SNP: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Single Nucleotide Polymorphism''' (no. enbasepolymorfi) forkortet S.N.P. eller i alminnelig bruk SNP (ut. Snipp). Vårt DNA er bygget opp av omkring 3 milliarder basepar, som består ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Single Nucleotide Polymorphism''' (no. enbasepolymorfi) forkortet S.N.P. eller i alminnelig bruk SNP (ut. Snipp). Vårt DNA er bygget opp av omkring 3 milliarder basepar, som består av adenin-thymin (A-T), guanin-cytosin (G-C). Disse har samme plassering i DNa-kromosomet hos de aller fleste mennesker. Men omtrent 1/1000 av baseparene, ser vi at varierer hos oss mennesker, denne variasjonen der plasseringen ikke er den amme kalles på engelsk for SNP-mutasjon.<ref>Karin Bojs og Peter Sjölund: ''Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene'', s. 213.</ref>  
'''Single Nucleotide Polymorphism''' (no. enkeltbasesubstitusjon) forkortet S.N.P. eller i alminnelig bruk SNP (ut. Snipp). Vårt DNA er bygget opp av omkring 3 milliarder basepar, som består av adenin-thymin (A-T), guanin-cytosin (G-C). Disse har samme plassering i DNa-kromosomet hos de aller fleste mennesker. Men omtrent 1/1000 av baseparene, ser vi at varierer hos oss mennesker, denne variasjonen der plasseringen ikke er den amme kalles på engelsk for SNP-mutasjon.<ref>Karin Bojs og Peter Sjölund: ''Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene'', s. 213.</ref>  


==Navnsetting==
==Navnsetting==
Linje 10: Linje 10:


==Litteratur==
==Litteratur==
**Bojs, Karin og Peter Sjölund: ''Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene'', Albert Bonniers Förlag, 2016.
*Bojs, Karin og Peter Sjölund: ''Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene'', Albert Bonniers Förlag, 2016.
 
==Eksterne lenker==
*Wikipedia (sv.): [https://sv.wikipedia.org/wiki/Enbaspolymorfi Enbaspolymorfi]


[[Kategori: Faguttrykk innen genetisk genealogi]]
[[Kategori: Faguttrykk innen genetisk genealogi]]

Sideversjonen fra 11. feb. 2017 kl. 16:13

Single Nucleotide Polymorphism (no. enkeltbasesubstitusjon) forkortet S.N.P. eller i alminnelig bruk SNP (ut. Snipp). Vårt DNA er bygget opp av omkring 3 milliarder basepar, som består av adenin-thymin (A-T), guanin-cytosin (G-C). Disse har samme plassering i DNa-kromosomet hos de aller fleste mennesker. Men omtrent 1/1000 av baseparene, ser vi at varierer hos oss mennesker, denne variasjonen der plasseringen ikke er den amme kalles på engelsk for SNP-mutasjon.[1]

Navnsetting

SNPene blir navnsatt av laboratoriene som identifiserer dem, bokstavkoden står for laboratoriet, mens de får fortløpende nummer etter når de er identifisert. Eksempel: SNPen som vi finner på posisjonsnummer 15022707 (hg19)[2] er identifisert som mutasjonen alle i haplogruppen I1 har, hos de som ikke har denne mutasjonen er det basen cytosin som sitter, men hos I1 er denne byttet ut med thymin. Denne SNP-mutasjonen ble identifisert av Peter Underhill, Ph.D. of Stanford University som bruker bokstaven M som sin identifikasjon, dermed fikk SNPen navnet M253 etter han. [3]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Karin Bojs og Peter Sjölund: Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene, s. 213.
  2. ISOGG: Ybrowse
  3. Wikipedia: I-M253

Litteratur

  • Bojs, Karin og Peter Sjölund: Svenskarna och deras fäder de senaste 11000 årene, Albert Bonniers Förlag, 2016.

Eksterne lenker