Berggren (fra Sandefjord) (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Slekten '''Berggren''' (''Berggreen'')<ref>Ifølge Fagerli: 1986, s. 75, fotnote 2 varierer stavemåten | Slekten '''Berggren''' (''Berggreen'')<ref>Ifølge Fagerli: 1986, s. 75, fotnote 2 varierer stavemåten av slektsnavnet blant de nåværende medlemmene. I Sverige brukes kun formen Berggren, og denne var mest vanlig for de første generasjonene i Norge.</ref> i Sandefjord kan spores tilbake til matros ''Johan Johansen Berggren'', f. Karlskoga, Örebro len i 1776 eller 1777 og død i Sandefjord 3. november 1836.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-301 Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, s. 708-709, nr. 79].</ref> Berggren var først gift 1797 med ''Stina Lisa Hellström'' (1766–?), dernest på Tjøme 1813 med ''Anne Olsdatter'' (1786–1869).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038120001318 Folketellingen 1865].</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-240 Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1869, s. 221, nr. 149].</ref> Det er registrert 2 barn i første ekteskap og 7 i det andre.<ref>Den korte fremstillingen bygger på Fagerli, Torkel. "Berggren-slekten fra Sandefjord", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 31 (1986), s. 71–75. Fagerli påpeker en del feil i Knut Hougens fremstilling.</ref> | ||
Blant etterkommerne teller brødrene Gustaf Adolf og Einar Berggren, som drev fiskehandel i Sandefjord. Etterslekten til Einar driver eller eier fiskemottak, utsalg og restaurant den dag i dag.<ref>Nettsiden til [http://www.brodreneberggren.no#history/ Brødrene Berggren], avsnittet «Historie» (sist besøkt 5. september 2015.</ref> | Blant etterkommerne teller brødrene Gustaf Adolf og Einar Berggren, som drev fiskehandel i Sandefjord. Etterslekten til Einar driver eller eier fiskemottak, utsalg og restaurant den dag i dag.<ref>Nettsiden til [http://www.brodreneberggren.no#history/ Brødrene Berggren], avsnittet «Historie» (sist besøkt 5. september 2015.</ref> | ||
Sideversjonen fra 5. sep. 2015 kl. 10:12
Slekten Berggren (Berggreen)[1] i Sandefjord kan spores tilbake til matros Johan Johansen Berggren, f. Karlskoga, Örebro len i 1776 eller 1777 og død i Sandefjord 3. november 1836.[2] Berggren var først gift 1797 med Stina Lisa Hellström (1766–?), dernest på Tjøme 1813 med Anne Olsdatter (1786–1869).[3],[4] Det er registrert 2 barn i første ekteskap og 7 i det andre.[5]
Blant etterkommerne teller brødrene Gustaf Adolf og Einar Berggren, som drev fiskehandel i Sandefjord. Etterslekten til Einar driver eller eier fiskemottak, utsalg og restaurant den dag i dag.[6]
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #25135 Birthe Marie Berggren og Johannes Clausen, Sandefjord, Rygge, Moss (tema opprettet 23. oktober 2004 i Digitalarkivets tidligere brukerforum).
- #198048 Carl And Berggren gifter seg i sandefjord 1842: hvor er han født? (tema opprettet 19. august 2015 i Digitalarkivets brukerforum).
Referanser
- ↑ Ifølge Fagerli: 1986, s. 75, fotnote 2 varierer stavemåten av slektsnavnet blant de nåværende medlemmene. I Sverige brukes kun formen Berggren, og denne var mest vanlig for de første generasjonene i Norge.
- ↑ Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, s. 708-709, nr. 79.
- ↑ Folketellingen 1865.
- ↑ Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1869, s. 221, nr. 149.
- ↑ Den korte fremstillingen bygger på Fagerli, Torkel. "Berggren-slekten fra Sandefjord", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 31 (1986), s. 71–75. Fagerli påpeker en del feil i Knut Hougens fremstilling.
- ↑ Nettsiden til Brødrene Berggren, avsnittet «Historie» (sist besøkt 5. september 2015.
Litteratur
- Fagerli, Torkel. «Berggren-slekten fra Sandefjord», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 31 (1986), s. 71–75.
- Hougen, Knut. Sandefjords historie, bind 2, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1932, s. 586–88.