Norske slektsvåpen (bok): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 11: Linje 11:
Slektsvåpnene som kom med i boken er valgt ut fra at «våpnet er brukt første gang for minst 100 år siden. Slektene har spilt en viss rolle i norsk samfunnsliv i tre eller flere generasjoner. Medlemmer av slektene lever i dag.» Disse kriteriene er nærmere omtalt på bokens side 45-47. Slektsvåpnene er i alfabetisk rekkefølge etter slektsnavn.
Slektsvåpnene som kom med i boken er valgt ut fra at «våpnet er brukt første gang for minst 100 år siden. Slektene har spilt en viss rolle i norsk samfunnsliv i tre eller flere generasjoner. Medlemmer av slektene lever i dag.» Disse kriteriene er nærmere omtalt på bokens side 45-47. Slektsvåpnene er i alfabetisk rekkefølge etter slektsnavn.


Boken har vært kritisert for at utvalget av slekter er for snevert, at ikke alle slektsvåpen som fyller kriteriene er kommet med, og at skjoldtegningene er for strengt stiliserte i moderne, heraldisk flatestil.<ref> Anmeldelser i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'' bind 2(1969), side 481-482 (Sven Tito Achen), ''Farmand'' nr 43/1969, side 31-32 (Otto Sverdrup Engelschiøn) og ''Ostdeutsche Familienkunde'', nr 4/1969 side 253 (Christopher von Warnstedt) </ref>.
Boken har vært kritisert for at utvalget av slekter er for snevert, at ikke alle slektsvåpen som fyller kriteriene er kommet med, og at skjoldtegningene er for strengt stiliserte i moderne, heraldisk flatestil.<ref>Anmeldelser i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'' bind 2 (1969), s. 4814&ndash;82 (Sven Tito Achen), ''Farmand'' nr. 43/1969, s. 31&ndash;32 (Otto Sverdrup Engelschiøn) og ''Ostdeutsche Familienkunde'', nr. 4/1969 side 253 (Christopher von Warnstedt).</ref>


Ved hver slekt er bare gjengitt våpenets skjold og ikke hele det "komplette våpen" med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Som veiledende eksempler er det gjengitt skjold med hjelm som har flettet vulst, hjelmtegn og hjelmklede, på bokens side 46. Disse fire sjablongene er tegnet av den kjente svenske heraldikeren Jan Raneke. I en av sjablongene er det hjelm med to ørnevinger som eksempel på hjelmtegn, mens en annen av sjablongene har to vesselhorn som eksempel. To av sjablongene har hjelmer med bøyler i synsspalten, mens de to andre har smal synsspalte uten bøyler, såkalt "lukket hjelm".  
Ved hver slekt er bare gjengitt våpenets skjold og ikke hele det "komplette våpen" med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Som veiledende eksempler er det gjengitt skjold med hjelm som har flettet vulst, hjelmtegn og hjelmklede, på bokens side 46. Disse fire sjablongene er tegnet av den kjente svenske heraldikeren Jan Raneke. I en av sjablongene er det hjelm med to ørnevinger som eksempel på hjelmtegn, mens en annen av sjablongene har to vesselhorn som eksempel. To av sjablongene har hjelmer med bøyler i synsspalten, mens de to andre har smal synsspalte uten bøyler, såkalt "lukket hjelm".  


Tegningene av skjoldene i boken er utført av 11 forskjellige tegnere, bl.a. har [[Hallvard Trætteberg]] og [[Hans Krag]] tegnet figurer i et skjold hver. Selv om figurene i skjoldene er formgitt med sterk stilisering, bygger de på våpen brukt av slektsmedlemmer, bl.a. i [[segl]] og ex libris. De nyskapte stiliseringene i boken lar figurene framstå som rene flater og utelater derfor - stort sett - perspektiv, skyggelegging og hjelpestreker. Det har imidlertid vært reist kritikk mot dette, bl.a. mot at flere av de stiliserte levende vesenene er gjengitt uten øyne, f.eks. Cappelens og Heyerdahls egne slektsvåpen.  
Tegningene av skjoldene i boken er utført av 11 forskjellige tegnere, bl.a. har [[Hallvard Trætteberg]] og [[Hans Krag]] tegnet figurer i et skjold hver. Selv om figurene i skjoldene er formgitt med sterk stilisering, bygger de på våpen brukt av slektsmedlemmer, bl.a. i [[segl]] og [[ekslibris]]. De nyskapte stiliseringene i boken lar figurene framstå som rene flater og utelater derfor &ndash; stort sett &ndash; perspektiv, skyggelegging og hjelpestreker. Det har imidlertid vært reist kritikk mot dette, bl.a. mot at flere av de stiliserte levende vesenene er gjengitt uten øyne, f.eks. [[Cappelen (slekt)|Cappelens]] og Heyerdahls egne slektsvåpen.  


Ved hvert slektsnavn er gjengitt en heraldisk beskrivelse ([[blasonering]]) i moderne språk av hele slektsvåpenet, det er omtalt eventuelle varianter av våpenet, slektens stamfar, første bruker av våpenet og kilder til opplysningene i slektsbøker, norske og utenlandske heraldiske bøker, andre bøker, Riksarkivets seglsamlinger og eventuelt opplysninger fra slektsmedlemmer eller andre.
Ved hvert slektsnavn er gjengitt en heraldisk beskrivelse ([[blasonering]]) i moderne språk av hele slektsvåpenet, det er omtalt eventuelle varianter av våpenet, slektens stamfar, første bruker av våpenet og kilder til opplysningene i slektsbøker, norske og utenlandske heraldiske bøker, andre bøker, Riksarkivets seglsamlinger og eventuelt opplysninger fra slektsmedlemmer eller andre.

