Slektshistoriewiki:Slektshistorie

En del av slekten Cappelen: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen med familie ca. 1860–1865.

Foto: Ukjent/Oslo Bymuseum.

Slektshistorie er en av de mest sentrale og populære kategoriene på Slektshistoriewiki. Denne artikkelen gir en kort innføring i hva en slektsartikkel skal inneholde og hvordan den skal bygges opp (mal).

Norske slekter er så langt (2018) den kategorien med flest artikler. Målet med en slektsartikkel er å gi en kort innføring i en bestemt slekt og gi henvisninger til litteratur og andre sentrale kilder slik at den som forsker på slekten lett kan komme seg videre i eget arbeid. Slektshistoriewiki skal i utgangspunktet ikke være et sted der man publiserer original forskning (se Wikipedia om dette), men er ment å uttrykke forskningsstatus om det enkelte emnet. Men man kan gjerne bygge videre på og korrigere tidligere publiserte arbeider. Det er tilstrekkelig å bruke bøker (sekundærlitteratur) som kilde for artikkelen, men man bør da være bevisst på bokens eller bøkenes kvalitet og at den uttrykker forskningsstatus for slekten. Hvis man underveis i artikkelen korrigerer litteratur om slekten, skal man alltid henvise til primærkilder.

Utforming

Hvordan opprette en artikkel

Se hjelpesiden Lag en ny artikkel.

Navngivning av slektsartikler

For å opprette en slektsartikkel er man selvsagt avhengig av å vite hva man skal kalle den. En mer generell innføring vil komme på hjelpesiden Navngiving av artikler.

Det første man kan gjøre er å se hvordan slektsartikkelnavnene standardiseres, så derfor man bør ta en titt på kategorien Norske slekter. Kortversjonen er at man legger inn ("slekt") bak slektsnavnet for å kunne skille temaet fra andre artikler som omhandler samme navn. Ås kan jo være både et gårdsnavn, et stedsnavn, et kommunenavn og et slektsnavn. Ellers:

• 1. Hvis det bare finnes én slekt med navnet, skriver man:

Eksempelsen (slekt)

• 2. Hvis slekten Eksempelsen har en gren som har tatt slektsnavnet gjennom et kognatisk ledd, kan man henvise til grenene som Eksempelsen I og Eksempelsen II i samme artikkel. Dersom artiklene blir for omfattende kan man dele dem opp i to artikler. Da velger man følgende navn:

Eksempelsen I (slekt)

Eksempelsen II (slekt)

• 3. Hvis det finnes flere slekter med samme navn, men uten kjent forbindelse, vil det være mer naturlig å legge til hvor slekten stammer fra. For eksempel:

Eksempelsen (fra Tjølling) (slekt)

Eksempelsen (fra Råde) (slekt)

• 4. Hvis det finnes flere slekter av samme navn fra samme sted (det vil jo være mange slektsnavn med utgangspunkt i et patronym), så kan man for eksempel forsøke seg på følgende:

Eksempelsen (Edgar Eksempelsen (1884–1970), Tjølling (slekt)

Eksempelsen (Alfred Eksempelsen (1799–1854), Tjølling (slekt)

• 5. Hvis man velger å skrive om en etterslekt snarere enn en agnatisk slekt, er dette en måte å løse det på:

Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen 1770–1842 fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)

• 6. Ta kontakt med wikiadministrasjonen hvis du er i tvil, eller still spørsmål og/eller luft ditt forslag til slektsartikkelnavn i wikiforumet.

Innledning

En artikkel om en slekt bør innledes med slektens navn og ev. alternative navneformer og hvor og fra hvem slekten stammer fra. Slektens hovednavn (mest brukte navn) skal alltid utheves. Eksempler:

Slekten Ferner stammer fra forretningsmannen Ferner Jacobsen (f. Årøysund, Nøtterøy 20. juni 1885, d. Frogner, Oslo 7. juli 1964) og Ragnhild Olsen (f. Rekevik, Tromøy [Arendal] 16. juni 1889, d. Oslo 23. desember 1966).

Slekten Aschehoug har sitt navn etter gården Askehaug i Nordby, anneks til Aas i Follo, og nedstammer fra Jacob Nielsen Smebøl.

