Aall (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:
   
   
==Litteratur==
==Litteratur==
* W. [[Lassen]]: ''Norske Stamtavler'' I, Kristiania 1868.
* W. [[Lassen]]: ''Norske Stamtavler'' I, Kristiania 1868. Jf. [https://media.digitalarkivet.no/sa20110412680162 Lassens samlinger] (Digitalarkivet).
* [[Haagen Krog Steffens]]: ''Slægten Aall'', Kristiania 1908, med Tillæg I av 1927.
* [[Haagen Krog Steffens]]: ''Slægten Aall'', Kristiania 1908, med Tillæg I av 1927.
* Cato Aall og S. H. Finne-Grønn: Manuskript.
* Cato Aall og S. H. Finne-Grønn: Manuskript.

Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 18:20

Aalls slektsvåpen i Nicolas Berghs våpenbok ca. 1830. Foto: Telemark Museum.
Slektsvåpenets skjold i moderne stil, hentet fra Norske slektsvåpen (1969).

Slekten Aalls tidligst kjente stamfar, Søren Nielsen, eide jordegods i Aal sogn, Ribe i Jylland som i 1534 ble inndratt under Kronen. Han var far til Villads Sørensen som fikk sønnen Niels Villadsen, og disse to etterfulgte sin far og farfar som festebønder på krongården til ca. 1650. Niels Villadsen var far til borger i København Niels Aall (ca. 1633–1707). Hans sønn, Jacob Aall (1667–1717), bosatte seg i London og fikk sønnen Niels Aall (1702–1784) som kom til Porsgrunn i 1714. Han ble stamfar for den norske slekten Aall.[1],[2]

Slektsoversikt

Slektsvåpen

Allerede innvandreren Niels Aall hadde segl med slektsvåpenet som er brukt av hans etterkommere, bl.a. av eidsvollsmannen Jørgen Aall i segl på Grunnloven av 17. mai 1814. Våpenet er tatt fra den engelske slekten Hall of Northall, antakelig på grunn av tilfeldig navnelikhet.

Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Skjoldet rødt med en gull linnorm og i en blå bord vekselvis åtte liljer og åtte gående løver, alle gull. Hjelmtegnet er en kront gullplettet svart linnorm med et gullskjeftet sølvsverd i høyre klo. I tilknytning til våpenet er brukt valgspråket Opes industria parit (Flid skaper rikdom).

Legater

  • 7. mars 1914: «Stadfæstelse – meddelt av Kirkedepartementet – paa det av amtmand Hans Jørgen Christian Aall og hustru Mariane Aall, født Møller, ved testamente av 27 november 1890 oprettede legat til bedste for værdige trængende i Gjerpens prestegjeld og Porsgrund og paa de under 26 januar 1914 utfærdigede statutter for dette legat.»[3]

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 1.
  2. Norsk Slektskalender 1951, s. 1.
  3. Norsk Lovtidende, 2den avdeling, 1914, s. 102.

Litteratur

  • W. Lassen: Norske Stamtavler I, Kristiania 1868. Jf. Lassens samlinger (Digitalarkivet).
  • Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908, med Tillæg I av 1927.
  • Cato Aall og S. H. Finne-Grønn: Manuskript.
  • Norske Slægter 1912, s. 1–6.
  • Norsk Slektskalender 1951, s. 1–15.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen , Oslo 1969, 2. opplag 1976
  • Hans Cappelen: "Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 35 (1996), med avbildninger av våpenskjold og segl. Se også: [1]
  • Anders Bjønnes m. fl (redaktører): "Eidsvollsmennene – Hvem var de?" Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografier av eidsvollsmennene, portretter, nærmeste slekt, aner, omtale av og bilder av seglene deres på Grunnloven 17. mai 1814
  • Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, med omtale av boliger og eiendommer med tilknytning til de enkelte eidsvollsmennene
  • Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med Jørgen Aalls våpensegl avbildet på side 458