 (1989), s. 89–121.
  • «Fra konge på Suderøyene til bonde i Valdres?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 3/1991, s. 210.
  • «Østerdøler til Idre og Särna», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 3/1993, s. -.
  • «Norske konger og vikinger – hører de hjemme på din stamtavle?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 3/1993, s. 186 (sammen med Herman Nettum?).
  • Kirkebøker for Trysil 1730–1801, Edina, Minnesota, USA 1993 (sammen med Leif Wien Jensen).
  • «3. generasjons hekseprosess i Åmot?», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 1/1994, s. -.
  • «Finnes det kongsblod på Landaasen?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 1/1994, s. 5.
  • «Adelsslekten på Semeleng i Valdres», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 2/1994, s. 115.
  • «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting» (sammen med Anders Bjønnes, Tore H. Vigerust og Tor Weidling, NST 34 (1994), s. 164–202.
  • «Bispetradisjonen – en epilog?», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/1995, s. 276.
  • «Eldre Trysilslekter – et minefelt», Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag 4/1996, s. 11–12.
  • «En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner», NST 36 (1997), s. 143–157.
  • «Nye biter i et gammelt puslespill – Om kalipsinnløsere i Solør og slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile», NST 36 (1998), s. 193–210.
  • «Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997)» (sammen med Tor Weidling), NST 36 (1998), s. 230–232.
  • «Norsk adel, hadde vi det?», Genealogen 2/1998, s. 29–32.
  • «Jogrim Audunssons slekt», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/1998, s. 261.
  • «Benkestokkenes tap av adelskapet», i Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999, Adelsprosjektets skrifter 3, 1999, s. 89–98.
  • «Nytt lys over vår historie», Trysil – Før og Nå, 1999, s. 8–34.
  • «Glem Torstein mita! En kildekritisk undersøkelse av baron-ætta på Talgje og dens eventuelle forbindelse med adelsætta på Aga i Ullensvang», NST 37 (2000), s. 155–170.
  • «Gaute Håkonsson og retten til Talgje. Svar til Halvard Bjørkvik», NST 37 (2000), s. 276–281.
  • «Audun Thorsen. «Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet»», NST (2000), s. 286–287.
  • «Ad rekonstruksjon av familieforhold», Tjukke Slekta 2, 2000, s. 9–10.
  • «Flittige bønder i Trysil på 1700-tallet», Trysil – Før og Nå, 2000, s. 34–37.
  • «Adel og bonde. Bruksendringer, økonomisk vekst og nye klasseskiller», Årbok (Romerike historielag), 2001, s. 155–167.
  • «Debatt: Gjensdig styrerepresentasjon til alles beste», Genealogen 1/2001, s. 10–.
  • «Jakten på Carl Johan Ahlstedt», Genealogen, nr. 1, 2001, s. 20–22.
  • «Norsk genealogi i det 21. århundre», NST 38 (2001 [2002]), s. 129–135.
  • «Svenska släktsforskardagar i Borås», Genealogen 2/2001, s. 12.
  • «Våre røtter. Melding av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter. Revidert utgave. Oslo: Cappelen, 2001», Genealogen 2/2001, s. 52–53.
  • «Dronning Margrethe IIs forslægt – også de hidtil mindre kende slægtslinier», av Lauritsen, Kristian, Slægten, 2000, bokanmeldelse i Genealogen 2/2001, s. 54–55.
  • «NSFs uttalele av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende NOU 2001:1 Lov om personnavn», sammen med Anders Bjønnes, Genealogen nr. 2, 2001, s. 58–60.
  • «Slektsgransking med dataveiledning», bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit Haakenstad. Slektsgranskning med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok, Oslo: Orion forlag, 2001, i Genealogen 1/2002, s. 59–60.
  • «Leif Thingsruds foredrag 'Slektshistoriske kilder i kommunale arkiv'», Genealogen 2/2002, s. 21.
  • «Tryslinger i Holstein?», Trysil – Før og Nå, 2002, s. 22–28.
  • «Årets begivenhet i slektsforskerkretser» [om samlokaliseringen av NSF og DIS-Norge i Ullevålsveien], Genealogen 1/2013, s. 5–7.
  • «Evas sju døtre – en fortelling om våre genetiske formødre», Genealogen 2/2003, s. 10–11.
  • «Jon Gunnar Arntzens foredrag: Borgerlige Bohemer?», Genealogen 2/2003, s. 50–51.
  • «En sørgelig skjebne...», Genealogen 2/2003, s. 54.
  • «Claus Mortensen Borch og efterkommere samt indgifte slægter de Albertin, Bartholin, de Brinch-Seidelin, Eichel, Fabritius-Tengnage, Hauch, Rosenvinge, Sadolin, de Schouboe, Leth, Falenkam, Nerenst m.fl.» (av Hertzum-Larsen, Holger/Borch, Claus Mortensen), bokanmeldelse, Genealogen 2/2003, s. 57.
  • «Årets begivenhet i slektsforskerkretser», Genealogen 1/2003, s. 5–7.
  • «Torstein Skjeldulvsson og hans nærmeste slekt», NST 39 (2003), s. 3–21.
  • «På sporet», bokanmeldelse av Strømøy, Tore. På Sporet, Oslo: Gyldendal forlag, 2003, i Genealogen 1/2004, s. 56.
  • «Om Åsa Ulvsdotter og Elinættas mødrene opphav», NST 39 (2004), s. 317–325.
  • «Folkmängden på finnskogarne», bokanmeldelse av Myhrvold, Jan/Persson, Niclas. C-A- Gottlunds Folkmängden på finnskogarne fra 1823, Høgskolen i Hedmark, Elverum: Oppdragsrapport nr. 3, 2004, i Genealogen 2/2004, s. 61–62.
  • «Anebok med stor spennvidde», bokanmeldelse av Holden, Finn. Slektshistorie for Tor og Elise Holte fra Drangedal, Oslo: Baneforlaget, 2004, i Genealogen 1/2005, s. 69–71.
