Portal:Kirkeåret/Bevegelige høytider: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den …)
 
(Språkvask)
Linje 1: Linje 1:
Det som styrer de [[Bevegelige merkedager|bevegelige helligdagene]] er påsketidspunktet. [[Påske]]dag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den har blitt utregnet noe forskjellig i ulike land, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen [[Ole Rømer]]) å følge de astronomiske tidspunktene for [[vårjevndøgn]] og fullmåne i perioden 1700-1776, framfor å følge liturgisk påske som blir utregnet etter en bestemt formel, [[P%C3%A5skeformelen|«påskeformelen»]]. (Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.)
Det som styrer de [[Bevegelige merkedager|bevegelige helligdagene]] er '''påsketidspunktet'''. [[Påske]]dag er løselig definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Se nærmere definisjon i artikkelen om [[P%C3%A5skeformelen|«påskeformelen»]]. Påsketidspunktet har blitt utregnet på ulike måter, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen [[Ole Rømer]]) å gå bort fra påskeformelen og i stedet følge de astronomiske tidspunktene for [[vårjevndøgn]] og fullmåne i perioden 1700-1776. Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.


*''Septuagesima'': 2. søndag før fastelavn.
*''Septuagesima'': 2. søndag før fastelavn.

Sideversjonen fra 27. feb. 2013 kl. 11:40

Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er løselig definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Se nærmere definisjon i artikkelen om «påskeformelen». Påsketidspunktet har blitt utregnet på ulike måter, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) å gå bort fra påskeformelen og i stedet følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne i perioden 1700-1776. Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.

  • Septuagesima: 2. søndag før fastelavn.
  • Sexagesima: Søndag før fastelavn.
  • Quinquagesima, Dominica Esto mihi: Fastelavnssøndag.
  • Dominica Invocavit: 1. søndag i fasten.
  • Dominica Reminiscere: 2. søndag i fasten.
  • Dominica Oculi: 3. søndag i fasten.
  • Dominica Lætare: 4. søndag i fasten.
  • Dominica Judica: 5. søndag i fasten.
  • Dominica Palmarum: Palmesøndag.
  • Dies Viridium, Coena: Skjærtorsdag.
  • Dies Parasceves, Dies Soter: Langfredag.
  • 1ma Pascat: Første påskedag.
  • 2nda Pascat: Annen påskedag.
  • 3tia Pascat: Tredje Påskedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
  • Dominica Quasimodogenesis: 1. søndag etter påske.
  • Dominica Misericordia: 2. søndag etter påske.
  • Dominica Jubilate (Omnis Terra): 3. søndag etter påske.
  • Bods- og bededag: 4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske. Innført ved forordning av 27. mars 1686. Helligdagen var spesiell for Norge og Danmark.
  • Dominica Cantate: 4. søndag etter påske.
  • Dominica Rogate: 5. søndag etter påske.
  • Festum Ascensio Christi: Kristi Himmelfart, 2. torsdag før pinse.
  • Dominica Exaudi: 6. søndag etter påske.
  • Pentecost: Pinsedagen.
  • 2nda Pentecost: 2. pinsedag.
  • 3tia Pentecost: Tredje Pinsedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
  • Festum Trinitatis, Trefoldighetsdagen: Søndag etter pinse.

Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. Idag teller man søndager etter pinse.

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Portal:Kirkeåret/Bevegelige_høytider&oldid=4354»