Navnerett: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 155: Linje 155:
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)  
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)  
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64&ndash;68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side &ndash; to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven osv.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1965 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv.  [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64&ndash;68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side &ndash; to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv.  [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Se søk i [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,%22Almanakk%20for%20%C3%A5ret%20efter%20Kristi%20f%C3%B8dsel%22&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&offset=0 Oria]. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''. Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk_for_Norge Wikipedia], bokmål, om dette.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)

Sideversjonen fra 23. mar. 2023 kl. 21:10

NOU 2001:1 Lov om personnavn.
Foto: Regjeringen.

Dette er en oversikt over norsk regelverk og litteratur m.m. om navnerett. Noen utvalgte lands navnelovgivning er også tatt med.

Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.

Navneloven 2002

Forarbeider

Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000

Endringslover til navneloven av 2002

Rundskriv

Annet

Navneloven av 1964

Endringslover til navneloven 1964

Rundskriv

Annet

Navneloven av 1923

Forarbeider

Endringslover til navneloven av 1923

Annet

Andre rettskilder

Andre lands navnelovgivning

Danmark

Navnelov 2005

Forarbeider

Lov om personnavne 1981

Annet

Grønland

Finland

Namnlagen 2017

Namnlagen 1985

Annet

Forente Kongedømme

Island

Nederland

Sverige

Namnlag 2016

Namnlag 1982

  • Namnlag (lag 1982:670) (Notisum.se)

Annet

Tyskland

Litteratur

Oversikten inneholder først og fremst lenker til digitaliserte bøker om norsk navnerett, navnebøker etc., men man kan også henvise til litteratur som ikke er fritt tilgjengelig i Nettbiblioteket og andre nettsteder. Litteratur om [debatt om] navnestandardisering og -skrivemåter er foreløpig unntatt.

Navnerett, navnelovgivning

Personnavn. Navnebøker

Referanser

  1. ↑ Proposisjonen ble ikke behandlet i 1962–1963, jf. Innst.O.nr.138 (1962–1963).
  2. ↑ Se loven del VII, som endret namnelova § 7, § 8, § 9, § 9a og § 16.
  3. ↑ Norsk Lovtidend 1981 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Loven endret § 2, § 7, § 10, § 14 og § 18.
  4. ↑ Norsk Lovtidend 1979 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Se ellers Besl.O.nr.75 (1978–1979). Loven endret store deler av loven: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 24, § 25, § 26 og § 27. I tillegg ble § 9a tilføyd og § 11, § 12 og § 13 ble opphevet.
  5. ↑ Se loven del III pkt. 89, som endret namnelova § 19 og § 21.
  6. ↑ Se loven del X, som endret namnelova § 12 andre ledd.
  7. ↑ Se loven del IV, som endret namnelova § 14, § 16 annet ledd, § 19 og § 26.
  8. ↑ Under behandlingen av lovforslaget innstitle Justiskomiteen at loven ikke skulle tas under behandling av årets [1902] odelsting på grunn av komiteens arbeide med andre store lovsaker, jf. Innst.O.nr.70 (1901–1902).
  9. ↑ Wikiredaksjonen går ikke god for bruken av «lappisk» uten i en historisk kontekst. Det var nå en gang slik boktittelen lød i 1933.
  10. ↑ Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927 ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side – to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede (Dag T. Hoelseth) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide, mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv. Almanakk for Norge og Almanakk for Noreg. Se søk i Oria. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt Norsk almanakk. Se Wikipedia, bokmål, om dette.

Se også

Eksterne lenker (andre nettleksikon m.m.)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Navnerett&oldid=38291»