  • «Lærebok for begynnere», bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit. Slektsgranskning med dataveiledning, revidert utgave, Oslo: Orion Forlag, 2004, i Genealogen 1/2005, s. 72–73.
  • «Nettverksbygging og krongodskjøp», i Haug, Eldbjørg (red.). Utstein kloster, Stiftelsen Utstein kloster, 2005, s. 343–383.
  • «Skiftematematikk med forviklinger. Generaltollforvalter Johan Garmann og Madame Karen Frimans skifte», Genealogen 2/2005, s. 33–35.
  • «En heraldisk kvinnehistorie», Genealogen 2/2005, s. 43–44.
  • «Norskere enn nordmenn», bokanmeldelse av Lovoll, Odd S. Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie, Drammen: Forlaget Vett & Viten, i Genealogen 2/2005, s. 60–61.
  • «Husmannsvesenet på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Foredrag for slektsforskerdagen i Oslo 29. oktober 2005», Genealogen 1/2006, s. 13–21.
  • «Sølvskatten 1816 for Trysil», Tjukke Slekta 1/2006, s. 8–11.
  • «Selvsagt er røtter medfødt», debattinnlegg, Genealogen 2/2006, s. 17.
  • «Hestbøætta», NST 40 (2006), s. 267–306.
  • «NADRA – Pakistans folkeregister er verdensledende på IT», Genealogen 2/2007, s. 19–20.
  • «Blant norskafrikanere», Genealogen 1/2008, s. 32–33.
  • «Fagseminar i middelaldergenealogi 5. januar 2008», Genealogen 1/2008, s. 67–68.
  • «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», Genealogen 2/2008, s. 37.
  • «For lite Bodø-glimt?», bokanmeldelse av Per A. Jakhelln mfl.s «Slekten Jakhelln - Glimt av en historie», Genealogen 1/2009: s. 53–55.
  • «Tilsvar til «Adelsprosjektet. Fra orden til kaos?»», Genealogen 2/2009, s. 35.
  • «Forvekslinger og feil om bureiserne på Rømoen», Tjukke Slekta 3/2009, s. 8–12.
  • «Mer dill om Dall», Genealogen 1/2010: s. 17-.
  • «Asdalrøtter: Fru Johannes opphav – en uløselig gåte», Genealogen 2/2010, s. 34-.
  • «Når tåkelegging blir genealogisk metode», Genealogen 2/2010: 42-44.
  • «Hadde George Washington norske aner?», Slekt og Data 2/2011, s. 20–29.
  • «Adelsætlinger i Valdres», Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift 4/2011, s. 262.
  • «Gamle Trysilslekter del I», Tjukke Slekta nr. 2–3/2012, s. ---.
  • «Metodeproblem i norske bondeslekter» (sammen med Ronny Rismyhr Haugen), Genealogen 1/2013, s. 39–43 (også publisert i Tjukke Slekta 1/2013, s. -).
  • «39. Claus Bendeke», «40. Andreas Kiønig», «41. Ole Olsen Evenstad» og «110. Just Ely» i Bjønnes, Anders (red.). Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 102–107 og 244–245. ISBN 9788299842822.
  • Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200–1571, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk Forlag, 2014. ISBN 9788299842853.
  • «Genealogi og Akademia», debattartikkel om Astrid Marie Mellem Johnsen: Bjarkøy-ættas etterkommere ca. 1250–1605 – Arv, eiendomsoverføring og ekteskap, masteroppgave i historie ved UiT mai 2014, NST, 44 (2015), s. 145–150.
  • «Marriage as a Political Tool for Reconciliation – Continuity and Change in the Norwegian Aristocracy after the Death of King Magnus Erlingsson (1184)», in Lihaug, Elin Galtung (ed.). Genealogica & Heralidica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Influence sur la généalogie et l'héraldique des événements majeurs d l'histoire d'une nation, Proceedings of the XXXXst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences. Actes du XXXIe Congrès international des sciences généalogique et héraldique. Oslo 2014, Oslo: Slektshistorisk forlag, 2015, s. 253–264. ISBN 9788293397045.
  • «Slik tolker du et skifte», Slekt og Data nr. 3, 2016, s. 22–23.
  • «De første bureiserne i Gløtvolgrenda», Tjukke Slekta nr. 2–3, 2016, s. 14–26.
  • «Om vergemål i slektsforskning – to grupper Persdøtre i Trysil. Familiekonstruksjon via skifteopplysninger», Tjukke Slekta nr. 2–3, 2017, s. 5–13.
  • «Riksløven – maktens symbol», Mynt & Historie nr. 3, 2017, s. 8–11.
  • «Sagaen om Håkon Ivarsson», bokanmeldelse, Genealogen 1/2018, s. 44–46.
  • «Riksløven – maktens symbol», Våpenbrevet, nr. 105, mars 2019, s. 14–18 (republisert fra Mynt & Historie nr. 3, 2017 nevnt over).
  • «Jakten på Olav Tryggvason», bokanmeldelse av Øystein Mortens bok med samme tittel, Oslo: Vigmostad & Bjørke AS, 2019, i Genealogen nr. 1, 2020, s. 59–60.
  • «Uforglemmelige søster – ei minnebok», bokanmeldelse av Roar Vingelsgaards bok med samme tittel, Trysil: Mira, 2019, i Genealogen nr. 1, 2020, s. 60–61.
  • «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», NST, bind 46, 2020, s. 119–153.
  • «Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021», NST, bind 46, 2021, s. 338 (sammen med Anders Bjønnes og Tor Weidling).
  • «Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021», Tjukke Slekta nr. 1, 2021, s. 5–32.
  • «Fantes det Benkestokker i Hordaland?» (sammen med Johan Marius Setsaas), i Genealogen nr. 1, 2022, s. 23–30.
  • «Benkestokker i hytt og gevær» (sammen med Johan Marius Setsaas), i Genealogen nr. 2, 2022, s. 33–41.
  • «Odd Handegård klarte det», bokanmeldelse av Odd Handegårds bok Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170–1650. Appendix om innvandringen til Norden etter siste istid, Tromsø: Vale Forlag, 2022, i Genealogen nr. 2, 2022, s. 49–50.
  • «Hvem var Ola Olsen Østerdalen?», Tjukke Slekta nr. 1, 2022 (utgitt mars 2023), s. 16–23.