Slekten Dorg stammer fra Josef Johannes Nilsen (1919–2006), som 26. august 1957 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Dorg.

Se kategorien Norske slekter for flere eksempler.

Det er mange måter å utforme resten av slektsdelen på. Hvis det er snakk om en større slekt, kan man for eksempel gjøre rede for slektens hovedlinjer og/eller gi en kort biografisk fremstilling av stamfaren eller av de mest kjente medlemmene av slekten. En annen løsning kan være å liste opp alle i den første generasjonen. Man kan for eksempel også vise til navnestatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Det viktigste er å gjøre rede for forskningsstatus for slekten. Hvis det er motstridende informasjon/teorier om en slekt bør de også kort gjøres rede for. Man kan også lage et eget avsnitt med beskrivelse av den viktigste artikkelen (i tillegg til den generelle opplistingen under avsnittet «Litteratur»), men det bør gjøres i en nøytral form (uten personlige preferanser) og med henvisninger til hva for eksempel forfattere, anmeldere etc. har skrevet om litteraturen. Denne litteraturbeskrivelsen bør være kort og kan ev. utvides i en egen artikkel om boken.

Hvordan du deler opp hoveddelen av slektsartikkelen bestemmes av hvor lang artikkelen er. Men selv om skribenten (brukeren) står relativt fritt, så må vi forsøke en mest mulig enhetlig utforming som mulig. Oversikt over anbefalte og pålagte avsnitt finner du her.

Henvisning til diskusjonsfora

Det er mange fora hvor slekter og medlemmer av slekter diskuteres. Her man leseren finne mye verdifull informasjon, så hvorfor ikke henvise til diskusjonstrådene i et eget avsnitt (standardiseres med overskriften «Diskusjonsfora, nyhetsgrupper»)? Se hjelpesidens avsnitt Avsnitt som anbefales for nærmere utforming.

Ta ellers en titt på slektsartiklene som ligger i Slektshistoriewiki i dag og la deg inspirere!

Kildehenvisninger i løpende tekst

Uansett størrelse på artikkelen så skal alle opplysninger ha henvisning og enkelt kunne etterprøves. Fotnoteteksten skal legges inn umiddelbart etter opplysningen, ev. ved setningens eller avsnittets slutt hvis hele setningen eller avsnittet bygger på samme kilde (men alltid etter og ikke før kolon, komma eller punktum). Se eksempler på koding av henvisning (referanser) her.

Litteraturhenvisninger

Hvilke avsnitt som alltid skal med i en slektsartikkel (gjelder også alle artikkelkategorier) gjøres rede for på ovennevnte hjelpeside. Ettersom Slektshistoriewiki først og fremst skal være et referansebibliotek, kan vi ikke understreke hvor viktig avsnittet «Litteratur» er. Mens henvisningene i artikkelen skal fortelle hvor opplysningene er hentet fra, skal litteraturavsnittet oppliste den viktigste og beste litteraturen om slekten, ikke nødvendigvis bare litteraturen som er brukt som kilde for artikkelen. For eksempler på litteraturopplistinger, se artiklene om Cappelen, Glastrup og Glücksburg.

Avsnittet «Eksterne lenker»

Gode nettsider eller databaser som omhandler slekten kan opplistes under avsnittet «Eksterne lenker».

Koding

Wikikoding er en enkel form for html. De fleste av kodene du finner på Wikipedia vil også være anvendbar i Slektshistoriewiki. I tillegg til å se på Wikipedias hjelpesider, for eksempel siden om redigering er den enkleste løsningen å se på andre artikler i Slektshistoriewiki (trykk på redigeringsknappen og du vil se kodene som er brukt) og følge disse.

Kategorisering

Nederst på siden legger du inn hvilken kategori artikkelen naturlig hører inn under. De fleste slektsartiklene omhandler norske slekter, så dette bør legges inn først:

[[Kategori:Norske slekter]]

Hvis slekten opprinnelig stammer fra utlandet, for eksempel Nederland, og fortsatt har kjente slektsgrener der, kan det også være lært å legge inn kategori for dette:

[[Kategori:Nederlandske slekter]]

Det er tilstrekkelig at slektsartikkelen har en norsk kobling. Man kan for eksempel skrive om fyrsteslekten Waldeck-Pyrmont så lenge man forteller om slektsforbindelsen til det norske kongehuset, eller noe mer allment som en fransk slekt med et inngift norsk medlem. Den norske koblingen må utgjøre en sentral del av artikkelen. For den franske slekten sier kategorien seg selv, for den tyske fyrsteslekten angir man både

[[Kategori:Tyske slekter]]

og

[[Kategori:Fyrsteslekter]]

Er slekten adelig og/eller våpenførende, legger man også inn kategorier for dette:

[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Språk

For nærmere informasjon om språk, se egen hjelpeside om dette.