Sideversjonen fra 6. okt. 2018 kl. 17:31

Bokpermen designet av Hermann Bongard
Didrik Heyerdahls våpen tegnet av Jan Raneke i 1968 for Norske slektsvåpen side 18
Eksempel på omtale: Vibes slektsvåpen på side 220.

Norske slektsvåpen er en bok skrevet av Hans Cappelen og utgitt i Oslo 1969 med 2. opplag i 1976. Boken har 277 sider og inneholder beskrivelser og svart/hvite skjoldtegninger av 364 slektsvåpen samt seks fargebilder. Den er innbundet i skinnimitasjon med gulltrykk, designet av Hermann Bongard.

Boken er utgitt av Den Norske Våpenring ved Didrik Rye Heyerdahl. Det var han som tok initiativet til å få trykt boken, med utgangspunkt i en samling kartotekkort med opplysninger innsamlet gjennom flere år av Hans Cappelen. Alle opplysningene ble så gjennomgått, kontrollert og utvidet under arbeidet med boken. Dette arbeidet og opplegget for boken ble gjort etter drøftelser med heraldisk kyndige personer, bl.a. Hans Krag, Herman L. Løvenskiold, Jørgen Mathiesen og C.S. Schilbred.

Boken er for lengst utsolgt fra utgiver. Hans Cappelen har tillatt og medvirket til at noen utvalgte, spesielle skjoldtegninger fra boken er gjengitt på slektshistoriewiki, til dels med senere fargelegging. Enkelte av skjoldtegningene er senere blitt brukt i artikler, bl.a. i "Slektsvåpen i vår tid", Hvem Hva Hvor 1972, Oslo 1971.

Våpen og opplysninger for slektene

Slektsvåpnene som kom med i boken er valgt ut fra at «våpnet er brukt første gang for minst 100 år siden. Slektene har spilt en viss rolle i norsk samfunnsliv i tre eller flere generasjoner. Medlemmer av slektene lever i dag.» Disse kriteriene er nærmere omtalt på bokens side 45-47. Slektsvåpnene er i alfabetisk rekkefølge etter slektsnavn.

Boken har vært kritisert for at utvalget av slekter er for snevert, at ikke alle slektsvåpen som fyller kriteriene er kommet med, og at skjoldtegningene er for strengt stiliserte i moderne, heraldisk flatestil.[1]

Ved hver slekt er bare gjengitt våpenets skjold og ikke hele det "komplette våpen" med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Som veiledende eksempler er det gjengitt skjold med hjelm som har flettet vulst, hjelmtegn og hjelmklede, på bokens side 46. Disse fire sjablongene er tegnet av den kjente svenske heraldikeren Jan Raneke. I en av sjablongene er det hjelm med to ørnevinger som eksempel på hjelmtegn, mens en annen av sjablongene har to vesselhorn som eksempel. To av sjablongene har hjelmer med bøyler i synsspalten, mens de to andre har smal synsspalte uten bøyler, såkalt "lukket hjelm".

Tegningene av skjoldene i boken er utført av 11 forskjellige tegnere, bl.a. har Hallvard Trætteberg og Hans Krag tegnet figurer i et skjold hver. Selv om figurene i skjoldene er formgitt med sterk stilisering, bygger de på våpen brukt av slektsmedlemmer, bl.a. i segl og ekslibris. De nyskapte stiliseringene i boken lar figurene framstå som rene flater og utelater derfor – stort sett – perspektiv, skyggelegging og hjelpestreker. Det har imidlertid vært reist kritikk mot dette, bl.a. mot at flere av de stiliserte levende vesenene er gjengitt uten øyne, f.eks. Cappelens og Heyerdahls egne slektsvåpen.

Ved hvert slektsnavn er gjengitt en heraldisk beskrivelse (blasonering) i moderne språk av hele slektsvåpenet, det er omtalt eventuelle varianter av våpenet, slektens stamfar, første bruker av våpenet og kilder til opplysningene i slektsbøker, norske og utenlandske heraldiske bøker, andre bøker, Riksarkivets seglsamlinger og eventuelt opplysninger fra slektsmedlemmer eller andre.

Avsnitt i boken

Segl fra sorenskriver Jacob Aars (død 1807), Norske slektsvåpen side 33.

Boken har egne avsnitt om:

- Heraldikk også i dag

- Slektsvåpen også i Norge

- Den historiske bakgrunnen for norske slektsvåpen, med fargebilder av våpen Galtung, Paus, Løvenskiold, Kirsebom og Flintzholm, bumerker Engelschiøn og Hvistendahl, samt allegorisegl fra slektene Aars og Johnson

- Retten til å ta et slektsvåpen, med foto av våpensegl for Rieber-Mohn

- Praktisk bruk av slektsvåpen med fargebilder av vogndør Wedel-Jarlsberg og ex libris Trygve Lie

- Kommentarer til opplysninger om slektene, med sjablonger for skjold, hjelm, hjelmtegn og hjelmklede, tegnet av Jan Raneke, Sverige

- De 11 tegnerne av skjoldene

- Alfabetisk register til alle våpnenes figurer

- English Summary

Galleri skjoldtegninger

Galleri senere fargelagte skjold

Referanser

  1. Anmeldelser i Heraldisk Tidsskrift bind 2 (1969), s. 4814–82 (Sven Tito Achen), Farmand nr. 43/1969, s. 31–32 (Otto Sverdrup Engelschiøn) og Ostdeutsche Familienkunde, nr. 4/1969 side 253 (Christopher von Warnstedt).