Referanser

  1. Jf. forfatteromtalen i Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk forlag, 2014, s. 274.
  2. Depkatalog, sist besøkt 7. januar 2015.
  3. Linkedin.com. Lars Løberg,s ist besøkt 18. mai 2023.
  4. Tidligere styrer i DIS-Norge (DIS-Norges nettside, sist besøkt 13. januar 2015).
  5. Jf. forfatteromtalen i Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk forlag, 2014, s. 274.
  6. Elvebakken, Sigbjørn. «Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus 8. januar 2014: Husmannsvesenet på 1600-, 1700- og 1800-tallet», DIS Oslo/Akershus' nettside 12. januar 2014. Artikkelen er publisert i Slekt og Data 2/2011, s. 20–29. Se også artikkelen/intervjuet «Konkurransen om George Washingtons norske aner» i Slekt og Data 2/2011, s. 18–19.
  7. «Utnevnelser til Fortjenstorden», Kongehuset.no 22. november 2017.

Litteratur

  • Dahl, Finn. «Lars Løberg – født 27.03.1960», i Tore H. Vigerust (red.), Anders Bjønnes og Tor Weidling. En Røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000, Oslo: kane.benkestokk.teiste Forlag, 2000, s. 3–4. ISBN 8291870047.
  • Gustavsen, Are S. «Lars Løberg om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», Genealogen nr. 2, 2007, s. 15–18.
  • Rønning, Aina Johnsen. «Konkurransen om George Washingtons norske aner», Slekt og Data 2/2011, s. 18–19.

Eksterne lenker