Kronprins

Kronprins er tittelen som tradisjonelt brukes av eldste sønn til den regjerende konge.

Frem til den norske grunnloven ble endret 29. mai 1990 for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 om kongelige titler slik:

	Nærmeste Tronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.^[1]

Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014:

	Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.^[2]

På nynorsk:

	Kongen gjev føresegner om titlar for dei som har arverett til krona.^[3]

Endringen medfører at tittelen må gis ved særskilt vedtak, noe som ble gjort for Haakon i 1991 etter at Harald ble konge.

Norges kronprinser fra 1905

↑ 4. november 1814-versjonen § 34 lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket», inkludert § 34, slik at «Thronarving» ble til «Tronarving», «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser», «Døttre» ble til «Døtre» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 25. april 1903) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.
↑ Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (gjeldende versjon) (Lovdata.no).
↑ Kongeriket Noregs grunnlov § 34 (gjeldande versjon)] (Lovdata.no).