Nicolas Berghs våpenbok

Tittelside i våpenboken

Nicolas Berghs våpenbok er et tegnet manuskript fra 1700-tallet. Våpenboken befinner seg nå i Telemark museum etter at den tidligere ble oppbevart hos familien Aall på Ulefoss hovedgård.

Innhold

Våpenboken inneholder våpenskjold fra aner og slektninger til lagmannen Nicolas Bergh (født 1664, død ca. 1725). Han var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue.

Våpenboken er datert Moss 16. september 1712, og Nicolas Bergh skriver på en førsteside at den inneholder «Mine Forfædris og Paarørendis Waabener». En del av de eldste opplysningene i manuskriptet skal skrive seg fra hans farmors far, «decanus capituli» Claus Berg (f. 1546 i København og d. 1614 i Oslo), som var far til Barbara Clausdatter Berg. Hun var gift med Hans Andersen (Wincke) (død 1625). Deres sønn, Claus Hansen Bergh (død 1707), brukte morens slektsnavn og var far til Nicolas Bergh. Noen tilføyelser i våpenboken er gjort av kammerherre Hans Aall (død 1863), idet våpenboken ble arvet i familien Aall, Ulefoss, gjennom Nicolas Berghs datter Benedicta Henrica (1714–1748). Hun var gift med Niels Aall den eldre (1702–1784), Porsgrunn. De var oldeforeldre til Hans Aall.

Dansken Rostgaard tok en avskrift av våpenboken i en kortere versjon fra Claus Berg, og den er trykt i Danske Magazin, 1. bind, København 1745, side 23 flg. Boksamleren Carl Deichman. tok en avskrift av Nicolaus Berghs versjon og det eksisterer også andre kopier av våpentegningene i boken.

Slektsforskeren S.H. Finne-Grønn var skeptisk til opplysningene i våpenboken, og han karakteriserte Nicolas Bergh som «den i heraldik og genealogi høist upaalidelige lagmand».

Nicolas Berghs våpenbok inneholder både slektsopptegnelser og en rekke tegninger med fargelagte våpenskjold. Våpenskjoldene er til dels tegnet inn i nokså like former for skjold, hjelm og hjelmklede. Tegnerens navn er ukjent, men en del av formgivningen har et nokså profesjonelt preg.

Våpenboken gir ikke opplysninger om hvilke kilder som er benyttet for å fastslå våpnene. Det er ukjent hvor mye som er basert på muntlige overleveringer i Claus eller Nicolas Berghs tid, fra 1500- eller 1600-tallet, og hvor mye som kan ha nedskrevne, malte eller andre kilder. Viktige deler av våpenboken er trykt med kommentarer i Haagen Krog Steffens monumentale bok Slægten Aall, Kristiania 1908, side 76–117. Enkelte av våpenbokens opplysninger er imidlertid diskutable og direkte tvilsomme. Det synes som våpenboken ikke er blitt gransket som helhet, etter Steffens' bok, og våpenboken kan reise mange spørsmål.

Slektsvåpen Bergh i våpenboken

Slekter og våpen

Blant bokens slektsnavn med våpenskjold er (i bokens rekkefølge): Bergh (tre berg), Grott (to stubber), Karen Lauridtzdatter (fisk over skrådeling), Bagge (linnorm), Theiste (en teistefugl på et berg i tre strenger laget med bølgesnitt), Rytter (sparre over blomst), Wincke (sparre mellom stjerner og rose), Handingman (et sverd på to stubber), Trane (trane), Bugge (bukk), Aall (linnorm innenfor en skjoldbord), Rustung (Christoffer Trondsens slekt) (skråbjelke eikenøtter), Schacke (hummerklør), Cold (trollansikt), Kruckow-ætten (enhjørning fra øverste av to bjelker), Kamp (oksehode og tre hender), Skanke (ben lagt på deling), Adelsteen (opprett løve med sverd), Stygge (skrådeling), Haars (bjelke mellom tre liljer), Frydach (tre skiver) og Benkestokk (kløvd, lilje, skrådeling). Det var Hans Aall som fikk tegnet inn også slekten Aalls våpenskjold omgitt av valgspråket som er brukt i slekten.

Gamle fargelagte kopier av våpentegningene er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted Heraldikk.

Litteratur

• Steffens, Haagen Krog. Slægten Aall, Christiania 1908.
• Finne-Grønn, S.H. «Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af «Lagmand Berghs Vaabenbog. Oplysninger om slegten Wincke»», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind II, Christiania 1920, s. 16–34.
• Finne-Grønn, S.H. «Lidt om slegten Kold (Cold)», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo 1926, s. 250–256.