Mine slektninger. Konsangvinitetstavle (bok): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Norske slektsbøker|Halbo ]] | [[Kategori:Norske slektsbøker|Halbo]] | ||
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Halbo]] | |||
Siste sideversjon per 6. sep. 2021 kl. 17:43
| Tittel | Mine slektninger. Konsangvinitetstavle | ||
| Forfatter(e) | Halbo, Sverre | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1987 | ||
| Sideantall | 165 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Jurist og slektshistoriker Sverre M. Halbo (1899–1991)[1] ga ut Mine slektninger. Konsangvinitetstavle[2] i Oslo 1987.
En konsangvinitetstavle er det samme som en samblodstavle. Den gir oversikt over alle man er i slekt med. Forfatteren tok utgangspunkt i 7 brødre Halbo fra Blaker og nevnte deres barn, barnebarn og oldebarn. Deretter kom brødrenes besteforeldrene med samtlige etterkommere, og så alle oldeforeldrene. Slektsmedlemmer kan enkelt finne sitt slektskap til fjernere slektninger. Boken er grei og oversiktlig med et omfattende personregister. Den inneholder oversiktstavler og en sirkelformet anetavle som viser hvordan alle slektsforbindelsene hører sammen.
Halbos system ble fordelaktig omtalt i en artikkel av Kai Albertsen i Personalhistorisk Tidsskrift 1979, s.14.[3]
Omtaler og anmeldelser
Formann i NSF Per Seland anmeldte Mine slektninger. Konsangvinitetstavle i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1989–90[4]
«Alle genealoger støter før eller senere på uttrykket konsangvinitetstavle, men få av oss har noen gang sett en slik. Cato Krag-Rønne nevner begrepet så vidt i sin bok «Ættegransking» (Oslo, 1943)[5] og har på side 34 skjematisk satt opp en slik. Der ser den såpass komplisert ut at de fleste nok har vegret seg mot å ta fatt på en slik.
Konsangvinitet betyr egentlig «med samme blod» eller bedre «blodsslektskap». Mens en anetavle viser probandens forfedre og en efterslektstavle viser slektskapet mellom dem som har en felles stamfar et stykke bakover i tiden, vil en konsangvinitetstavle kunne gi en oversikt over alle dem man er i slekt med. Innenfor rimelighetens grenser. Så vidt man vet har det aldri tidligere vært trykt noen konsangvinitetstavle i Norge. Og i andre land har disse hovedsagelig vært reservert fyrste-slekter hvor det vanligvis vil være noe enklere å få satt dem opp.
Konsangvinitetstavlen tar også sitt utgangspunkt i probanden selv, men samtidig med at den går bakover i tiden som en anetavle går den også fremover og nevner alle forfedrenes efterkommere. Dette betyr at man i et slikt slektsregister først lister opp alle besteforeldrenes efterkommere, derefter alle ætlingene efter oldeforeldrene, tippoldeforeldrene og videre bakover og derefter fremover igjen. Her kan man nesten holde på så lenge man vil. Selv om man bare går bakover til ens tipp-tipp-oldeforeldre og forsøker å få med alle disses efterkommere vil man fort finne ut at dette blir et formidabelt arbeide. Men det er nettopp noe slikt Sverre Halbo nu har prestert å gjennomføre.
Tidligere har Halbo utgitt «Toreid-ætten fra Romerike» (1943)[6] og «Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo» (1963). Også i hans siste bok tar han utgangspunkt i de 7 brødrene Halbo og nevner først deres barn, barnebarn og oldebarn. Derefter kommer så brødrene Halbos besteforeldres samtlige efterkommere osv. Resultatet er blitt en bok på 167 sider, greit og oversiktlig satt opp. En sirkelformet anetavle bidrar også til å lette forståelsen.
For slekten selv må denne boken være et blinkskudd. Her kan man lett slå opp og finne ut hvem som er ens tremenninger, firemenninger, femmenninger m.v. Men også for andre er den uhyre interessant. Som man vil forstå vil et slikt arbeide være enormt tidkrevende, og for enkelte av de fjernere slektsgreners vedkommende har forfatteren ikke alltid klart å komme i kontakt med alle slektninger. Dette er da også bemerket i forordet.
Som toppen på kransekaken har Halbo også laget et navneregister over samtlige personer som er nevnt i boken. Innenfor mange fag heter det ofte i bokomtaler at «denne boken burde finnes i etthvert bibliotek» innen faget. Hva Halbos konsangvinitetstavle angår vil jeg gå så langt som å si at alle genealogisk interesserte burde lese den og helst også ha den i sin bokhylle. Da vil boken komme til å anspore oss alle, og hvem av oss ville ikke ønske nettopp å ha et slikt slektsregister hvor man på et øyeblikk kan finne frem til slektskapet mellom en selv og fjernere slektninger? Med tiden vil nok dette føre til at flere følger i Halbos fotspor.»
Referanser
- ↑ Sverre Matheson Halbo (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Halbo, Sverre M. Mine slektninger. Konsangvinitetstavle, Oslo, 1987.
- ↑ Albertsen, Kai. «Opstillingsprincipper og personnummerering i konsangvinitetstavler», Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1979, s. 9–15.
- ↑ Seland, Per: «Konsangvinitetstavlen», NST, bind 32, 1989–90, s. 192–93.
- ↑ Krag-Rønne, Cato. Ættegransking. Momenter til en første orientering. Oslo, 1943.
- ↑ Halbo, Sverre M. Toreid-Linjen og Sagen-Linjen – ætten fra Romerike, Oslo, Jacob Dybwads forlag, 1945.
Litteratur
- (1987). Mine slektninger. Konsangvinitetstavle. Oslo – 165 s.
- (1963). Våre forfedre. Anetavle for 7 brødrene Halbo. Oslo – 101 bl.