Du får hjelp!

Husk at det er lov å prøve og feile. Administrasjonen vil følge med, rettlede og korrigere hvis nødvendig. Ta kontakt hvis du lurer på noe, enten per e-post eller ved å stille spørsmål på artikkelens disusjonsside.

Andre elementer

En artikkel skal som nevnt deles inn i avsnitt. Noen avsnitt er valgfrie, andre pålagte. Du finner en generell innføring i oppbygging av artikler her.

Illustrasjoner

Portrett av Ferner Jacobsen (1885–1964), ca. 1930.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Bymuseum.

Vi ønsker at alle artikler (ordforklaringer og lignende unntatt) skal illustreres, særlig artikler av et visst omfang, blant annet for å lette teksten og for å gjøre artikkelen mer innbydende. Før du leser videre bør du først besøke hjelpesiden Om bruk av bilder og andre illustrasjoner. Her får du en kort innføring i hvilke opplysnnger som må legges inn når grafikken skal lastes opp, kategoriseringer og lenke for nærmere informasjon om opphavsrett. Den skal respekteres! Hvis du ønsker å laste opp grafikk som du selv ikke er opphavsperson til, må du kunne dokumentere at du har fått tillatelse til å bruke bildet eller gi påkrevde opplysninger hvis du bruker bilder med fri lisens fra for eksempel Wikimedia Commons, Oslobilder.no mfl.

Opplasting av grafikk (fotografier, tegninger, kart osv.) finner du her.

Etter opplastingen kan du gå til en illustrert slektsartikkel for å se hvordan man koder slik at bildet kan bli synlig i artikkelen. Et par eksempler:

[[Bilde:Ferner Jacobsen portrett ca 1930.jpg|thumb|200px|Portrett av Ferner Jacobsen (1885–1964), ca. 1930. {{byline| Anders Beer Wilse/[http://oslobilder.no/OMU/OB.F06074a Oslo Bymuseum].}}]]

Dette vil bli gjengitt som bildet til høyre.

Det er mange måter å gjengi illustrasjoner på. Ettersom dette er godt forklart på Wikipedias sider anbefaler vi at du går dit når du har behov for mer spesialisert koding.

Eksempler på slektsartikler, avgrensning

Slektsartikler kan være korte eller lange. Det viktigste er å gi en kort presentasjon av slekten og gi litteraturhenvisninger. Men noen slekter er selvsagt større enn andre og kan derfor påkreve en litt større presentasjon. Alle artiklene på Slektshistoriewiki kan utvides og forbedres!

Det vanligste er å avgrense en artikkel til en slekts agnatiske linje og som i hovedsak bruker samme slektsnavn. Men det er fritt frem til å presentere en etterslekt også, som det finnes gode eksempler på nedenfor.

Hvis artikkelen blir for lang, kan den bli tung å lese, det blir lett å miste oversikten og lagringen når du oppdaterer kan ta lang tid. Da kan det være en fordel å dele opp slektsartikkelen i underartikler, som med Ingvaldsen-slekten nevnt nedenfor.

Korte artikler

• Ameln (slekt)
• Angrimslekta (Angrim Vetlesen (ca. 1629–1708)) (fra Tønsberg) (etterslekt)
• Leifsen (fra Skoger) (slekt)

Mellomstore artikler

• Cappelen (slekt)
• Gording (fra Sandefjord) (slekt)

Lange artikler

• Ferner (fra Nøtterøy) (slekt)
• Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen 1770–1842 fra Lunner, Hadeland) (etterslekt) (med tilhørende undersider).
• Jonsen (Brynild Jonsen) (fra Revieret i Christiania og Grisebu på Nesodden) (etterslekt)

Se også

• Slektshistoriewiki:Generell oppbygging av artikler.